Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

More documents

Recommendations

Info

42 produkt som følger CT-2 CAI (Common Air Interface). Vi skal senere se at CT-2 systemet bl a har langt mindre kapasitet enn det system bl a Ericsson supporterer: nemlig CT-3 eller som mange kaller det: pre-DECT. Det er bare slik: det er markedet som bestemmer om et produkt er levedyktig eller ikke. Og forretningsområder er det penger i; ikke bare er det her det er størst konsentrasjon av mennesker, det er også her man bruker telefonen mest og har størst behov for å forflytte seg. I så henseende vil det være vanskelig å forestille seg et mer uvennlig område for radiobasert kommunikasjon. Bruker-tettheten er direkte relatert til systemkapasiteten og følgende tabell gir en pekepinn: analoge CT-1-konseptet max. 2 500 brukere pr km2 digitale CT-2-konseptet max. 5 000 brukere pr km 2 digitale CT-3/pre-DECT over 50 000 brukere pr km 2 I forbindelse med picocelle-teknikk har man et annet problem av tredimensjonal art å hanskes med, så som høye hus, etc. Ikke desto mindre er fordelene med trådløs kommunikasjon mange og udiskutable; - det er en kjensgjerning for alle operative televerk i verden at bare en tredjedel av innkomne forretningssamtaler lykkes å komme fram til rett person. Årsaken er bl a at folk kort og godt ikke er i nærheten av sin telefon. Resultatet kan bli frustrerte kunder og andre medarbeidere. Tenk på det neste gang du ringer en bedrift (eller internt for den saks skyld); det er statistisk bevist at det er 71 % sjanse for at den du skal ha tak i ikke svarer! - selv om vedkommende er i bedriften. En annen undersøkelse viser at nøkkelpersoner i lederstillinger bare tilbringer ca 30 % av arbeidstiden bak skrivebordet, der hvor de likevel har sin faste telefon. I Los Angeles viste en undersøkelse at av totale mobiltelefonbrukere var det 95 % firmatelefoner. Mest uventet var likevel at av disse ble hele 18 % brukt som kontor-telefon (lommetelefon). Dette fordi det ikke fantes noe mobilt alternativ. Mobiltelefonen er i utgangspunktet ikke beregnet til bruk innendørs i bedriftsmiljø, - den er kostbar å bruke og enkelte norske sykehus og spesielle bedrifter har satt forbud mot å benytte NMT innendørs pga mulighet for uønsket innstråling i annet elektronisk utstyr. Av og til kan man også se at lukket radionett (PMR) blir brukt som trådløs telefon fordi det på investeringstidspunktet ikke fantes alternativer. Dette var utfordringen som CEPT så i 1985 da man i Europa gikk ut og inviterte både produsenter og systemoperatører til tekniske løsninger for “business cordless communications”. Man ønsket å finne en grundig og velfundert teknisk løsning på problemene ved implementering av en større trådløs PABX. Men man siktet også mot en trådløs telefon som ikke bare kunne brukes ute i storsteder, men også i hjemmet, kanskje i bilen og utendørs. Alt med samme telefonrør. Denne teknologiske nyvinning av trådløs telefon har blitt døpt DECT - Digital European Cordless Telephony, og som i mars <strong>1992</strong> ble standarden for framtidens trådløse digitale telefon. Spesifikasjonsarbeidet ble utført ved ETSI i Frankrike og i 4 år var om lag 40 produsenter, leverandører og televerk involvert i arbeidet. DECT er en standard for et trådløst kommunikasjonssystem hvorav trådløs hussentral er en av applikasjonene. De andre er telepoint, residential, local loop og trådløs LAN. Ratifisering er altså utført ved ETSI Technical Assembly <strong>1992</strong> og i juni i år skal det foretas nasjonal godkjennelse (National voting). 18 CEPTland godkjenner standarden. Typegodkjenning skal starte sommeren 92 og de første DECT-produkter er på markedet i løpet av året. DECT benytter multi-channel, TDMA/ TDD (Time Division Multiple Access / Time Division Duplex) til kommunikasjonen mellom små portable håndsett og radio basestasoner (RFP). Det vil oppta 1728 MHz båndbredde i frekvensbåndet 1,88 til 1,9 GHz. Denne løsningen er basert på forslag fra svenske Televerket og Ericsson. Det var en hard debatt før flere land sluttet seg til rekommandasjonen. (Det andre alternativ kunne være FDMA, som bl a benyttes i CT-2-konseptet. CT-2/CAI er av ETSI godkjent som interim European Telecoms Standard i mars 92.) Uavhengig av standardiseringsarbeidet fortsatte Ericsson med videreutvikling av TDMA-systemer for trådløs PABX-for- mål. Resultater ser man i den presserelease og lansering firmaet gjorde allerede februar 1990 under navnet DCT 900. Det er en tredje generasjon cordless, derfor omtalt som CT-3 (pre-DECT). TDMA er den fundamentale teknikk som også benyttes i morgendagens nye europeiske mobiltelefonsystem: GSM. DECT-liknende løsninger ... CT-3 er altså en forløper til DECT og benytter TDMA/TDD. Forskjellen på TDMA og FDMA er vist på figuren. Imidlertid bruker CT-3 frekvenser i 900 MHz båndet, mens DECT vil arbeide i 1,88 til 1,9 GHz. Av denne grunn er DCT 900 annerledes med hensyn til total bithastighet og kapasitet. Innen Europa er CT-3 av systemoperatører og sluttbrukere blitt karakterisert som en “ønskedrøm” for å bli kjent med hvorledes DECT vil arbeide. Leverandører av utstyr som er basert på CT-3 forventes å få større forretningsfordeler med virkelig trådløs PABX tidlig; fordi de lett vil ha muligheten til å konvertere til DECT-system. Figuren viser forskjellen mellom parametrene i de to systemene. Pr i dag er det i Europa kun Sverige som får tillatelse til å selge CT-3 (DCT 900) telefonene som arbeider på 862 - 866 MHz. Og utenfor Europa, hvor ETSI/DECT ikke har noen relevans, ser man resultat av at CT-3 er fullverdig godkjent som trådløs digital kommunikasjon på fritt grunnlag. Den største utfordringen enhver trådløs hussentral vil møte er dens begrensninger i kapasitet. Dette var nettopp problemet med de tidligere beskrevne analoge trådløse telefoner (CT-1) for hjemmebruk, osv. De hadde eksempelvis bare seks frekvenser i et smalbåndet bånd. Interferens og ingen grad av avlyttingsfrihet kjennetegnet utstyret. Hvis enhver nordmann hadde slik trådløs telefon, ville ingen kunne bruke dem. FDMA vs. TDMA: kapasitetsproblemet Det er åpenbart at et system som beskrevet ovenfor ville være ubrukelig i større kontormiljøer. FDMA (Frequency Division Multiple Access) systemer, ja
Base-station → Handset 1 2 3 4 5 6 7 8 sogar digitaliserte, slik som CT-2, deler båndbredden inn i kanaler i frekvensområdet. Eneste metode for å øke kapasiteten er å øke den totale båndbredden. Dette forbruker en ellers knapp ressurs, nemlig båndbredden, på en alarmerende måte. Dessuten gjør det systemet unødvendig kostbart og komplekst. CT-2-systemet benytter 4 MHz båndbredde og har 40 kanaler, dvs 100 kHz separasjon og time division duplex. Å unngå interferens mellom to anrop på samme kanal, er kun mulig med en omtenksom frekvensallokering mellom basestasjoner som grenser til hverandre. I CT-3-systemet, som bruker TDMA/TDD, benyttes 8 MHz båndbredde, inndelt i 1 MHz kanaler. Talekanalene blir opprettet ved bruk av time division, slik at hver 1 MHz kanal inndeles i 16 smale segmenter; dette omtales som time slots. Disse 16 time slots utgjør 8 duplexkanaler; en time slot brukes til samtale fra basestasjon til håndsett, mens en annen time slot brukes for kommunikasjon i motsatt retning. Til sammen utgjør disse 8 duplex-kanalene (16 time slots) en time frame. En time slot er 1 ms (millisekund) i lengde, slik at total time frame lengde er 16 ms. Et komplett CT- 3-system muliggjør tilgang til 64 fullverdige duplex-kanaler pr celle (8 kanaler x 8 MHz). Hovedforskjellen mellom FDMA og TDMA er at et FDMA trådløst håndsett sender og mottar radiosignaler hele tiden når en samtale skal iverksettes. Et TDMA håndsett sender og mottar imidlertid i bare 1/8 av tiden. Resten av tiden kan det gjøre andre ting, bl a kan det lete etter bedre samtalekanaler. 14 ms av hver 16 ms er “fri” til f eks nettopp å Handset → Base-station 1 2 3 4 5 6 7 8 Base 1 Portable Base 2 Figur 4 Handover in CT3 Handover can be made without interruption of the speech since the portable can communicate with the old base on one slot, while building up communication to the new base on another slot. forbedre talekvaliteten ved å foreta cellto-cell handover. FDMA-systemet bruker en form for kanalallokering; håndsettet søker over båndet for å finne en ledig kanal. Her låses den til kanalen for hele samtalen. Siden nabocellene i et FDMAnettverk benytter ulike kanaler finnes det ingen mulighet for brukeren til å flytte seg fra celle til celle under en samtale. I et bedriftsmiljø hvor brukertettheten vil begrense celle-størrelse til noen få tidels meter i diameter, må man kunne slå fast at dette er en alvorlig begrensning. I TDMA-systemet sier vi at kanalallokeringen er dynamisk, både ved opprettelse og varighet av en samtale: overføring til annen basestasjon skjer ubemerket hos brukeren. Hvis et bedre signal er tilgjengelig på en annen kanal (fordi brukeren har forflyttet seg) kan “sømløs” overføring skje. Slike handovers er høyst nødvendige, selv under korte samtaler i ethvert mikrocelledimensjonert system. Multi-channel multi-users system er den eneste rettmessige investering en norsk bedrift bør gjøre hvis man ønsker trådløs PABX-system. Et operativt pre-DECT system Hittil er det kun Ericsson som offisielt har lansert et CT-3-system, som de omtaler som DCT 900. Firmaet startet faktisk som et “top secret”-prosjekt for personlig telefonutvikling i 1982. Vi skal nå se på virkemåten av systemet, og på grunn av den grunnleggende teknologiske likhet mellom CT-3 og DECT vil det være nyttig å bruke den som en guideline ved senere implementering av den endelige DECT-standard. DCT 900 er et picocelle trådløst telefonsystem utviklet for tilknytting til PABX/hussentraler eller PSTN. Det består av tre blokker: - Radiosentralen (RE), inkl eventuell celle-controller - Basestasjon (RFP) - Håndsettene, portable sett (CPP). Radiosentralene utgjør det sentrale kontrollutstyr i systemet, herfra tilknyttes også PABX. Et antall basestasjoner kan tilknyttes sentralen. Hver basestasjon dekker en celle i mikrocellesystemet. Håndsettet er et intelligent, portabelt “telefonrør” på under 190 gram. Man sier intelligent fordi i motsetning til f eks NMT er det ved DCT/DECT anordnet slik at all intelligens i systemet ligger i selve håndsettet. Dette muliggjør en meget høy grad av fleksibilitet. All transmisjon/sending i systemet er digital; talekoding og dekoding er gjort i håndsettet og radiosentralen. Man benytter 32 kbit/s ADPCM (Adaptiv Differensial Puls Kode Modulasjon). Av hensyn til sikkerhet og krav om privacy er all tale kryptert. Videre utfører et komplett system full roaming i alle celler samt handover av pågående samtaler fra en celle til en annen eller fra en kanal til en annen kanal. Tidsrammen (time frame) i DCT 900systemet er 16 ms. Rammen er inndelt i to like deler; første halvdel for sending fra base til håndsett, andre halvdel for motsatt retning. Hver del består av 8 time slots på hver 0,963 ms etterfulgt av en guard space på 0,037 ms (pga ramp-up, ramp-down, kabelforsinkelse, etc). Datahastigheten er 640 kbit/s, slik at hver time slot inneholder 616 bits. 32 bits benyttes til synkronisering mellom base og håndsett. Deretter følger 56 bits, hvorav 32 er for identifikasjon og kontroll av radiokanal og 24 bits til høynivåsignalering. Hver time slot er avsluttet med en 16 bits check (CRC) som kun brukes til kvalitetskontroll. Således er det 512 bits pr slot til overføring av taledata (tale datarate er 32 kbit/s). Dynamisk kanalallokering DCT 900 benytter som nevnt dynamic channel allocations (DCA) prinsippet, 43
Page 2 and 3: Innhold Norsk Telefoningeniørmøte
Page 4 and 5: 4 Program Torsdag 21 mai Registreri
Page 7 and 8: Det er en stor ære for meg å stå
Page 9 and 10: 2 Det første 10-året: 1952 - 1962
Page 11 and 12: kommer også emner som har med drif
Page 13 and 14: 80 %. Sterk satsing fra driftsmilj
Page 15 and 16: Mkr 18 000 16 000 14 000 12 000 10
Page 17 and 18: Products and services for the inter
Page 19 and 20: have all heard the expression: “I
Page 21 and 22: Teleindustrien i forandring KARI BR
Page 23 and 24: og væremåte, er det mange mulighe
Page 25 and 26: 140 34 2 Figur 3 Integrasjon av PDH
Page 27 and 28: slik at investeringene i PDH-nettet
Page 29 and 30: Kommunikasjonsløsninger i 90-åren
Page 31 and 32: Datatjenester i GSM SIRI EGGESBØ 1
Page 33 and 34: Oktett 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Bit numm
Page 35 and 36: Sikkerhetskrav og realisering av di
Page 37 and 38: decision will be enforced by an acc
Page 39 and 40: 4.2 Security Management Functions S
Page 41: Bedriftsintern trådløs kommunikas
Page 45 and 46: antall basestasjoner som kan tilkny
Page 47 and 48: Introduksjon av IN (Intelligent Net
Page 49 and 50: Nødvendige ressurser for tjenesteb
Page 51 and 52: (dialogene) som er nødvendige for
Page 53 and 54: Lokal infrastruktur Privat nettverk
Page 55 and 56: tar tidspunkt for introduksjon med
Page 57 and 58: - Flere virtuelle forbindelser kan
Page 59 and 60: funksjonalitet for abonnenters egne
Page 61 and 62: Nytteverdi * NMT, GSM, DCS 1800 Dat
Page 63 and 64: Testsvitsj for bredbånds ISDN TRON
Page 65 and 66: ATM-cellens hode samt en lokal adre
Page 67 and 68: nye teletjenester er i ferd med å
Page 69 and 70: hverandre så tidlig som i 70-åren
Page 71 and 72: LOS - Lange Optiske Sjøkabelsystem
Page 73 and 74: Bedriftsintern kommunikasjon - sams
Page 75 and 76: sentral-leverandør må implementer
Page 77 and 78: VPN - Bedriftskommunikasjon FRODE S
Page 79 and 80: S Ekspedient ISDN felles aksess mot
Page 81 and 82: Fjernarbeid - en teleteknisk utford
Page 83 and 84: arbeidsgiverorganisasjoner er aktø
Page 85 and 86: Mobilitet - nye utfordringer og mul
Page 87 and 88: Norge - en god plattform for ekspor
Page 89 and 90: Satellittkommunikasjon er for tiden
Page 91 and 92: utviklingskontrakt for sitt eget te
Page 93 and 94:
Key trends in telecommunications Al
Page 95 and 96:
its initial configuration, the A157
Page 97 and 98:
a willingness to support large infr
Page 99 and 100:
Televerket som en av flere operatø
Page 101 and 102:
- Bedre koordinering av ressursene
Page 103 and 104:
Rammebetingelser for teleoperatøre
Page 105 and 106:
Utfordringer i VØT-markedet KNUT O
Page 107 and 108:
Innenfor datamarkedet er VØT det h
Page 109 and 110:
Televerkets internasjonale satellit
Page 111 and 112:
Ågesta, utenfor Stockholm. Den uun
Page 113:
Ingen kommentarer til Birkelands fo
show all

Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?