Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

More documents

Recommendations

Info

54 Fra smalbånds ISDN til B-ISDN CARL-EDWARD JOYS Dette foredraget vil ta for seg noen av de faktorer som vil påvirke utviklingen fra smalbånds ISDN slik vi tror vi kjenner det, og til et mulig framtidig bredbånds ISDN (B-ISDN). Fakta CCITT har definert at framtidens B-ISDN skal være basert på ATM-teknologi. ATM står for Asynchronous Transfer Mode og er en form for ultra-rask pakkesvitsjing med fast pakkelengde. I og med at det er basert på pakker kan hvilken som helst overføringsrate realiseres, også tjenester som i dag er synkrone. Når CCITT nå har gått i gang med framtidens nett, så må det være tillatt å se på dagens nett, og se hvilken erfaring vi kan trekke ut av dette. ISDN i dagens nett kan ikke kalles en suksess. Noen vil påstå at det er en dundrende fiasko, men vi skal huske på at seriøs markedsføring ennå ikke har startet i Norge. I Europa har ISDN slått til i enkelte kundesegmenter og land, mens det ikke er kommet av bakken i andre land. En vesentlig erfaring er likevel at prisen betyr uhyre meget, og at tilgang på terminaler også er viktig. Selv om bedrifter har begynt å operere med interne overføringshastigheter på 2 - 10 Mbit/s i sine lokale datanettverk, så er etterspørselen etter den slags hastigheter som offentlig tjeneste heller liten. Når det gjelder produkter for bredbåndssvitsjing, så er det ingen kommersielle produkter basert på ATM på markedet ennå. Det er kun til forsøksformål at ATM hittil har vist seg, selv om ordrer med leveringstid innen de neste 2 år er mottatt bl a hos oss i Alcatel. De produktene som kan leveres i dag er produkter basert på proprietære eller mer ad-hoc standarder. Eksempler på dette er FDDI-løsninger, Metropolitan Area Networks (MAN) basert på IEEE 802.6, og proprietære Frame Relay løsninger for 2 Mbit/s systemer. Utviklingen av ATM-svitsjer for alle ISDN-tjenester lar vente på seg. Det er svære investeringer som er gjort blant de store leverandørene for å utvikle ISDN, og det er ingen som vil gå i gang med en videreutvikling hvis de ikke kan se en sjanse for tilbakebetaling på investeringen sin innen rimelig tid. Leverandørene leter derfor etter løsninger som kan minimalisere investeringene. Dette medfører for en stor del å finne ut hvordan en kan bruke det som allerede er utviklet for ISDN. Markedsbehov Ser vi på hva som etterspørres i dag for å basere våre prognoser på dette, så må vi ha én ting helt klart for oss. Etterspørselen er helt avhengig av prisen. Bedrifter er lite villige til å etterspørre tjenester som de ikke vet pris på, eller hvor prisen for øyeblikket gjør det lite attraktivt. Det er dermed vanskelig å gjøre markedsundersøkelser før prisnivået er bestemt, eller i alle fall antydet. I dag så er det relativt få som leier 2 Mbit/s forbindelser, og etterspørselen etter leide linjer på høyere hastigheter er enda mindre. Eksempel på dette er Supernettet som Televerket nettopp har satt i drift, hvor utnyttelsen foreløpig er minimal. Et annet forhold som også må tas med i betraktningen er at de fleste har behov for punkt-til-punkt-forbindelse, de færreste egentlig for svitsjede tjenester. Egenskaper ved svitsjede tjenester Her må vi gjøre et lite sideskritt for å se litt på egenskapene ved svitsjede tjenester kontra faste forbindelser. Det er to forhold som blir trukket fram når det gjelder fordelene med svitsjede tjenester. Det ene er muligheten til å kommunisere med flere, det andre er at en bare behøver å betale for den tiden forbindelsen virkelig er oppkoplet. Det siste momentet er bra for kunden, men ikke så bra for en operatør. I praksis betyr dette at operatøren må ha mange kunder for å få lønnsom utnyttelse av de forbindelsene som må reserveres til denne tjenesten. Ser vi på de ulempene dette fører med seg, så er det mye mer komplisert å realisere svitsjede tjenester enn faste forbindelser. Det krever også en viss minimum etterspørsel før det lønner seg for en operatør, og den tilbudte trafikk skal ha en viss statistisk uavhengighet for at utnyttelsen av forbindelsene skal bli effektiv. Et annet moment er også at dersom en pakkebasert tilkopling blir brukt, så er det mulig å definere faste forbindelser til flere andre. Dette vil da redusere behovet for fulle svitsjede tjenester. Fiberløsninger Når det snakkes om bredbåndstjenester så må tilkoplingsmetoden for abonnenten også omtales. Ved hastigheter opp til 2 Mbit/s går det an å bruke vanlig parkabel, men over det må det brukes fiber eller radiolinje-tilknytting. Mengden av optisk fiber i abonnentnettet vil dermed være en vesentlig del av hvilken potensiell abonnentmengde som kan nås. Slik strategien er i dag, er det vesentlig til større bedrifter eller industriområder hvor det i dag er lagt eller planlegges lagt fiber fram til abonnenten. Det er imidlertid klart at et B-ISDN basert på ATM også kan overføre TVsignaler, eller andre former for kringkastingsfunksjoner. I Norge er Televerket for øyeblikket forhindret fra å drive kabel- TV, men dette kan endre seg. Dessverre er det slik i dag at topologien i det nettet av fiber som blir lagt ut vil variere fra land til land etter hvilke kriterier som lå til grunn for avgjørelsen om å legge fiber. Det vil derfor være helt andre topologier som blir brukt dersom en skal bygge ut på rent kommersielt grunnlag enn dersom en tar sikte på å skifte ut dagens abonnentnett med et bredbåndsnett. Dessverre så egner ikke alle topologiene seg like godt for morgendagens ATM-nett, så faren for ikke å kunne gjenbruke den fiberen som allerede er lagt er absolutt til stede. Utbyggings-scenarioer I prinsippet ser jeg for meg tre utbyggingsscenarioer for et B-ISDN. Disse er: - Etterspørseldrevet - Konkurransedrevet - Kvantespranget. Et etterspørseldrevet scenario baserer seg på at det er kundenes etterspørsel etter teletjenester som bestemmer takten og utbyggingsgraden. Dette vil være den mest økonomiske løsningen med minst risiko for feilinvestering. Samtidig er det den som gir dårligst tjenestetilbud når vi
tar tidspunkt for introduksjon med i bildet. Et konkurransedrevet scenario tar hensyn til at flere konkurrerer om å gi det beste tilbudet til kundene, utbyggerne er villige til å ta større risikoer, og nye tjenester vil bli innført tidligere enn i det andre tilfellet. Kvantespranget kan også kalles nasjonal satsing-alternativet. Utbygging her vil være del av et større program, med sikte på å oppnå varige fordeler for norsk næringsliv, og kan ses på som en forsert versjon av de andre alternativene. Etterspørseldrevet scenario I dette scenarioet vil utbyggingen til enhver tid tilpasse seg det som etterspørres av kundene, med relativt liten risiko for utbyggeren (i hvert fall sammenliknet med de andre scenarioene). Vi har vel allerede sett starten på dette scenarioet, med utbyggingen av Supernettet for universitetsmiljøene. Grunntanken for økonomisk utbygging her er overlay-teknikken, inntil etterspørselen er blitt så stor at det lønner seg å legge det inn som en integrert tjeneste i de vanlige svitsjesystemene. Første trinn her kan da være tilbud til abonnement i FDDI eller MAN-løsninger. De behov som dekkes her er jo først og fremst høyhastighets datatrafikk, dvs LAN-LAN forbindelser. Veiene gjennom nettverket er basert på semi-permanente (forhåndsdefinerte) forbindelser. Det er mulig å bruke ATM cross-connect som en del av disse nettene, spesielt for forbindelser mellom de ulike subnett. Når antallet abonnenter her øker slik at behovet for ikke forhåndsdefinerte forbindelser øker, kommer vi over til SMDS eller CBDS tjenester. Dette er svitsjetjenester for forbindelsesløse overføringer. Dette vil si at hver pakke informasjon er uavhengig av den forrige, og hver pakke inneholder fullstendig adresse slik at den kan rutes i nettet. En server for slike forbindelsesløse overføringer kan settes inn i det ATM-nettet som allerede er etablert i forrige trinn, og tjenestene kan dermed tilbys. For å få et komplett tjenestetilbud er da siste skritt å innføre en enhet som gir vanlige svitsjede bredbåndsforbindelser. I Alcatel er dette en felles bredbåndsmo- dul som kan legges til både System 12 og E10. Denne modulen vil da ta seg av bredbåndstjenestene, smalbåndstjenestene vil bli håndtert av den System 12 eller E10 sentralen den tilhører. Denne løsningen medfører gjenbruk av all programvare som er utviklet for smalbånds ISDN, bare de nye tjenestene er implementert i bredbåndsmodulene. Eneste tillemping til forskjell fra en ren bredbåndssvitsj med alle tjenester er at terminalene må operere med to logiske signaleringskanaler, en mot smalbåndsdelen og en mot bredbåndsdelen. Dette anses ikke som å være noe vesentlig minus ved løsningen. Siste trinn er en full ATM-svitsj med alle fasiliteter. Konkurransedrevet scenario Det konkurransedrevne scenarioet er etter min mening det mest sannsynlige. I dette scenarioet er den prinsipielle framdriften som i det forrige, men en av konkurrentene vil kanskje hoppe over et av trinnene for å skaffe seg konkurranse-fordeler framfor den andre. Riktignok er det ikke så mange som har meldt seg på i Norge ennå, men noe sabelrasling høres fra kabel-TV-selskapene. Dersom det er kabel-TV-selskapene som blir konkurrenten, vil de ha helt andre nett å bygge ut fra, slik at nettstrukturen vil bli helt annerledes. Tjenestetilbudet derimot blir sannsynligvis det samme. Kvantespranget Dersom det skal bli noe kvantesprang så kommer det på linje med Nord-Norgebanen, og skal konkurrere om penger fra sentrale myndigheter. Hittil har ikke de sentrale myndigheter vist noen særlig vilje til nasjonal satsing på teknologi, det greier seg med å nevne IT-satsingen. En annen mulighet er hvis Televerket klarte å overbevise departementet at en satsing var fornuftig i stedet for at Televerket skal betale pengene tilbake til statskassa. Gjelden må jo skrives ned likevel når de skal privatiseres. En slik satsing måtte da også omfatte kabel-TV for å få stor nok dekning og stor nok politisk appell. Konklusjon Ved Telecom-messen i Genève i fjor høst ble teknologien for å realisere B-ISDN basert på ATM demonstrert. Foreløpig er etterspørselen etter bredbåndstjenester så liten at det er vanskelig å vurdere hvordan utviklingen vil bli. Leverandørene vil i hvert fall unngå å investere i noe som det ikke er etterspørsel etter, så gjenbruk og aggressiv markedsføring overfor sluttbrukere blir vesentlige elementer i en videre utvikling mot et B-ISDN. 55
Page 2 and 3:
Innhold Norsk Telefoningeniørmøte
Page 4 and 5: 4 Program Torsdag 21 mai Registreri
Page 7 and 8: Det er en stor ære for meg å stå
Page 9 and 10: 2 Det første 10-året: 1952 - 1962
Page 11 and 12: kommer også emner som har med drif
Page 13 and 14: 80 %. Sterk satsing fra driftsmilj
Page 15 and 16: Mkr 18 000 16 000 14 000 12 000 10
Page 17 and 18: Products and services for the inter
Page 19 and 20: have all heard the expression: “I
Page 21 and 22: Teleindustrien i forandring KARI BR
Page 23 and 24: og væremåte, er det mange mulighe
Page 25 and 26: 140 34 2 Figur 3 Integrasjon av PDH
Page 27 and 28: slik at investeringene i PDH-nettet
Page 29 and 30: Kommunikasjonsløsninger i 90-åren
Page 31 and 32: Datatjenester i GSM SIRI EGGESBØ 1
Page 33 and 34: Oktett 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Bit numm
Page 35 and 36: Sikkerhetskrav og realisering av di
Page 37 and 38: decision will be enforced by an acc
Page 39 and 40: 4.2 Security Management Functions S
Page 41 and 42: Bedriftsintern trådløs kommunikas
Page 43 and 44: Base-station → Handset 1 2 3 4 5
Page 45 and 46: antall basestasjoner som kan tilkny
Page 47 and 48: Introduksjon av IN (Intelligent Net
Page 49 and 50: Nødvendige ressurser for tjenesteb
Page 51 and 52: (dialogene) som er nødvendige for
Page 53: Lokal infrastruktur Privat nettverk
Page 57 and 58: - Flere virtuelle forbindelser kan
Page 59 and 60: funksjonalitet for abonnenters egne
Page 61 and 62: Nytteverdi * NMT, GSM, DCS 1800 Dat
Page 63 and 64: Testsvitsj for bredbånds ISDN TRON
Page 65 and 66: ATM-cellens hode samt en lokal adre
Page 67 and 68: nye teletjenester er i ferd med å
Page 69 and 70: hverandre så tidlig som i 70-åren
Page 71 and 72: LOS - Lange Optiske Sjøkabelsystem
Page 73 and 74: Bedriftsintern kommunikasjon - sams
Page 75 and 76: sentral-leverandør må implementer
Page 77 and 78: VPN - Bedriftskommunikasjon FRODE S
Page 79 and 80: S Ekspedient ISDN felles aksess mot
Page 81 and 82: Fjernarbeid - en teleteknisk utford
Page 83 and 84: arbeidsgiverorganisasjoner er aktø
Page 85 and 86: Mobilitet - nye utfordringer og mul
Page 87 and 88: Norge - en god plattform for ekspor
Page 89 and 90: Satellittkommunikasjon er for tiden
Page 91 and 92: utviklingskontrakt for sitt eget te
Page 93 and 94: Key trends in telecommunications Al
Page 95 and 96: its initial configuration, the A157
Page 97 and 98: a willingness to support large infr
Page 99 and 100: Televerket som en av flere operatø
Page 101 and 102: - Bedre koordinering av ressursene
Page 103 and 104: Rammebetingelser for teleoperatøre
Page 105 and 106:
Utfordringer i VØT-markedet KNUT O
Page 107 and 108:
Innenfor datamarkedet er VØT det h
Page 109 and 110:
Televerkets internasjonale satellit
Page 111 and 112:
Ågesta, utenfor Stockholm. Den uun
Page 113:
Ingen kommentarer til Birkelands fo
show all

Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?