Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor
Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor
Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
nye teletjenester er i ferd med å akselerere.<br />
Nye teletjenester representerer nye<br />
muligheter til inntekter for formidlerne<br />
av disse, og telefon- og kabel-TV selskaper<br />
er aktivt opptatt av å legge forholdene<br />
til rette for dette. For leverandører<br />
av utstyr, som for eksempel en<br />
kabelprodusent, representerer abonnentnettet<br />
et enormt marked, i og med at det<br />
store antallet abonnenter representerer et<br />
kolossalt potensielt utstyrsbehov. Økt<br />
konkurranse bidrar ytterligere. Det internasjonale<br />
markedet vil i de nærmeste<br />
årene preges av deregulering. Oppheving<br />
av monopoler vil tillate flere å konkurrere<br />
om de samme markedsandelene, og<br />
muligheten til å kunne tilby flere teletjenester<br />
blir betraktet som et viktig våpen i<br />
denne kampen. Alle disse faktorene vil<br />
kunne bidra til at kostnadsparitet mellom<br />
fiberteknologiene og kopperteknologi<br />
oppstår på et tidligere tidspunkt.<br />
Generelle krav til optokabler<br />
for abonnentnettet<br />
I noen land, som for eksempel Japan og<br />
Frankrike, har man gjort politiske vedtak<br />
på å bygge ut fiberoptiske abonnentnett.<br />
De fleste steder vil det imidlertid være<br />
økonomi som bestemmer om man skal ta<br />
i bruk slik teknologi, og når dette eventuelt<br />
skal gjøres. Flere teletjenester enn<br />
telefoni over samme nettet ville i mange<br />
tilfeller umiddelbart favorisere<br />
fiberoptikken. Behovet for dette er<br />
imidlertid jevnt over fortsatt ikke stort<br />
nok, og man kan foreløpig ikke si noe<br />
sikkert om når det vil være det. Dersom<br />
installasjon av fiberoptikk i abonnentnettet<br />
skal være motivert av økonomiske<br />
grunner, er derfor en av de viktigste kriteriene<br />
til den teknologiske løsningen man<br />
velger at den skal være konkurransedyktig<br />
med dagens kopperteknologi, også<br />
for vanlig telefoni alene. Imidlertid forventer<br />
man at flere teletjenester vil<br />
komme til etter hvert, og et kriterium<br />
nummer to er at dette må kunne gjøres<br />
med et minimum av ekstrakostnader. En<br />
må derfor sørge for å unngå teknologiske<br />
løsninger som vil kunne representere<br />
flaskehalser etter hvert som kravet til<br />
overføringskapasitet øker.<br />
Disse to kriteriene bør en kabelprodusent<br />
også legge vekt på når han skal planlegge<br />
hvordan fiberoptiske kabler for abonnentnettet<br />
skal se ut. Et primært mål er<br />
kostnadseffektive løsninger. For å oppnå<br />
dette, bør man ikke være for opphengt i<br />
tradisjonelle designfilosofier, men i<br />
stedet forsøke å identifisere særpreg ved<br />
abonnentnettet som kan utnyttes på en<br />
fordelaktig måte. Tradisjonelt er kabler<br />
for telenettet konstruert for transmisjon<br />
over lange avstander. Således er konstruksjonen<br />
preget av lav pakketetthet for<br />
fibrene, på grunn av krav til god<br />
fiberoverlengde og klaring til omsluttende<br />
lag, samt av store og kostbare<br />
strekkelementer (se figur 2). I abonnentnettet<br />
vil imidlertid overføringsavstandene<br />
være korte, typisk noen hundre opp til et<br />
par tusen meter, noe som betyr at man i<br />
mange tilfeller vil kunne tillate seg å<br />
være mindre kritisk med hensyn til<br />
dempingskrav. Slik vil man kunne velge<br />
enklere og rimeligere konstruksjoner,<br />
med tettere pakking av fibrer og med<br />
mindre og/eller billigere komponenter.<br />
Valg av lavkostnadsmaterialer og mindre<br />
materialforbruk, kombinert med enkle,<br />
effektive og feilfrie produksjonsprosesser<br />
er viktige elementer for reduksjon av<br />
kabelkostnadene.<br />
Vesentlige bidragsytere til totalkostnadene<br />
for et fiberoptisk abonnentnett er<br />
installasjon og vedlikehold. Generelt<br />
preges kablingsstrukturen av en høy grad<br />
av forgrening. Dette betyr ofte mye graving<br />
og annet anleggsarbeid, noe som<br />
kompliseres ytterligere av at dette ofte<br />
må foregå i tettbygde, trafikkerte<br />
områder. Et større omfang av skjøting vil<br />
også være vanskelig å komme unna, selv<br />
om kablingsnettet planlegges med spesiell<br />
vekt på å unngå dette i størst mulig<br />
utstrekning. Ettersom en kabel ofte vil<br />
inneholde et større antall fibrer, vil<br />
skjøting kunne bli et tidkrevende og kostbart<br />
arbeid. Kabelprodusenten vil<br />
imidlertid kunne bidra til en vesentlig<br />
reduksjon av disse kostnadsbidragene<br />
ved fornuftige valg av kabelkonstruksjoner.<br />
Kabler med små diametre vil<br />
kunne tillate utnyttelse av allerede<br />
installerte kabelkanaler, slik at mengden<br />
av graving kan reduseres. Der hvor nyanlegg<br />
likevel vil være nødvendig, kan man<br />
få plass til flere kabler i hver kanal. Forenklet<br />
fiberhåndtering og enkel identifikasjon<br />
av enkeltfibrer er også faktorer<br />
som må vektlegges. For kabler med<br />
større fiberantall vil teknologier som<br />
muliggjør skjøting av flere fibrer samtidig<br />
være effektive bidragsytere til kostnadsreduksjon.<br />
Når det gjelder valg av fibertype, stod<br />
man lenge ved problemstillingen multi-<br />
a) b)<br />
Figur 2 “Klassiske” kabelteknologier,<br />
a) rørteknologi, b) sporteknologi<br />
modus kontra singelmodus. Multimodusfibrer<br />
har lenge hatt den fordelen at de<br />
gav enklere skjøting, noe som kan være<br />
gunstig ved en betydelig mengde<br />
skjøting, som en i motsetning til i<br />
fjernnettet ikke kan forvente vil bli utført<br />
av eksperter. Imidlertid er utviklingen av<br />
skjøteteknologien for singelmodusfibrer<br />
etter hvert kommet så langt at man ikke<br />
lenger ser noen forskjell av betydning<br />
ved skjøting av de to fibertypene. Derimot<br />
er man usikker på om multimodusfibrer<br />
vil ha tilstrekkelig overføringskapasitet<br />
til å kunne håndtere framtidens<br />
bredbåndstjenester, og singelmodusfibrer<br />
blir derfor betraktet som det mest fornuftige<br />
valget. Ettersom det er snakk om<br />
overføringer over kortere avstander, vil i<br />
de aller fleste tilfeller standard SM-fiber,<br />
optimalisert for 1300 nm bølgelengde, bli<br />
brukt.<br />
Kablingstopologier<br />
En viktig faktor som er bestemmende for<br />
utseendet til abonnentkabler, er hvilken<br />
kablingstopologi som benyttes. For<br />
denne finnes en rekke alternativer,<br />
bestemt av faktorer som befolkningstetthet,<br />
anvendelse (telefoni, kabel-TV),<br />
typen abonnent (næringsdrivende, private),<br />
topografiske forhold, politiske forhold,<br />
m m. Den optimale løsningen for et<br />
tettbygd storbyområde vil sannsynligvis<br />
ikke være det for mer grisgrendte strøk,<br />
og kablingsstrukturen kan således forventes<br />
å ville variere fra land til land. Vi<br />
vil i det følgende se litt nærmere på de<br />
mest aktuelle alternativene, og på grunnlag<br />
av dette vurdere ulike kabelkonstruksjoner.<br />
Figur 3a viser en enkel stjerneløsning,<br />
der abonnent er tilknyttet endesentralen<br />
med en egen fiberforbindelse. For toveis<br />
overføring kan det velges mellom en løsning<br />
der det benyttes to fibrer pr abonnent,<br />
en for hver overføringsretning, eller<br />
en én-fibers løsning, der f eks ulike<br />
67