Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

Rammebetingelser for teleoperatørene i Norge i 90-årene
KARIN M BRUZELIUS
Tittelen på mitt foredrag her i dag
“Rammebetingelser for teleoperatørene i
Norge i 90-årene” kan angripes på flere
måter. En mulighet er å ta utgangspunkt
i den konkurransevirksomhet på teleområdet
som det er åpnet for i Norge og i de
rammebetingelser som er fastlagt for de
som er operatører her. Et annet utgangspunkt
er det forhold at vi fremdeles har -
og vil ha - et omfattende telemonopol inn
i 1990-årene i Norge, og det derfor er
hensiktsmessig først å fokusere på denne
operatørs rammevilkår i årene framover.
Jeg har valgt sistnevnte innfallsvinkel, bl
a fordi svært mye av rammebetingelsene
slik vi ser dem, bygger på at Televerket
er den udelt største operatøren og at deler
av konkurransevirksomheten vil forutsette
infrastrukturleveranser fra Televerket.
Jeg vil videre velge å dele opp framstillingen
i to hoveddeler:
- For det første har vi de rammebetingelser
som allerede er fastlagt og som vi
må anta vil fortsette å gjelde framover.
Framstillingen her bygger i stor grad
på diverse stortingsmeldinger og proposisjoner
og Stortingets behandling
av disse. Det siste vi har å holde oss til,
er St.meld. nr 8 (1991-92) Om televirksomheten
i Norge, som ble drøftet
i Stortinget
7 april i år.
- For det annet har vi mer eller mindre
kvalifisert gjetning om utviklingen på
teleområdet og hvilke endringer vi vil
se i teleoperatørenes rammebetingelser
i årene framover.
Uttrykket “teleoperatørene i Norge”
angir et vekstområde med etter hvert
mange interessenter og potensielle operatører.
- Først og fremst har vi Televerket som
den fortsatt dominerende aktør.
- Dernest har vi Netcom og Tele-mobil i
konsesjonert konkurranse på mobilkommunikasjonssiden.
- Vi har videre leverandører av verdiøkende
tjenester, og
- fra 1993 leverandører av dataoverføringstjenester.
- Vi har også utenlandske operatører
som presser på for å etablere seg i det
norske markedet.
Fastlagte rammebetingelser
Jeg vil begynne med de overordnede,
fastlagte rammebetingelsene for televirksomheten.
Framstillingen her bygger
langt på vei på Telemeldingen og
Stortingets behandling av denne.
Formålet med meldingen var å gi en
oversikt over dagens situasjon på telesektoren
i Norge og å trekke opp utviklingslinjer
for de nærmeste år, samt skissere
en sannsynlig utvikling også utover
planperioden.
Televerkets enerett
Utviklingen innen området telekommunikasjon
er preget av stadige endringer. Vi
ser økende grad av konkurranse og
mindre monopol.
Meldingen foretok en nærmere drøfting
av spørsmål om ytterligere endringer i
Televerkets enerett og foreslo en utvidelse
av konkurranseområdet fra 1 januar
1993. Dette har Stortinget sluttet seg til
og vil selvfølgelig bli fulgt opp.
Televerket skal imidlertid fortsatt ha enerett
til utbygging og drift av selve
telenettet og den offentlige telefontjenesten.
Med en slik enerett håper vi best å
kunne sikre et landsdekkende tjenestetilbud.
Like vilkår over hele landet bidrar
til å opprettholde bosettingsmønster og
næringsvirksomhet også i distriktene.
Eneretten på dataoverføringstjenestene
Datex og Datapak vil bli opphevet fra
1.1.93. Dette vil gi en utvidet konkurranse
på tjenesteområdet. Fra samme dato
vil det også bli tillatt med videresalg av
kapasitet i leide samband.
Televerket skal likevel fortsatt ha et
landsomfattende tilbud av Datex og
Datapak. Dette fordi Televerket gjennom
monopol på nettet og den offentlige telefontjenesten
har en sterk stilling. Dagens
system med enhetstakster vil imidlertid
bli opphevet. Televerket kan altså markedstilpasse
takstene i konkurranseutsatte
områder, noe som kan være svært viktig
for framtidige kundeforhold og inntjening.
Disse endringene i rammebetingelsene er
i full overensstemmelse med det som er
vedtatt for EF på området og dekker også
innholdet i EØS-avtalen. Norge har som
kjent på flere områder ligget i forkant av
utviklingen mht deregulering. Dette
gjelder f eks markedet for terminalutstyr
og etableringen av klare skiller mellom
regulatør- og operatørvirksomheten.
Innføring av konkurranse på dataoverføringstjenestene
Datex og Datapak og
alminnelig tillatelse til videresalg av
kapasitet i leide samband fra 1 januar
1993, er et krav som stilles i EFs tjenestedirektiv.
At det nå er fastlagt at det
samme skal gjelde i Norge, skyldes likevel
ikke en passiv tilpasning til EFs
direktiv, men en selvstendig vurdering av
nødvendige tiltak for å sikre et best mulig
teletjenestetilbud i Norge.
ONP
Det er på dette punkt i framstillingen
nødvendig å stoppe litt opp ved det
såkalte ONP-direktivet (Open Network
Provisions) til EF-kommisjonen, eller på
norsk direktivet om vilkår for bruk og tilveiebringelse
av åpne nett. Dette vil - når
det blir gitt anvendelse for Norge - gi
regler om hvordan og på hvilke vilkår
(takstprinsipper, grensesnitt m v) nettoperatørene
skal stille sine nett til rådighet
for brukere og andre tjenesteleverandører.
ONP er et generelt rammedirektiv
som etter hvert vil bli utfylt av spesielle
regler for tilknytting til de forskjellige
tjenester, leide linjer og ISDN-tilknyttinger.
ONP inneholder også regler
for samtrafikk mellom de forskjellige
tjenesteleverandører og nettoperatørenes
nett/tjenester.
Hovedprinsippene er at vilkår for tilknytting
til nettoperatørens nett og monopoltjenester
skal være åpne, transparente
og ikke-diskrimerende. I likhet med hva
som tidligere er slått fast for Norges vedkommende,
skal etter ONP monopolvirksomhetene
ikke subsidiere konkurransevirksomhetene
og en dominerende stilling
skal ikke misbrukes. Også det siste
krav er først og fremst rettet mot de som
har et monopol eller er blitt tildelt særlige
rettigheter.
Televerkets konkurransevirksomhet
Det er også stilt opp krav til Televerkets
konkurransevirksomhet.
- Konkurransevirksomhet organisert
som aksjeselskap forutsettes å gi forvaltningsbedriften
forsvarlig utbytte på
egenkapitalen som skytes inn.
103