Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

More documents

Recommendations

Info

84 med “konkrete visjoner” om hvordan fjernarbeid kan utformes 1) : Det er fjernarbeiderne og deres oppdrags- og arbeidsgivere som i siste instans er brukere, så deres vurderinger vil være av svært stor betydning for hvor vellykket fjernarbeidsformen blir. Siden det er nærliggende å anta at brukerne er mer interessert i anvendelsen enn i selve teknologien, vil de representere et viktig korrektiv til de som utvikler de aktuelle teknologier. Brukerne bør trekkes inn i forsøk, siden de ikke kan vite hva de ønsker av noe som ennå ikke foreligger, og som de derfor heller ikke kan kjenne til. Slike forsøk må altså omfatte såvel brukervennlighet som erfaringer med endrede samarbeidsformer. Forsøkene vil riktignok kun favne enkelte aspekter av en fjernarbeidssituasjon, dels fordi en del aktuelle teknologier ennå er uferdige, dels fordi det som regel vil være enkeltteknologier som utprøves. Forsøkene vil allikevel gi erfaringer som kan inngå som elementer eller byggestener i en forståelse av fjernarbeid og andre former for samarbeid over avstand. Denne typen forsøk vil også være en form for “laboratorium” for samarbeid over avstand. - Og det representerer den beste og mest realistiske form for erfaring og tilbakemelding en kan få. 5 Avsluttende kommentarer Utgangspunktet for denne drøftingen har vært at fjernarbeid i første rekke er å forstå som arbeid - det å utføre en inntektsgivende aktivitet. Hvorvidt dette så gjøres som fjernarbeid eller ikke, vil avhenge av en rekke faktorer som påvirker både muligheten til, og ønsket om å gjøre dette som fjernarbeid. Oppsummeringsvis har drøftingen ledet til følgende implikasjoner: - Informasjons- og teleteknologi gir nye muligheter for fjernarbeid, gjennom å gjøre visse former for aktiviteter stedsuavhengige. - Mange andre faktorer enn informasjons- og teleteknologi inngår i utviklingen fra mulighet til realitet. - Utbredelse må forstås i lys av formålet med fjernarbeid. Fjernarbeid er mer å forstå som et middel enn som et mål i seg selv. - Formål på aktørnivå må antas å være viktigere for utbredelsen enn formål på et samfunnsmessig nivå. - Det er viktig med teknologi- og tjenesteutvikling som tar utgangspunkt i brukerne og i brukssituasjoner. Denne tilnærmingen kan betraktes som en markedsdrevet tilnærming, siden den så sterkt vektlegger de umiddelbare aktørenes begrunnelser for og ønsker om fjernarbeid. Dette representerer dermed en skepsis til en rent teknologidrevet eller tilbudssidedrevet forståelse av fjernarbeid. I dette ligger det ingen neglisjering av teknologielementet. Ny teknologi og nye tjenester er viktige, kanskje nødvendige betingelser for utviklingen av livskraftige fjernarbeidsformer. Det denne tilnærmingen uttrykker, er en skepsis til at dette er tilstrekkelige betingelser. Ei heller representerer denne tilnærmingen en nedprioritering av forskning og utvikling om teknologi og tjenester - snarere tvert imot. Men insisteringen på hvor viktig det er med brukererfaringer og brukerforsøk, bygger også på en erkjennelse av at teknologien er så “fleksibel og tilpasningsdyktig”, at den konkrete utformingen mot ønsker og behov blir stadig mer avgjørende. Det er imidlertid problemer med å la markedet alene foreta denne tilpasningen. Grunnen til dette er dels at kundene ikke så lett kan vite hva de ønsker med hensyn til tjenester og tilbud som ennå ikke finnes, dels at det rene markedet mangler mekanismer for å viderebringe ønsker om det som ennå ikke finnes som tilbud. Det er derfor kanskje riktigere å kalle dette for en brukerrettet tilnærming. Litteratur Chandler, A D. The visible hand. Cambridge, Mass., Harvard University Press, 1977. Gustavsen, B. Strategier for utvikling i arbeidslivet, Oslo, TANO, 1990. Hetland, P et al. Nært, men likevel fjernt: telematikk og lokal utvikling. Stavanger, Rogalandsforskning, 1989. Hoksnes, A , Norli-Mathisen, V. Egen jobb i eget hjem. Marcus Forlag, 1991. Lie, M. Er fjernarbeid veien til likestilling og “det gode liv?”. Arbeidsnotat, Trondheim, Institutt for industriell miljøforskning, 1984. Lie, M. Fjernarbeid: vegen til det gode liv?, Trondheim, Institutt for industriell miljøforskning, 1985. Mathisen, K O, et al. Nye nettverk: telekommunikasjon i samfunnet, Oslo, Gyldendal, 1991. Nilles, J M. Traffic reduction by telecommuting: a status review and selected bibliography. Transportation research, Part A, 22A, (4), 1988. Norman, D A. The design of everyday things. New York, Doubleday, 1990. Qvortrup, L. The Nordic ‘telecottages’. Telecommunications Policy, 13, 59-68, 1989. Sletto, B. Fjernarbeid i USA. Verk & Virke, 41, (5), 1991. Sproull, L, Kiesler, S. Connections: new ways of working in the networked organization. Cambridge, Mass., MIT Press, 1991. Toffler, A. The third wave. London, Pan Books, 1981.
Mobilitet - nye utfordringer og muligheter STEINAR TVEIT Sammendrag Utviklingen innenfor telekommunikasjonssektoren beskrives gjerne i evolusjonære termer. For mobilkommunikasjon har imidlertid utviklingen vært revolusjonerende. I Europa og USA er det nå tilknyttet ca 9 millioner abonnenter til mobiltelefonnettet til tross for at teknikken var i sin spede begynnelse for bare 10 år siden. En viktig fordel med mobiltelefoni er at den gir mulighet for brukerne til å kommunisere mens man beveger seg, men det neste store målet er full mobilitet og det som kalles personlig telefoni (PCN). Kommunikasjonsløsninger som tillater mobilitet gir større frihet, - frihet til å forflytte seg dit man vil og allikevel beholde kontakten med venner, slekt og arbeidskolleger. De fundamentale sluttbrukerkravene som må oppfylles for at personlig telefoni skal bli attraktivt er: - telefonene må være små, lette og enkle i bruk - lave kostnader ved kjøp og bruk - god radiodekning og talekvalitet. Full mobilitet og personlig telefoni vil bli realisert gjennom innføringen av intelligente nettløsninger, forbedringer av funksjonalitet og økt tjenesterepertoar i de eksisterende telesystemene. Utviklingstrender innen mobilkommunikasjon I løpet av 80-tallet har vi sett en revolusjonerende utvikling innen mobilkommunikasjonssektoren, og antallet tilknyttede abonnenter i Europa og USA har allerede passert 9 millioner. Mobilkommunikasjon gir brukerne frihet og uavhengighet. De kan opprettholde kontakten med venner, familie og kolleger uavhengig av hvor de befinner seg. Utviklingen innen mobilkommunikasjon har utvidet begrepet telefoni og gitt det en helt ny dimensjon. Gjennom introduksjonen av digitale cellulære mobilkommunikasjonssystemer er det mulig å tidoble kapasiteten med det samme antallet basestasjoner. I tillegg er det aktuelt å benytte såkalt microog pico-celler og dermed er vi i stand til å øke trafikk-kapasiteten med flere hundre prosent. Et viktig krav for å videreutvikle markedet er nettopp knyttet til mulighetene for å øke kapasiteten og introduksjonen av lavere og mer differensierte abonnent- og samtaleavgifter. Operatøren kan f eks kreve en høyere avgift for en bruker som vil ha full mobilitet over store områder og flere land enn for abonnenter som krever meget begrenset mobilitet, f eks kun området rundt hjemmeadressen. Markedsutsiktene for mobile kommunikasjonsløsninger Ved 90-årenes begynnelse er det ca 3 mill. brukere av mobiltelefon i Europa. Av disse finner vi ca 1 mill. i Storbritannia, 1 mill. i Norden og 1 mill. fordelt på resten av Europa. Dette er en betydelig brukergruppe, men sammenliknet med USA er det klart at abonnenttettheten i USA er mye større med sine 6 mill. brukere. En av vanskelighetene i Europa er knyttet til mangelen på en felles standard for cellulær mobiltelefoni. GSM-standarden vil derfor skape et større marked for mobilkommunikasjon, og dereguleringen vil stimulere konkurransen mellom såvel operatørene som systemleverandørene. Storbritannia leder an i liberaliseringen av telemarkedet. Vi finner her flere landsdekkende operatører, to driver cellulære mobilnett, to driver PCN (Personal Communication Network) og fire operatører driver innen telepoint-sektoren. Dessuten finnes det flere operatører som tilbyr leide linjer og mobildata. Et nytt marked for mobilkommunikasjonen er Øst-Europa, inkludert republikkene i tidligere Sovjetunionen. Det er imidlertid interessant å konstatere at deregulering ikke betyr det samme i Øst- og Vest-Europa. De vest-europeiske teleoperatørene er store og sterke i markedet og dermed i stand til å sikre seg fordeler i forhold til konkurrentene. Myndighetene innfører derfor reguleringer slik at nye operatører har rimelige konkurransemuligheter. I Øst-Europa derimot hvor teleoperatørene verken har penger eller makt, ser det ut til at dereguleringen virkelig medfører stor frihet for aktørene. Imidlertid betyr investeringer i Øst-Europa stor økonomisk og politisk risiko. På verdensbasis forventes det at antallet mobilabonnenter kan bli så høyt som 60 mill. i 1995, hvorav ca 20 mill. i USA og ca 18 mill. i Europa. Andre mobile kommunikasjonsløsninger Før vi går videre og ser på mulighetene for full mobilitet og personlig telefoni basert på cellulære nettløsninger, skal vi se litt nærmere på andre mobile kommunikasjonsløsninger. Personsøkertjenesten har en årlig vekst på ca 20 %. Hovedfordelen med tjenesten er lave kostnader og at den er enkel i bruk. Trenden går i retning av personsøkere med muligheter for alfanumeriske meldinger. Ved innføringen av neste generasjon digitale mobiltelefoner vil prisforskjellen mellom personsøkere og mobiltelefoner bli mindre. Mobildata er en relativt ny tjeneste. Nettet er optimalisert for datatransmisjon og utnytter frekvens-spekteret meget effektivt. Overføringer er basert på pakkesvitsjing. Brukerne av tjenesten er ofte forskjellige typer transportselskaper. Trådløs telefon er en ny teknologi med potensiale innen trådløse PABX-er, offentlige mobile tjenester og radio i abonnentnettet. I Europa er DECT under standardisering i ETSI. Landmobile radiosystemer (LMR) er den eldste mobiltelefontjenesten. Det er gjerne politi og andre med sikkerhetsfunksjoner (brannvesen, vaktselskaper etc) som fortsatt benytter dette systemet. LMR har konkurranse fra både cellulære nettløsninger og mobildata. LMR-systemer vil allikevel være et aktuelt alternativ for flere brukergrupper i flere år framover. Personlig telefoni - plattformen er klar En viktig fordel med mobiltelefoni er at det gir brukerne frihet til å bevege seg dit man vil og allikevel beholde kontakten med venner, arbeidskolleger og andre man ønsker å komme i kontakt med. Det neste målet er full mobilitet og personlig telefoni (PCN). 85
Page 2 and 3:
Innhold Norsk Telefoningeniørmøte
Page 4 and 5:
4 Program Torsdag 21 mai Registreri
Page 7 and 8:
Det er en stor ære for meg å stå
Page 9 and 10:
2 Det første 10-året: 1952 - 1962
Page 11 and 12:
kommer også emner som har med drif
Page 13 and 14:
80 %. Sterk satsing fra driftsmilj
Page 15 and 16:
Mkr 18 000 16 000 14 000 12 000 10
Page 17 and 18:
Products and services for the inter
Page 19 and 20:
have all heard the expression: “I
Page 21 and 22:
Teleindustrien i forandring KARI BR
Page 23 and 24:
og væremåte, er det mange mulighe
Page 25 and 26:
140 34 2 Figur 3 Integrasjon av PDH
Page 27 and 28:
slik at investeringene i PDH-nettet
Page 29 and 30:
Kommunikasjonsløsninger i 90-åren
Page 31 and 32:
Datatjenester i GSM SIRI EGGESBØ 1
Page 33 and 34: Oktett 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Bit numm
Page 35 and 36: Sikkerhetskrav og realisering av di
Page 37 and 38: decision will be enforced by an acc
Page 39 and 40: 4.2 Security Management Functions S
Page 41 and 42: Bedriftsintern trådløs kommunikas
Page 43 and 44: Base-station → Handset 1 2 3 4 5
Page 45 and 46: antall basestasjoner som kan tilkny
Page 47 and 48: Introduksjon av IN (Intelligent Net
Page 49 and 50: Nødvendige ressurser for tjenesteb
Page 51 and 52: (dialogene) som er nødvendige for
Page 53 and 54: Lokal infrastruktur Privat nettverk
Page 55 and 56: tar tidspunkt for introduksjon med
Page 57 and 58: - Flere virtuelle forbindelser kan
Page 59 and 60: funksjonalitet for abonnenters egne
Page 61 and 62: Nytteverdi * NMT, GSM, DCS 1800 Dat
Page 63 and 64: Testsvitsj for bredbånds ISDN TRON
Page 65 and 66: ATM-cellens hode samt en lokal adre
Page 67 and 68: nye teletjenester er i ferd med å
Page 69 and 70: hverandre så tidlig som i 70-åren
Page 71 and 72: LOS - Lange Optiske Sjøkabelsystem
Page 73 and 74: Bedriftsintern kommunikasjon - sams
Page 75 and 76: sentral-leverandør må implementer
Page 77 and 78: VPN - Bedriftskommunikasjon FRODE S
Page 79 and 80: S Ekspedient ISDN felles aksess mot
Page 81 and 82: Fjernarbeid - en teleteknisk utford
Page 83: arbeidsgiverorganisasjoner er aktø
Page 87 and 88: Norge - en god plattform for ekspor
Page 89 and 90: Satellittkommunikasjon er for tiden
Page 91 and 92: utviklingskontrakt for sitt eget te
Page 93 and 94: Key trends in telecommunications Al
Page 95 and 96: its initial configuration, the A157
Page 97 and 98: a willingness to support large infr
Page 99 and 100: Televerket som en av flere operatø
Page 101 and 102: - Bedre koordinering av ressursene
Page 103 and 104: Rammebetingelser for teleoperatøre
Page 105 and 106: Utfordringer i VØT-markedet KNUT O
Page 107 and 108: Innenfor datamarkedet er VØT det h
Page 109 and 110: Televerkets internasjonale satellit
Page 111 and 112: Ågesta, utenfor Stockholm. Den uun
Page 113: Ingen kommentarer til Birkelands fo
show all

Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?