28.07.2013 Views

Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

68<br />

a)<br />

c)<br />

EX<br />

EX EX<br />

Figur 3 Kablingstopologier, a) enkel stjerne, b) distribuert stjerne, c) buss<br />

bølgelengder benyttes for å skille mellom<br />

de to retningene. De to alternativene har<br />

begge sine fordeler og ulemper, men totalkostnadene<br />

vurderes for å være nokså<br />

like.<br />

Enkel stjerne topologien betyr null<br />

kapasitetsproblemer og billig sender-<br />

/mottakerutstyr. Imidlertid kreves det<br />

mye utstyr, og en stor mengde<br />

fiber/kabel. Japanerne med sitt tette<br />

bosetningsmønster vurderer denne topologien<br />

som den rimeligste, mens områder<br />

som USA og Vest-Europa ser på distribuert<br />

stjerne topologi (figur 3b) som mer<br />

optimal. Her plasseres forgreningspunkter<br />

ute i nettet i nærheten av abonnentene,<br />

der kablene/signalene fra flere<br />

Figur 4 Multifiberkabel basert på rørteknologi<br />

b)<br />

abonnenter samles og multiplekses<br />

sammen for transmisjon på en felles fiber<br />

fram til endesentral. Tilsvarende vil<br />

signaler i motsatt retning splittes i forgreningspunktet<br />

og fordeles på de enkelte<br />

abonnentene. På denne måten spares<br />

utstyr og fiber/kabel i den øvre delen av<br />

nettet. Innsparingene her vil imidlertid<br />

motvirkes av at det til gjengjeld kreves<br />

mer komplisert og kostbar elektronikk,<br />

slik at det generelt vil være en minsteavstand<br />

mellom endesentral og abonnent<br />

for at reduserte kabelkostnader skal oppveie<br />

de økte utgiftene til elektronisk<br />

utstyr.<br />

En tredje løsning er busstopologien,<br />

skissert i figur 3c. Her betjener en fiberbuss<br />

et abonnentområde. Signalene til<br />

abonnentene overføres på samme fiber,<br />

og tappes av eller koples innpå bussen i<br />

koplingspunkter fordelt langsetter<br />

bussen. For toveis transmisjon kan det<br />

enten benyttes separate busser for hver<br />

retning, eller overføre alt på en og<br />

samme fiber, for eksempel ved bruk av to<br />

ulike bølgelengder. Bussløsningen har<br />

den fordelen at den krever lite<br />

fiber/kabel, og er sannsynligvis den rimeligste<br />

å installere av topologialternativene<br />

for fiberoptiske abonnentnett i dag.<br />

En ulempe er imidlertid sårbarhet, i og<br />

med at en feil i systemet vil kunne berøre<br />

et stort antall abonnenter. Dette setter<br />

spesielt strenge krav til overvåking og<br />

ettersyn, og en ekstra reservebuss vil<br />

være fornuftig. En enda større ulempe er<br />

at et større antall abonnenter vil konkurrere<br />

om samme sender-/mottakerutstyr i<br />

sentralen, noe som kan skape kapasitetsproblemer<br />

ved innføring av nye teletjenester.<br />

Dette er den viktigste grunnen til at<br />

denne topologien i dag ser ut til å være<br />

mindre attraktiv enn for et par år siden,<br />

ettersom ekstrautgiftene ved framtidig<br />

oppgradering sannsynligvis vil kunne<br />

overskygge fordelen ved lave installasjonsutgifter<br />

i utgangspunktet.<br />

Noen eksempler på kabelkonstruksjoner<br />

for abonnentnettet<br />

De ulike topologialternativene byr på et<br />

vell av variasjonsmuligheter for kabelkonstruksjoner,<br />

og et bredt spekter av<br />

slike har sett dagens lys opp gjennom<br />

årene. Generelt kan man snakke om<br />

kabler for større antall fibrer, middels<br />

antall, og få fibrer. Vi vil i det følgende<br />

gi noen eksempler på konsepter for slike.<br />

Det japanske abonnentnettet, basert på<br />

enkel stjerne topologien, er den løsningen<br />

som sannsynligvis byr på de<br />

største utfordringene for en kabelprodusent.<br />

Nettet inneholder en stor mengde<br />

fibrer, og japanerne har valgt en løsning<br />

der et større antall av dem pakkes inn i<br />

samme kabel. Dette betyr i praksis kabler<br />

som kan inneholde mer enn 1000 fibrer.<br />

Figur 4 viser et forslag til en slik multifiberkabel,<br />

basert på tradisjonell rørteknologi<br />

med opptil 10 enkeltfibrer pr<br />

rør. En ting er at en slik kabel blir voluminøs.<br />

Et annet, og vesentlig større problem<br />

oppstår når to slike skal skjøtes<br />

sammen, der man skal lete seg fram til de<br />

enkelte fibrene og sørge for å skjøte de<br />

riktige fibrene med hverandre. Det viser<br />

seg at en enkelt skjøt av 1000-fibers<br />

kabler basert på tradisjonell sveiseskjøting<br />

vil kreve 3 - 4 uker. Dette er<br />

selvsagt ikke akseptabelt, spesielt ikke<br />

ved reparasjoner i forbindelse med kabelbrudd.<br />

Følgelig kreves det enklere og<br />

mer rasjonell håndtering av fibrene,<br />

enklere identifikasjon av den enkelte<br />

fiber, og skjøteteknikker som gir raskere<br />

skjøting, for eksempel ved å kunne skjøte<br />

flere fibrer samtidig.<br />

Den japanske løsningen på denne problemstillingen<br />

er fiberbåndet (figur 5).<br />

Dette er i korthet fibrer som er lagt ved<br />

siden av hverandre, og “limt” sammen<br />

med et UV-herdende akrylat, slik at de<br />

danner et flatt bånd. Prinsippet ble lansert<br />

både i USA og i Japan uavhengig av

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!