Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

More documents

Recommendations

Info

60 CS CS CS PS PS PS PS PS PS - selve fiberen er billigere å legge enn kopper, men skjøting og optoelektronikk gjør at kopper fremdeles gir den laveste anleggskostnaden - fiber kan danne ryggraden i et nett som integrerer radio, video og kabel-TV. Dette kan danne viktige nye forretningsområder for televerkene og andre nettoperatører ved at det etableres interaktiv bredbåndskommunikasjon. 2.2 Radio MS Piko Et generelt problem med radiobaserte kommunikasjonssystemer er frekvenstildelingen. Enkelte anvendelser kan derfor helt eller delvis blokkeres av de regulerende myndigheter. 2.2.1 Radiolinjer BOLIG og TETTSTED RS KONTOR Figur 6 Mobil kommunikasjon mot år 2000 MS BYOMRÅDE PS BS Radiolinjer vil på kort sikt opprettholde en viss betydning. Dette gjelder spesielt ved rask etablering av private nett f eks i forbindelse med deregulering. Det finnes PS BS MS ISDN BS 150 m Mikro 2 km Makro 30 km Hypercelle MS ES i dag kommersielle systemer med en overføringskapasitet på opp til 600 Mb/s. Kostnadene for radiolinjesystemer er fortsatt fallende, slik at denne teknologien representerer et godt alternativ for alle anvendelser hvor det er vanskelig i tide å etablere fiberoptisk transmisjon. Dette gjelder også kortdistanse anvendelser f eks i byområder. 2.2.2 Mobile radiosystemer I kjølvannet av GSM må det forventes en oppblomstring av laveffekt mikrocelle radiosystemer. Disse vil være en krysning mellom dagens mobiltelefon (GSM) og telepoint (radiobasert PABX). Ved at slike løsninger også gjøres i stand til å kommunisere via nettverk dannet av bevegelige (ikke geostasjonære) lavtflyvende satellitter, etableres personlige mobile tjenester hvor en abonnent via ett bærbart håndsett (mobilstasjon), kan BS: CS: ES: MS: MES: PS: RS: MES GLOBALT MES CS CS Base Station Privat BS Jordstasjon Mobilstasjon Mobil jordstasjon Personlig håndportabel MS Relestasjon kommunisere uansett oppholdssted, det være seg på kontoret, i bilen, i båten, eller innerst i en avsides fjelldal. Slike systemer vil imidlertid ikke spille noen vesentlig rolle før etter år 2000. Den generelle utviklingen er anskueliggjort i figur 6. Bruken av Personlige håndportable mobilstasjoner (“cordless telephones”) mot private basestasjoner, f eks i form av radiobaserte PABX-er, i såkalte “telepoints”, vil bli viktig for anvendelser på flyplasser, i fly, i kjøpesentra, i kontorbygninger og i det private. Det pågår et intenst arbeid for å standardisere radiogrensesnitt for slike Personlige håndportable, slik at samme apparat kan benyttes uavhengig av sted og system (satellitt, telepoint, radiopaging eller “cellular”). Grensesnittet vil muligens bli basert på adaptiv bruk av alternativer ut
Nytteverdi * NMT, GSM, DCS 1800 Datanett fra forholdene ved bruk. Grensesnittet forventes å bli et ATM-kompatibelt subset med fulle ISDN-64 (2B+D) egenskaper. Etablering av en slik standard kalt “Universal Mobile Telecommunication System” (UMTS) vil være avgjørende for suksessen for telepoints og for såkalt “Universal Personal Telecommunication” (UPT). Det forventes at standarden kan etableres innen århundreskiftet. En UPT-abonnent vil gjennom hele sitt liv, uavhengig av reiser, flytting osv, nås via det samme UPT-nummer enten kontakten etableres innen UMTS eller B-ISDN. Den forventede nettutviklingen er anskueliggjort i figur 7. Tankene rundt UPT videreføres i etablerte ETSI og CCITT arbeidsgrupper, mens UMTS-arbeidet nylig er initiert av ETSI. Det kan også nevnes at det innen RACE foregår langsiktig arbeid for realisering av mobile bredbåndsnett (“Mobile Broadband System” - MBS). 2.2.3 Abonnentlinjer Radiobaserte abonnentlinjer kan spille en viss rolle ved etablering av hyttetelefon o l. Det er imidlertid tvilsomt om denne anvendelsen får noen særlig betydning etter at mobile tjenester er gjort landsdekkende. 2.3 Satellitt Dig. telefoni Mobiltelefon * #7 Telepoint, CT IN TMN Det er vanskelig å forutsi betydningen av satellittkommunikasjon for framtidige teletjenester. Tjenesten vil spille en rolle for spesielle anvendelser som internasjonale forbindelser, kommunikasjon mot fjerntliggende strøk og installasjoner, og ved dekking av områder med meget lav befolkningstetthet. Den eldste C-bånd teknologien krever antennespeil med en diameter på ca 2 m, mens de nye direktesendende satellittene i Ku-båndet bare krever en antennediameter på mottakersiden på i underkant av 1 m. VPN UMTS UPT ISDN B-ISDN 1980 1985 1990 1995 2000 Figur 7 Nettevolusjon Mobilitet Den største ulempen med tradisjonell satellittbasert overføring er den lange tidsforsinkelsen (125 ms ganger to). Dette begrenser muligheten for bruk av satellitt for interaktive tjenester. Det er i gang en nye og spennende utvikling basert på nett av lavtflyvende satellitter (“Low Earth-Orbit” - LEO) som opererer i Ka-båndet. Nettet dannes, for enkelte av de foreslåtte systemene, ved direkte kommunikasjon mellom satellitter. Dette kan sammenliknes med et mobilt nett hvor basestasjonenes bevegelse bidrar til den relative hastighet mellom mobil og nettinfrastruktur. Disse systemene, som blant annet utvikles av NASA, kan gi verdensomspennende høykvalitet toveis forbindelser. Tjenestene som tilbys satellittbasert (“Mobile Satellite Services” - MSS) er typisk: - Posisjonsbestemming - Lokalisering - Meldingsformidling (alfanumerisk/tale) - Alarmer - Tale. 2.4 Datakommunikasjon Behovene for sikker overføring av data med fleksibel bitrate er en hoveddrivkraft for videreutviklingen av telenettet. Det eksisterer flere alternative teknologier for realisering av slike datatjenester. De viktigste tjenestene og aktuelle bærerteknologier som kan tenkes anvendt i (forbindelse med) offentlige nett er skissert nedenfor. 2.4.1 SDMS og CBDS Individualitet Tjenestetilbud Driftsegenskaper Båndbredde Funksjonalitet Switched Multi-megabit Data Service (SMDS), som spesifisert av Bellcore i USA, tilbyr de samme tjenesterepertoar som i dagens lokalnett, men over et stort geografisk område. Tjenesten vil i første omgang bli benyttet til sammenknytting av lokale nett. Det har vært gjennomført pilotprosjekt med tjenesten fra omkring årsskiftet 1991/92. Annen generasjon utstyr, som fullt følger de spesifiserte standarder, forventes i 1993. Bellcore vil definere ATM som bærer av SMDS på linje med IEEE 802.6 MAN, som er spesifisert i dag. Det er dannet en Europeisk SMDS Interessegruppe (ESIG), bestående av medlemmer fra 25 sentrale nettoperatører og leverandører, som definerer et subset av SMDS for bruk i Europa. Dette arbeidet er på det nærmeste ferdig. Connectionless Broadband Data Service (CBDS) som spesifiseres i Europa av ETSI ser ut til å bli definert som en praktisk utvidelse av SMDS. ETSI har som målsetting å fullføre de nødvendige spesifikasjoner i tide for å realisere en MAN-basert tjeneste medio 1993, og en tjeneste basert på ATM som bærer i løpet av 1994. 2.4.2 MAN (DQDB/IEEE 802.6) DQDB Metropolitan Area Network (MAN) dekker typisk et område på opptil 50 km i diameter. Flere nett kan sammenknyttes for å tilby landsdekkende tjenester. Tjenestekarakteristikk: - Bærer av SMDS/CBDS - Tilbyr båndbredde ved behov og erstatter leide linjer (typisk opp til 140 Mb/s) - Integrerer asynkron forbindelsesløs og plesiokron bærertjeneste. 2.4.3 Frame Relay Frame Relaying er en enkel standardisert HDLC-basert bærertjeneste som er vist stor interesse i USA og i Europa. Tjenesten kan tilbys svitsjet over ISDN, men er foreløpig bare tilgjengelig i dedikerte nett som semipermanente forbindelser. Hovedanvendelsen ser ut til å bli sammenknytting av lokale nett. Tjenestekarakteristikk: - Tilbyr båndbredde ved behov og erstatter leide linjer (typisk 2 Mb/s og max. ca 50 Mb/s?) - Realiserer asynkron forbindelsesorientert tjeneste. 61
Page 2 and 3:
Innhold Norsk Telefoningeniørmøte
Page 4 and 5:
4 Program Torsdag 21 mai Registreri
Page 7 and 8:
Det er en stor ære for meg å stå
Page 9 and 10: 2 Det første 10-året: 1952 - 1962
Page 11 and 12: kommer også emner som har med drif
Page 13 and 14: 80 %. Sterk satsing fra driftsmilj
Page 15 and 16: Mkr 18 000 16 000 14 000 12 000 10
Page 17 and 18: Products and services for the inter
Page 19 and 20: have all heard the expression: “I
Page 21 and 22: Teleindustrien i forandring KARI BR
Page 23 and 24: og væremåte, er det mange mulighe
Page 25 and 26: 140 34 2 Figur 3 Integrasjon av PDH
Page 27 and 28: slik at investeringene i PDH-nettet
Page 29 and 30: Kommunikasjonsløsninger i 90-åren
Page 31 and 32: Datatjenester i GSM SIRI EGGESBØ 1
Page 33 and 34: Oktett 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Bit numm
Page 35 and 36: Sikkerhetskrav og realisering av di
Page 37 and 38: decision will be enforced by an acc
Page 39 and 40: 4.2 Security Management Functions S
Page 41 and 42: Bedriftsintern trådløs kommunikas
Page 43 and 44: Base-station → Handset 1 2 3 4 5
Page 45 and 46: antall basestasjoner som kan tilkny
Page 47 and 48: Introduksjon av IN (Intelligent Net
Page 49 and 50: Nødvendige ressurser for tjenesteb
Page 51 and 52: (dialogene) som er nødvendige for
Page 53 and 54: Lokal infrastruktur Privat nettverk
Page 55 and 56: tar tidspunkt for introduksjon med
Page 57 and 58: - Flere virtuelle forbindelser kan
Page 59: funksjonalitet for abonnenters egne
Page 63 and 64: Testsvitsj for bredbånds ISDN TRON
Page 65 and 66: ATM-cellens hode samt en lokal adre
Page 67 and 68: nye teletjenester er i ferd med å
Page 69 and 70: hverandre så tidlig som i 70-åren
Page 71 and 72: LOS - Lange Optiske Sjøkabelsystem
Page 73 and 74: Bedriftsintern kommunikasjon - sams
Page 75 and 76: sentral-leverandør må implementer
Page 77 and 78: VPN - Bedriftskommunikasjon FRODE S
Page 79 and 80: S Ekspedient ISDN felles aksess mot
Page 81 and 82: Fjernarbeid - en teleteknisk utford
Page 83 and 84: arbeidsgiverorganisasjoner er aktø
Page 85 and 86: Mobilitet - nye utfordringer og mul
Page 87 and 88: Norge - en god plattform for ekspor
Page 89 and 90: Satellittkommunikasjon er for tiden
Page 91 and 92: utviklingskontrakt for sitt eget te
Page 93 and 94: Key trends in telecommunications Al
Page 95 and 96: its initial configuration, the A157
Page 97 and 98: a willingness to support large infr
Page 99 and 100: Televerket som en av flere operatø
Page 101 and 102: - Bedre koordinering av ressursene
Page 103 and 104: Rammebetingelser for teleoperatøre
Page 105 and 106: Utfordringer i VØT-markedet KNUT O
Page 107 and 108: Innenfor datamarkedet er VØT det h
Page 109 and 110: Televerkets internasjonale satellit
Page 111 and 112:
Ågesta, utenfor Stockholm. Den uun
Page 113:
Ingen kommentarer til Birkelands fo
show all

Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?