Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor
Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor
Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ATM-cellens hode samt en lokal adresse<br />
i et internt hode. Adressen i det interne<br />
hodet bestemmer hvilken utgang eller<br />
utganger (multikasting/kringkasting)<br />
cellen skal til. Modulen sender så cellen<br />
videre ut på den 64 bits brede kringkastingsbussen.<br />
3.1.4 Utgangsmodulene<br />
Alle utgangsmodulene mottar samtlige<br />
celler som kommer på kringkastingsbussen.<br />
Utgangsmodulene filtrerer ut kun<br />
de cellene som er adressert til seg. Cellene<br />
konverteres til ATM-celleformat og<br />
sendes ut på ATM-linken i samme rekkefølge<br />
som de ankom modulen.<br />
Ankommer flere celler utgangsmodulen i<br />
løpet av en ATM-celleperiode, må disse<br />
lagres i en buffer i modulen.<br />
Bufferne på utgangene inneholder to<br />
nivåer. Opp til første nivå lagres celler<br />
med både høy og lav prioritet. Mellom<br />
første og andre nivå lagres bare celler<br />
med høy prioritet. Over nivå 2 forkastes<br />
begge typer celler.<br />
Er utgangsbufferen tom for celler, genererer<br />
modulen “tomme” celler som sendes<br />
ut på ATM-linken. Dette er celler som<br />
har en spesiell rutingsinformasjon og et<br />
spesielt mønster i informasjonsfeltet.<br />
3.2 Trafikkfunksjoner<br />
Med trafikkfunksjoner menes spesielle<br />
funksjoner som er implementert i svitsjen<br />
med det for øye å generere og samle inn<br />
trafikkdata. Disse funksjonene er<br />
beskrevet i de etterfølgende avsnittene.<br />
3.2.1 Tidsstempling av celler<br />
Alle celler som ankommer testsvitsjen<br />
tidsstemples for å angi ankomsttidspunktet<br />
til svitsjen. Tidsstemplingen<br />
utføres i omformeren. Tidsstempelet<br />
legges i hodet i det interne celleformatet<br />
for å unngå å ødelegge ATM-cellen<br />
(dette hodet blir fjernet i utgangsmodulen).<br />
I tillegg kan man også velge å<br />
legge tidsstempelet i informasjonsfeltet i<br />
ATM-cellen. På den måten vil tidsstempelet<br />
følge cellen rundt i nettet og kan<br />
samle inn data fra flere testsvitsjer.<br />
3.2.2 Nivåene i bufferne i<br />
utgangene kan varieres<br />
Bufferne på utgangene har to nivåer,<br />
omtalt i avsnitt 3.1.4. Begge nivåene kan<br />
varieres fritt. Størrelsen på bufferen vil<br />
1<br />
2<br />
8<br />
A A<br />
•<br />
•<br />
•<br />
Celle<br />
Inngangsmodulene<br />
påvirke celletapet i svitsjen. Maksimalt<br />
kan det lagres 100 celler i hver utgang.<br />
3.2.3 Registrering av momentan<br />
kølengde<br />
Når en celle ankommer bufferen i en<br />
utgangsmodul, kan momentan kølengde<br />
registreres og legges i informasjonsfeltet<br />
i cellen. I ettertid kan cellen tas ut av<br />
cellestrømmen og kølengden leses av.<br />
3.2.4 Samle opp celler som flyter<br />
over i bufferen i utgangene<br />
Til hver utgangsmodul kan man konfigurere<br />
en naboutgangsmodul til å være<br />
et målepunkt for innsamling av trafikkdata.<br />
Hver gang en celle må “kastes” på<br />
grunn av at bufferen i en utgangsmodul<br />
er fullt, gir den beskjed om dette til målepunktet<br />
som vil motta cellen. Målepunktet<br />
fjerner unødvendig informasjon i<br />
cellen og sender trafikkdataene til prosessering<br />
i en PC eller arbeidsstasjon.<br />
3.2.5 Ta ut testceller fra<br />
cellestrømmen<br />
Omformer<br />
Figur 3.1 Funksjonelt blokkdiagram over testsvitsjen<br />
Celler som har samlet inn trafikkdata fra<br />
flere svitsjer i nettet, kan tas ut fra cellestrømmen<br />
ved å la en utgangsmodul sende<br />
alle cellene den mottar til en PC eller<br />
arbeidsstasjon. Utgangsmodulen vil<br />
fjerne undøvendig informasjon i cellene<br />
og før de sendes til prosessering.<br />
A<br />
Rutingtabell<br />
Utgangsmodul<br />
A*<br />
Kringkastingsbuss<br />
A*<br />
3.3 Status på prosjektet<br />
Funksjonene i inngangsmodulene, rutingtabellen<br />
og utgangsmodulene er realisert<br />
ved hjelp av kundeprogrammerbare portmatriser<br />
(brikker fra ACTEL). Omformermodulen<br />
er realisert med en full<br />
kundespesifisert integrert krets (ASIC).<br />
Det skal benyttes kretskort av typen<br />
Dobbel Europa. Modulene vil være fordelt<br />
på følgende måte: To inngangsmoduler<br />
pr kretskort, omformer og rutingtabell<br />
på et kretskort og en utgangsmodul<br />
pr kretskort. Kretskortene er under spesifikasjon<br />
og prosessering.<br />
Programvaregrensesnittet mot maskinvaren<br />
er under utvikling.<br />
En prototyp av testsvitsjen vil være<br />
ferdig i løpet av siste halvdel av <strong>1992</strong>.<br />
1<br />
•••<br />
8<br />
A<br />
65
Change language