Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

More documents

Recommendations

Info

82 Med hensyn til det første hovedpunktet, rammen, har fjernarbeid en regional dimensjon, som har å gjøre med at det er arbeid et annet sted enn hos arbeidsgiver eller oppdragsgiver, og at det er arbeid som finner sted i nærhet til hjemmet. Fjernarbeid har også en tidsmessig dimensjon, som har å gjøre med hvorvidt det praktiseres en eller flere dager i uken, og om det er å betrakte som et avgrenset prosjekt eller som en mer permanent ordning. Det tidsmessige refererer også til historikken bak etableringen. En viktig side ved dette er den måte fjernarbeidsordningen er etablert, siden denne er avhengig av aksept fra såvel fjernarbeider som oppdrags- eller arbeidsgiver for å lykkes (jf Gustavsen 1990). Arbeidsoppgaven har flere dimensjoner: Dels er det oppgavens art, som må være slik at den lar seg gjøre som fjernarbeid. Her står informasjonsarbeid i en særstilling, siden informasjon er så lett å flytte. Videre er det en teknologisk dimensjon, som svært ofte antas å ha å gjøre med informasjons- og teleteknologi. Det er imidlertid gode grunner for å ha et mer omfattende begrep om fjernarbeid: Det virker ikke overbevisende f eks å skulle betrakte skrivearbeid som fjernarbeid dersom teksten overføres over et telenett, men ikke regne det med, dersom teksten sendes i posten. Spørsmålet om hvorvidt informasjons- og teleteknologi benyttes, og hvordan disse redskapene kan utformes på en bedre og mer hensiktsmessig måte, er viktige temaer for forsknings- og utviklingsarbeid, men er ikke det mest fruktbare utgangspunktet for å forstå utbredelsen av fjernarbeid. Sentralt er også den sosiale og organisatoriske utforming av arbeidet. Dette angår forholdet såvel til kolleger som til oppdrags- eller arbeidsgiver. Også på dette punktet kan det argumenteres for en vid definisjon av fjernarbeid. Det er ingen overbevisende grunn til f eks å inkludere et arbeidsforhold som fjernarbeid dersom arbeideren er ansatt, men ekskludere det, dersom han er selvstendig sysselsatt med samme typen oppgave. Derimot synes det rimelig å kun inkludere arbeidsformer der det foreligger en form for avtale, slik at det å ta arbeidsoppgaver med hjem om kvelden eller i helgene ikke blir regnet med. Her, som så mange andre steder, ser en hvor vanskelig det er å lage en avgrensing som både er klar og fruktbar. Punktet om begrunnelser for fjernarbeid blir ofte glemt i drøftingene, eller kanskje mer presist: Ofte har begrunnelsen for fjernarbeid blitt regnet som en så stor selvfølgelighet, at den ikke blir tatt opp til drøfting. I tidligere bidrag ser en svært store forskjeller med hensyn til hvilke motiver som framheves. Til ulike tider har debatten fokusert på stikkord som å redusere reiser og reisetid (Nilles 1988), å oppnå det gode liv (Toffler 1981) eller likestilling og det gode liv (Lie 1984), å oppnå desentralisering og regional utvikling (Hetland m fl 1989), eller å redusere forurensning (Sletto 1991). Siden det er en rekke ulike mulige motiver for å iverksette fjernarbeidsordninger, er det nærliggende å anta at ulike aktører har ulike formål og forventninger, og at de dermed kan søke å forme fjernarbeidet på svært ulike måter: - Om en starter med de individuelle motiver og ønsker, kan det bl a omfatte personlig fleksibilitet i tid og rom, å redusere reisetid, å få et kvalifisert arbeid, å få eller beholde arbeid overhodet, eller i nærhet til ektefelle eller samboer. Andre mål kan være å oppnå helhet i livet, eller å kombinere arbeid med omsorg og familieliv. - For en bedrift eller organisasjon (oppdragsgiver og arbeidsgiver) må en anta at et primært mål er å oppnå lønnsomhet, f eks ved å oppnå nærhet, eller kanskje avstandsuavhengighet til kunder. Andre grunner kan være å trekke til seg ønskede arbeidere; hva enten dette betyr kvalifisert, lojal eller billig arbeidskraft, innenlands eller i utlandet. Atter andre grunner til å inngå avanserte fleksi-tids- og fleksiroms-løsninger kan være å redusere antallet fast ansatte, å klare seg med rimelige lokaler eller å utnytte maskineri bedre. - På et samfunnsmessig nivå kan det være et mål å oppnå større samfunnsmessig lønnsomhet, å sysselsette lite mobile arbeidstakere, å fremme miljøvern og minske forurensning, å fremme desentralisering og regional utvikling, eller likestilling mellom kjønnene. I så fall kan det være et mål for relevante aktører å bistå til utviklingen av fjernarbeidsformer og til infrastrukturen for dette. Også andre aktørgrupper kan være interessert i en utvikling henimot fjernarbeidsløsninger; enten de ser nye markeder for tekniske løsninger, økt bruk av teletjenester, eller konsulentbistand for etablering og støtte til fjernarbeidere. Med hensyn til hvor viktige de ulike formål er, må en anta at de formål som angår de direkte aktørene - altså fjernarbeidere og arbeids- eller oppdragsgivere - vil ha størst innvirkning på såvel utbredelse som utforming av fjernarbeidsordninger. Andre formål, f eks på et samfunnsmessig nivå, kan ikke så lett realiseres direkte, men er avhengige av å bli akseptert av de direkte aktørene for å bli realisert. Mens entusiastene framhever de gode sider som argumenter for at fjernarbeid bør eller må komme, legger kritikerne i større grad vekt på de uønskede, og kanskje spesielt på de utilsiktede konsekvenser av fjernarbeid som de regner med kan komme på kort eller lang sikt. For den enkelte kan en tenke på faktorer som forvitring av ferdigheter og arbeidstilknytting ved å være “fjern” i forhold til arbeid og kolleger. Videre er det risiko for reduserte avansementsmuligheter, eller dårligere arbeidsmiljø ved at en f eks ikke har tilgang til fasilitetene på en arbeidsplass. Lov- og avtaleverket er heller ikke utviklet med tanke på denne type arbeidsforhold. Dessuten kan det være vansker av mer privat art, som problemer med tidsrytme, med arbeidsdelingen i hjemmet, eller med å skille mellom arbeid og fritid. Alt dette kan være med på å innstifte eller forsterke et skille mellom et A-lag og et B-lag i arbeidslivet. Organisasjonen på sin side kan risikere å miste styringsmuligheter overfor sine arbeids- eller oppdragstakere, eller å miste arbeidskraften. Videre kan organisasjonenes identitet og tillit forvitre, og kunder kan forsvinne, dersom den f eks blir oppfattet som allesteds- eller kanskje ingenstedsnærværende. På et samfunnsmessig plan kan en bl a trekke fram risikoen for økede skiller i arbeidsmarkedet, f eks mellom høyt og lavt kvalifiserte arbeidstakere eller mellom kvinner og menn. Både offentlige myndigheter, arbeidstaker- og
arbeidsgiverorganisasjoner er aktører som kan ha interesse av å innvirke på utbredelse og utforming av fjernarbeid. En slik opplisting illustrerer mangfoldet i fenomenet “fjernarbeid”, mangfoldet i uavklarte sammenhenger (og tilhørende forskningsprosjekter), samt det problematiske i å se på “fjernarbeid” som et homogent hele. Her er det også på sin plass å føye til at hvorvidt fjernarbeid blir å betrakte som et levedyktig alternativ, er avhengig av hvilken målestokk som brukes for å vurdere om noe er vellykket. En kan f eks tenke seg at fjernarbeid kan være en suksess ut fra et mål om bedriftsøkonomisk lønnsomhet eller personlig fleksibilitet, uten at dette går hånd i hånd med et mål om redusert bruk av privatbil eller redusert forurensning. Dess flere mål som skal realiseres, dess større utfordring blir det å få det til å lykkes. 4 Utforming av fjernarbeid Drøftingen har så langt kretset om mekanismer bak utbredelsen av fjernarbeidsordninger, og i liten grad fokusert på de aktuelle teknologier. Denne nedtoningen kan synes noe paradoksal på bakgrunn av hvor viktig informasjons- og teleteknologi synes å være for fjernarbeid. Nye teletjenester og nytt terminalutstyr gir tilgang til raskere og bedre overføring av tale, bilde, tekst og data; til bearbeiding av denne informasjonen; og til samarbeid via disse mediene. Dermed åpnes det også for nye arbeids- og samarbeidsformer. En kan forsvare denne nedtoningen ved å henvise til at de teknologidrevne visjonene har dominert mye av debatten, men viktigere er argumentene om at målene en ønsker å oppnå gjennom fjernarbeid, og de organisatoriske faktorer synes å ha større betydning for å forstå fenomenet, enn de rent teknologiske: Fjernarbeid er mer et spørsmål om organisasjon enn om teknologi. Dette understøttes også av at mange aktuelle teknologier for fjernarbeid, som telefon, telefaks og utstyr for datakommunikasjon, har vært tilgjengelige i lang tid. Også dette gir sterke indikasjoner på at teknologien alene ikke bestemmer arbeidsorganiseringen - det synes også derfor lite plausibelt at det er utviklingen av én ny teknologi til som skal være avgjørende for utbredelsen. Arbeidsgiver Kolleger Oppdrag Arbeidsoppgaver Resultater Oppdragsgiver Myndigheter Figur 1 Noen kontaktpunkter mellom fjernarbeideren og omgivelsene Om en ser nærmere på utformingen av fjernarbeid, kan en rent analytisk skille mellom de arbeidsoppgaver som skal utføres, og den arbeidsdeling og de samarbeidsforhold som disse oppgavene inngår i - selv om det i konkrete arbeidsforhold vil være glidende overganger. Både med hensyn til selve arbeidsoppgavene og til de oppgavene som utføres i forhold til arbeidsdeling og samarbeid, vil utformingen av teletjenester og terminaler være av stor betydning. Det er viktig at disse fungerer godt, er driftssikre og brukervennlige. Det er imidlertid i samspillet med omverdenen det avgjøres hvorvidt arbeidet er å betrakte som fjernarbeid eller ikke. Det spesielle med fjernarbeid er jo nettopp den sosiale organiseringen - fjernt fra arbeids- eller oppdragsgiver. Selv om f eks strømmen av oppdrag og resultater kan overføres over telenettet, er det ikke sikkert at alle de andre kontaktene kan det. Og for at arbeidsordninger skal kunne etableres som rendyrket fjernarbeid, må alle disse forbindelseslinjene ivaretas som “fjerne” ordninger. Noen av sammenhengene mellom fjernarbeideren og omgivelsene er søkt illustrert i figur 1. En figur som denne illustrerer hvor mange kontakter med omgivelsene som må ivaretas. Den antyder også at det kan finne sted en “substitusjon” mellom ulike teletjenester og andre medier med hensyn til denne kontakten. All forskning på arbeidsliv og arbeidsoppgaver viser at arbeid innebærer mer enn kun oppgaveløsing, og at f eks uformelt samvær kan være svært viktig også for utførelsen av arbeidet. Noen anser at den uformelle kontakten kun kan skje ansikt til ansikt, og trekker den konklusjon at fjernarbeidsformer må føre til et isolert og dekvalifisert arbeid. Det er imidlertid en rekke mennesker som samarbeider over avstand, og som klarer å ivareta mangfoldet av sosiale relasjoner i arbeidssituasjonen (jf Sproull og Kiesler 1991). Det er derfor viktige forskningsoppgaver i å finne ut hvordan samarbeid på avstand faktisk gjøres; f eks ved å undersøke hvordan kontakten med omgivelsene ivaretas og hvordan avstand oppleves. Ulike måter å ivareta det mangefasetterte behovet for kontakt med omverdenen kan være - foruten telekommunikasjoner - å veksle mellom å være fjernarbeidende og på arbeidsplassen, det kan være ordninger som telestuer og fjernarbeidssentraler, og det kan være å supplere fjernarbeid med personlige møter. Det vil her være forskjeller fra fjernarbeider til fjernarbeider, og fra oppgave til oppgave hvilke ordninger som velges. Bruk av telekommunikasjoner kan føre til forskyvninger mellom hvor viktige de enkelte kontaktflater og former anses å være. Antakelig vil det også være forskjeller med hensyn til hvor lett de enkelte typer oppgaver lar seg erstatte av telebaserte løsninger. Siden arbeidsoppgaver kan gjøres stedsuavhengige, er regionalutvikling en av visjonene for fjernarbeid. En kan imidlertid også tenke seg at et firma vil finne det lettere å foreta informasjonsbehandling og informasjonsoverføring ved hjelp av data- og teleteknikk, enn det vil være å erstatte det personlige nettverket rundt f eks inngåelse av kontrakter. I så fall kan kanskje utviklingen av nye teknologier begrunne en enda større sentralisering framfor desentralisering. Hvis de viktige beslutninger tas i Oslo eller Brussel, kan fjernarbeideren - takket være bedre telekommunikasjoner - like så godt være plassert der som i regionale områder. Uansett hvilke formål som ønskes oppnådd ved fjernarbeid, er det store forsknings- og utviklingsoppgaver forbundet med å utforme utstyr som er egnet til denne typen arbeid. Dessuten er det viktig å få erfaringer med hvordan brukerne opplever de nye teknologier og arbeidssituasjoner. Det er flere grunner til at dette bør gjøres ved brukerforsøk, 83
Page 2 and 3:
Innhold Norsk Telefoningeniørmøte
Page 4 and 5:
4 Program Torsdag 21 mai Registreri
Page 7 and 8:
Det er en stor ære for meg å stå
Page 9 and 10:
2 Det første 10-året: 1952 - 1962
Page 11 and 12:
kommer også emner som har med drif
Page 13 and 14:
80 %. Sterk satsing fra driftsmilj
Page 15 and 16:
Mkr 18 000 16 000 14 000 12 000 10
Page 17 and 18:
Products and services for the inter
Page 19 and 20:
have all heard the expression: “I
Page 21 and 22:
Teleindustrien i forandring KARI BR
Page 23 and 24:
og væremåte, er det mange mulighe
Page 25 and 26:
140 34 2 Figur 3 Integrasjon av PDH
Page 27 and 28:
slik at investeringene i PDH-nettet
Page 29 and 30:
Kommunikasjonsløsninger i 90-åren
Page 31 and 32: Datatjenester i GSM SIRI EGGESBØ 1
Page 33 and 34: Oktett 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Bit numm
Page 35 and 36: Sikkerhetskrav og realisering av di
Page 37 and 38: decision will be enforced by an acc
Page 39 and 40: 4.2 Security Management Functions S
Page 41 and 42: Bedriftsintern trådløs kommunikas
Page 43 and 44: Base-station → Handset 1 2 3 4 5
Page 45 and 46: antall basestasjoner som kan tilkny
Page 47 and 48: Introduksjon av IN (Intelligent Net
Page 49 and 50: Nødvendige ressurser for tjenesteb
Page 51 and 52: (dialogene) som er nødvendige for
Page 53 and 54: Lokal infrastruktur Privat nettverk
Page 55 and 56: tar tidspunkt for introduksjon med
Page 57 and 58: - Flere virtuelle forbindelser kan
Page 59 and 60: funksjonalitet for abonnenters egne
Page 61 and 62: Nytteverdi * NMT, GSM, DCS 1800 Dat
Page 63 and 64: Testsvitsj for bredbånds ISDN TRON
Page 65 and 66: ATM-cellens hode samt en lokal adre
Page 67 and 68: nye teletjenester er i ferd med å
Page 69 and 70: hverandre så tidlig som i 70-åren
Page 71 and 72: LOS - Lange Optiske Sjøkabelsystem
Page 73 and 74: Bedriftsintern kommunikasjon - sams
Page 75 and 76: sentral-leverandør må implementer
Page 77 and 78: VPN - Bedriftskommunikasjon FRODE S
Page 79 and 80: S Ekspedient ISDN felles aksess mot
Page 81: Fjernarbeid - en teleteknisk utford
Page 85 and 86: Mobilitet - nye utfordringer og mul
Page 87 and 88: Norge - en god plattform for ekspor
Page 89 and 90: Satellittkommunikasjon er for tiden
Page 91 and 92: utviklingskontrakt for sitt eget te
Page 93 and 94: Key trends in telecommunications Al
Page 95 and 96: its initial configuration, the A157
Page 97 and 98: a willingness to support large infr
Page 99 and 100: Televerket som en av flere operatø
Page 101 and 102: - Bedre koordinering av ressursene
Page 103 and 104: Rammebetingelser for teleoperatøre
Page 105 and 106: Utfordringer i VØT-markedet KNUT O
Page 107 and 108: Innenfor datamarkedet er VØT det h
Page 109 and 110: Televerkets internasjonale satellit
Page 111 and 112: Ågesta, utenfor Stockholm. Den uun
Page 113: Ingen kommentarer til Birkelands fo
show all

Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?