Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

More documents

Recommendations

Info

68 a) c) EX EX EX Figur 3 Kablingstopologier, a) enkel stjerne, b) distribuert stjerne, c) buss bølgelengder benyttes for å skille mellom de to retningene. De to alternativene har begge sine fordeler og ulemper, men totalkostnadene vurderes for å være nokså like. Enkel stjerne topologien betyr null kapasitetsproblemer og billig sender- /mottakerutstyr. Imidlertid kreves det mye utstyr, og en stor mengde fiber/kabel. Japanerne med sitt tette bosetningsmønster vurderer denne topologien som den rimeligste, mens områder som USA og Vest-Europa ser på distribuert stjerne topologi (figur 3b) som mer optimal. Her plasseres forgreningspunkter ute i nettet i nærheten av abonnentene, der kablene/signalene fra flere Figur 4 Multifiberkabel basert på rørteknologi b) abonnenter samles og multiplekses sammen for transmisjon på en felles fiber fram til endesentral. Tilsvarende vil signaler i motsatt retning splittes i forgreningspunktet og fordeles på de enkelte abonnentene. På denne måten spares utstyr og fiber/kabel i den øvre delen av nettet. Innsparingene her vil imidlertid motvirkes av at det til gjengjeld kreves mer komplisert og kostbar elektronikk, slik at det generelt vil være en minsteavstand mellom endesentral og abonnent for at reduserte kabelkostnader skal oppveie de økte utgiftene til elektronisk utstyr. En tredje løsning er busstopologien, skissert i figur 3c. Her betjener en fiberbuss et abonnentområde. Signalene til abonnentene overføres på samme fiber, og tappes av eller koples innpå bussen i koplingspunkter fordelt langsetter bussen. For toveis transmisjon kan det enten benyttes separate busser for hver retning, eller overføre alt på en og samme fiber, for eksempel ved bruk av to ulike bølgelengder. Bussløsningen har den fordelen at den krever lite fiber/kabel, og er sannsynligvis den rimeligste å installere av topologialternativene for fiberoptiske abonnentnett i dag. En ulempe er imidlertid sårbarhet, i og med at en feil i systemet vil kunne berøre et stort antall abonnenter. Dette setter spesielt strenge krav til overvåking og ettersyn, og en ekstra reservebuss vil være fornuftig. En enda større ulempe er at et større antall abonnenter vil konkurrere om samme sender-/mottakerutstyr i sentralen, noe som kan skape kapasitetsproblemer ved innføring av nye teletjenester. Dette er den viktigste grunnen til at denne topologien i dag ser ut til å være mindre attraktiv enn for et par år siden, ettersom ekstrautgiftene ved framtidig oppgradering sannsynligvis vil kunne overskygge fordelen ved lave installasjonsutgifter i utgangspunktet. Noen eksempler på kabelkonstruksjoner for abonnentnettet De ulike topologialternativene byr på et vell av variasjonsmuligheter for kabelkonstruksjoner, og et bredt spekter av slike har sett dagens lys opp gjennom årene. Generelt kan man snakke om kabler for større antall fibrer, middels antall, og få fibrer. Vi vil i det følgende gi noen eksempler på konsepter for slike. Det japanske abonnentnettet, basert på enkel stjerne topologien, er den løsningen som sannsynligvis byr på de største utfordringene for en kabelprodusent. Nettet inneholder en stor mengde fibrer, og japanerne har valgt en løsning der et større antall av dem pakkes inn i samme kabel. Dette betyr i praksis kabler som kan inneholde mer enn 1000 fibrer. Figur 4 viser et forslag til en slik multifiberkabel, basert på tradisjonell rørteknologi med opptil 10 enkeltfibrer pr rør. En ting er at en slik kabel blir voluminøs. Et annet, og vesentlig større problem oppstår når to slike skal skjøtes sammen, der man skal lete seg fram til de enkelte fibrene og sørge for å skjøte de riktige fibrene med hverandre. Det viser seg at en enkelt skjøt av 1000-fibers kabler basert på tradisjonell sveiseskjøting vil kreve 3 - 4 uker. Dette er selvsagt ikke akseptabelt, spesielt ikke ved reparasjoner i forbindelse med kabelbrudd. Følgelig kreves det enklere og mer rasjonell håndtering av fibrene, enklere identifikasjon av den enkelte fiber, og skjøteteknikker som gir raskere skjøting, for eksempel ved å kunne skjøte flere fibrer samtidig. Den japanske løsningen på denne problemstillingen er fiberbåndet (figur 5). Dette er i korthet fibrer som er lagt ved siden av hverandre, og “limt” sammen med et UV-herdende akrylat, slik at de danner et flatt bånd. Prinsippet ble lansert både i USA og i Japan uavhengig av
hverandre så tidlig som i 70-årene, men er utviklet til et kommersielt produkt først som følge av japanernes satsing på fiberoptiske abonnentnett gjennom de siste 10 årene. Fiberbåndet representerer en effektiv måte å organisere fibrene i grupper, slik at både fiberhåndtering og identifikasjon blir enklere. Det er også utviklet utstyr og teknikker for skjøting av slike bånd, noe som muliggjør skjøting av flere fibrer samtidig. Bånd med opptil 12 fibrer finnes på markedet, og ettersom skjøting av to fiberbånd ikke tar nevneverdig lengre tid enn skjøting av to enkeltfibrer, kan man på denne måten oppnå å redusere tidsforbruket ved skjøting med en faktor 10. Figur 6 viser en typisk fiberbånd-basert kabel for flere hundre opptil 1000 fibrer. Kabelen består av sporelementer, som er sylindriske plaststaver inneholdende spiraliserte spor langsetter staven. I hvert spor kan man legge flere fiberbånd oppå hverandre, og på den måten oppnås det en høy pakketetthet for fibrene og mindre dimensjoner på kabelen. Videre kan man så bygge opp en multifiberkabel ved å sno flere slike sporelementer rundt et senterelement, og til slutt legge en kappe utenpå det hele. 1000-fibers kabler kan betraktes som et ytterpunkt når det gjelder kabelkonstruksjoner for det fiberoptiske abonnentnettet, og har vel pr i dag liten aktualitet utenfor Japan. Ikke desto mindre kan elementer fra den japanske multifiberteknologien med fordel anvendes også for kabler med noe lavere fiberantall. I europeiske og amerikanske abonnentnett regner man med at maksimale fiberantall i en kabel vil være rundt et par hundre. Dette er likevel såpass mye at fiberhåndtering, identifikasjon og multifiberskjøting også her er faktorer å legge vekt på. Således vil fiberbånd være velegnet også i slike kabler. Eksempelvis kan man tenke seg en kabelkonstruksjon bestående av et enkelt sporelement, tilsvarende det som vist på figur 6. Et alternativ som er i ferd med å bli svært aktuelt er “unitube”-prinsippet. Som navnet indikerer, baserer disse konstruksjonene seg på et enkelt rør av et plastmateriale, med diameter typisk opptil rundt 1 cm. Avhengig av fiberantall kan røret inneholde en pakke med fiberbånd eller bunter med enkeltfibrer som holdes sammen med fargede bånd for å gjøre fiberidentifikasjon enklere. Sistnevnte konsept markedsføres av AT&T, under varemerket “Lightpack”. Eksempler på slike kabelkonstruksjoner er vist på figur 7. For å motvirke ytre påkjenninger, som for eksempel temperaturvariasjoner, klem- og strekk-krefter, omgis røret gjerne av ulike former for strekkelementer og armering, med en polyetylenkappe ytterst. For å motvirke vanninntrenging er røret gjerne fylt med fett. I stjernetopologier vil fibrene i den delen av nettet som ligger nærmest abonnentene ofte være forgrenet ut over et større område, og være fordelt på et større antall kabler med få fibrer i hver, fra en/to til et par titalls. Et viktig kriterium for slike kabler bør være på en enkel måte å kunne avgrene individuelle fibrer til de enkelte abonnentene. Skjøting må også kunne utføres på en rask og enkel måte. Ofte vil det være ønskelig å kunne ta opp skjøtene igjen senere, i forbindelse med reparasjoner, ombygging etc, noe som gjør bruk av demonterbare mekan- Figur 6 Multifiberkabel basert på fiberbånd i spor Figur 7 Unitube-kabler for midlere fiberantall Figur 5 Fiberbånd iske skjøter eller kontakter aktuelt. Til dette er fibrer med fast kledning velegnet, det vil si fibrer belagt med et 0,9 mm diameters nylonbelegg, som gir god beskyttelse og enkel håndtering i felten. Egnede kabelkonstruksjoner kan være som den på figur 8a, der fibrene snos rundt et strekkelement og omsluttes av f eks glassgarn og en ytterkappe. Alternativt vil unitube-konstruksjoner med få-fibers fiberbånd også kunne være en mulighet. Fiberbånd kan også betraktes som en form for fast kledning, og mekaniske skjøter og kontakter for slik teknologi finnes på markedet. Figur 8b viser en konstruksjon basert på bånd med to fibrer. 69
Page 2 and 3:
Innhold Norsk Telefoningeniørmøte
Page 4 and 5:
4 Program Torsdag 21 mai Registreri
Page 7 and 8:
Det er en stor ære for meg å stå
Page 9 and 10:
2 Det første 10-året: 1952 - 1962
Page 11 and 12:
kommer også emner som har med drif
Page 13 and 14:
80 %. Sterk satsing fra driftsmilj
Page 15 and 16:
Mkr 18 000 16 000 14 000 12 000 10
Page 17 and 18: Products and services for the inter
Page 19 and 20: have all heard the expression: “I
Page 21 and 22: Teleindustrien i forandring KARI BR
Page 23 and 24: og væremåte, er det mange mulighe
Page 25 and 26: 140 34 2 Figur 3 Integrasjon av PDH
Page 27 and 28: slik at investeringene i PDH-nettet
Page 29 and 30: Kommunikasjonsløsninger i 90-åren
Page 31 and 32: Datatjenester i GSM SIRI EGGESBØ 1
Page 33 and 34: Oktett 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Bit numm
Page 35 and 36: Sikkerhetskrav og realisering av di
Page 37 and 38: decision will be enforced by an acc
Page 39 and 40: 4.2 Security Management Functions S
Page 41 and 42: Bedriftsintern trådløs kommunikas
Page 43 and 44: Base-station → Handset 1 2 3 4 5
Page 45 and 46: antall basestasjoner som kan tilkny
Page 47 and 48: Introduksjon av IN (Intelligent Net
Page 49 and 50: Nødvendige ressurser for tjenesteb
Page 51 and 52: (dialogene) som er nødvendige for
Page 53 and 54: Lokal infrastruktur Privat nettverk
Page 55 and 56: tar tidspunkt for introduksjon med
Page 57 and 58: - Flere virtuelle forbindelser kan
Page 59 and 60: funksjonalitet for abonnenters egne
Page 61 and 62: Nytteverdi * NMT, GSM, DCS 1800 Dat
Page 63 and 64: Testsvitsj for bredbånds ISDN TRON
Page 65 and 66: ATM-cellens hode samt en lokal adre
Page 67: nye teletjenester er i ferd med å
Page 71 and 72: LOS - Lange Optiske Sjøkabelsystem
Page 73 and 74: Bedriftsintern kommunikasjon - sams
Page 75 and 76: sentral-leverandør må implementer
Page 77 and 78: VPN - Bedriftskommunikasjon FRODE S
Page 79 and 80: S Ekspedient ISDN felles aksess mot
Page 81 and 82: Fjernarbeid - en teleteknisk utford
Page 83 and 84: arbeidsgiverorganisasjoner er aktø
Page 85 and 86: Mobilitet - nye utfordringer og mul
Page 87 and 88: Norge - en god plattform for ekspor
Page 89 and 90: Satellittkommunikasjon er for tiden
Page 91 and 92: utviklingskontrakt for sitt eget te
Page 93 and 94: Key trends in telecommunications Al
Page 95 and 96: its initial configuration, the A157
Page 97 and 98: a willingness to support large infr
Page 99 and 100: Televerket som en av flere operatø
Page 101 and 102: - Bedre koordinering av ressursene
Page 103 and 104: Rammebetingelser for teleoperatøre
Page 105 and 106: Utfordringer i VØT-markedet KNUT O
Page 107 and 108: Innenfor datamarkedet er VØT det h
Page 109 and 110: Televerkets internasjonale satellit
Page 111 and 112: Ågesta, utenfor Stockholm. Den uun
Page 113: Ingen kommentarer til Birkelands fo
show all

Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?