Norske huldre-eventyr og folkesagn

212
iffe at fbæleS i Sneen eller af be oberfiggenbe 9)?aS=
fer, for at femme fra fyøeranbre og paa ftcvz igjen:
(5n fyabbe faaet en $uffert i Sfjøbet, en anben et ^>ar
3)amer, (Sn tar falbcn paa £>ooebet inb i en £atteæffe,
en anben robebe i en 9?iftetine meb jobberne, otftnof
en ufyelbig ^Stilling, men for 33ørnene aabnebe ben en
fmileube ttbftgt til ^3anbefager cg SBaffelfe. £octo*
ren, fem paa ©runb af fin 3»er og 3ntere$fe for
ben éebft tjørefitnft, fyacbe bemeftret fig $ubffen8 Sæbe
og forretning, fyaobe i 23eftppe(fen flupbet tømmene
og labet £eftene løbe. Xa. fyan nu opbagebe, at in*
gen bar fommen til Sfabe, begbnbte fyan, formobentlig
for at aflebe £>bmcerffomfyeben fra fyané egen baarlige
JDpførfel forn ^ubff, at ffjænbe og bruge Sftunb paa
fyele Setffabet ecer al benne (&t&i og $oalm for On=
genting.
„$an -3 tffe fomme op fra fyberanbre?" ubbrøb
fyan. Jjkt laber jo til, at Søfterfengen i (Sneen flet
tffe er ubehagelig! 3eg bilbe blot ønf!e, jeg funbe
ffaffe jer en ftørre Snefan til £o&ebpube og Ober*
bbne. le cg ffrige baabe Junger og spjerter ub af
jer, før 3 fomme op, og bet fan 3 gjøre meb SKaifon,
for -3 fe jo ub forn Spøgelfer cg Sulebuffe og bille
bel prcefentere jer for ^ræften forn et3uletrolb$følge?
Se til, at femme paa $obe engang! £>an lille
'