Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor
Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor
Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
68<br />
a)<br />
c)<br />
EX<br />
EX EX<br />
Figur 3 Kablingstopologier, a) enkel stjerne, b) distribuert stjerne, c) buss<br />
bølgelengder benyttes for å skille mellom<br />
de to retningene. De to alternativene har<br />
begge sine fordeler og ulemper, men totalkostnadene<br />
vurderes for å være nokså<br />
like.<br />
Enkel stjerne topologien betyr null<br />
kapasitetsproblemer og billig sender-<br />
/mottakerutstyr. Imidlertid kreves det<br />
mye utstyr, og en stor mengde<br />
fiber/kabel. Japanerne med sitt tette<br />
bosetningsmønster vurderer denne topologien<br />
som den rimeligste, mens områder<br />
som USA og Vest-Europa ser på distribuert<br />
stjerne topologi (figur 3b) som mer<br />
optimal. Her plasseres forgreningspunkter<br />
ute i nettet i nærheten av abonnentene,<br />
der kablene/signalene fra flere<br />
Figur 4 Multifiberkabel basert på rørteknologi<br />
b)<br />
abonnenter samles og multiplekses<br />
sammen for transmisjon på en felles fiber<br />
fram til endesentral. Tilsvarende vil<br />
signaler i motsatt retning splittes i forgreningspunktet<br />
og fordeles på de enkelte<br />
abonnentene. På denne måten spares<br />
utstyr og fiber/kabel i den øvre delen av<br />
nettet. Innsparingene her vil imidlertid<br />
motvirkes av at det til gjengjeld kreves<br />
mer komplisert og kostbar elektronikk,<br />
slik at det generelt vil være en minsteavstand<br />
mellom endesentral og abonnent<br />
for at reduserte kabelkostnader skal oppveie<br />
de økte utgiftene til elektronisk<br />
utstyr.<br />
En tredje løsning er busstopologien,<br />
skissert i figur 3c. Her betjener en fiberbuss<br />
et abonnentområde. Signalene til<br />
abonnentene overføres på samme fiber,<br />
og tappes av eller koples innpå bussen i<br />
koplingspunkter fordelt langsetter<br />
bussen. For toveis transmisjon kan det<br />
enten benyttes separate busser for hver<br />
retning, eller overføre alt på en og<br />
samme fiber, for eksempel ved bruk av to<br />
ulike bølgelengder. Bussløsningen har<br />
den fordelen at den krever lite<br />
fiber/kabel, og er sannsynligvis den rimeligste<br />
å installere av topologialternativene<br />
for fiberoptiske abonnentnett i dag.<br />
En ulempe er imidlertid sårbarhet, i og<br />
med at en feil i systemet vil kunne berøre<br />
et stort antall abonnenter. Dette setter<br />
spesielt strenge krav til overvåking og<br />
ettersyn, og en ekstra reservebuss vil<br />
være fornuftig. En enda større ulempe er<br />
at et større antall abonnenter vil konkurrere<br />
om samme sender-/mottakerutstyr i<br />
sentralen, noe som kan skape kapasitetsproblemer<br />
ved innføring av nye teletjenester.<br />
Dette er den viktigste grunnen til at<br />
denne topologien i dag ser ut til å være<br />
mindre attraktiv enn for et par år siden,<br />
ettersom ekstrautgiftene ved framtidig<br />
oppgradering sannsynligvis vil kunne<br />
overskygge fordelen ved lave installasjonsutgifter<br />
i utgangspunktet.<br />
Noen eksempler på kabelkonstruksjoner<br />
for abonnentnettet<br />
De ulike topologialternativene byr på et<br />
vell av variasjonsmuligheter for kabelkonstruksjoner,<br />
og et bredt spekter av<br />
slike har sett dagens lys opp gjennom<br />
årene. Generelt kan man snakke om<br />
kabler for større antall fibrer, middels<br />
antall, og få fibrer. Vi vil i det følgende<br />
gi noen eksempler på konsepter for slike.<br />
Det japanske abonnentnettet, basert på<br />
enkel stjerne topologien, er den løsningen<br />
som sannsynligvis byr på de<br />
største utfordringene for en kabelprodusent.<br />
Nettet inneholder en stor mengde<br />
fibrer, og japanerne har valgt en løsning<br />
der et større antall av dem pakkes inn i<br />
samme kabel. Dette betyr i praksis kabler<br />
som kan inneholde mer enn 1000 fibrer.<br />
Figur 4 viser et forslag til en slik multifiberkabel,<br />
basert på tradisjonell rørteknologi<br />
med opptil 10 enkeltfibrer pr<br />
rør. En ting er at en slik kabel blir voluminøs.<br />
Et annet, og vesentlig større problem<br />
oppstår når to slike skal skjøtes<br />
sammen, der man skal lete seg fram til de<br />
enkelte fibrene og sørge for å skjøte de<br />
riktige fibrene med hverandre. Det viser<br />
seg at en enkelt skjøt av 1000-fibers<br />
kabler basert på tradisjonell sveiseskjøting<br />
vil kreve 3 - 4 uker. Dette er<br />
selvsagt ikke akseptabelt, spesielt ikke<br />
ved reparasjoner i forbindelse med kabelbrudd.<br />
Følgelig kreves det enklere og<br />
mer rasjonell håndtering av fibrene,<br />
enklere identifikasjon av den enkelte<br />
fiber, og skjøteteknikker som gir raskere<br />
skjøting, for eksempel ved å kunne skjøte<br />
flere fibrer samtidig.<br />
Den japanske løsningen på denne problemstillingen<br />
er fiberbåndet (figur 5).<br />
Dette er i korthet fibrer som er lagt ved<br />
siden av hverandre, og “limt” sammen<br />
med et UV-herdende akrylat, slik at de<br />
danner et flatt bånd. Prinsippet ble lansert<br />
både i USA og i Japan uavhengig av