Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

More documents

Recommendations

Info

78 PABX PBAX PABX PBAX PABX PBAX PABX PBAX Offentlig nett CENTREX NETT DATA- BASE CENTREX egen teletjeneste kalt “Inter PTNX Connection (IPC) teleservice” (4). De semipermanente forbindelsene kan enten brukerstyres slik at de kan koples opp og ned etter behov eller de kan allokeres fast fra Televerket. Fordelen med semipermanente forbindelser framfor faste samband er at semipermanente forbindelser kan koples opp enklere og raskere. I tillegg kan samme aksess til det offentlige nettet benyttes både for nettinterne forbindelser og ekstern trafikk. Sett i forhold til svitsjede forbindelser gir brukerstyrte semipermanente forbindelser mulighet for automatisk reetablering ved feil i nettet, samt at det er mulig å benytte spesielle tariff-strukturer på slike forbindelser. 2.2 Signalering PABX PBAX Figur 3 Eksempel på virtuelt privat nett PABX PBAX Management Sammenkopling av PABX-er krever at det benyttes en felles signaleringsprotokoll. Signalering mellom PABX-er foregår normalt ende-til-ende mellom PABX-ene, og signalerings- og brukerinformasjon benytter separate kanaler. Som beskrevet over kan både faste og svitsjede forbindelser mellom PABX-ene benyttes til å overføre signalerings- og brukerinformasjon. Det finnes i dag ikke kommersielt tilgjengelige PABX-er med standardisert nettsignalering. De fleste større PABXleverandører har utviklet egne proprietære signaleringsprotokoller. Slike protokoller har ofte høy funksjonalitet i det bedriftsinterne nettet og støtter i stor grad de samme funksjonene i nett som lokalt innenfor en PABX. I nett hvor proprietære protokoller benyttes må en benytte PABX-er fra samme leverandør. En del PABX-leverandører har i samarbeid med British Telecom utviklet en felles nettsignaleringsprotokoll for PABX-er - Digital Private Network Signalling System (DPNSS). DPNSS er i dag kommersielt tilgjengelig, og det er etablert en del PABX-nett med DPNSS, spesielt i Storbritannia. Implementering av protokollen kan imidlertid variere fra leverandør til leverandør, både mhp hvordan en tjeneste er implementert og hvilket tjenesterepertoar som er utviklet. En er derfor ikke garantert at tjenester fungerer mellom ulike PABX-er selv om begge i utgangspunktet støtter DPNSS. ECMA utvikler for tiden en standard for ISDN-basert PABX-signalering - QSIG. QSIG vil bli adoptert som ETSI-standard. Hittil omfatter QSIG bare “Basic call”, dvs enkle anrop mellom to brukere i et PABX-nett. Det vil trolig ta noen år før standardiserte tilleggstjenester blir ferdige i ECMA slik at QSIG kan godkjennes som en ETSI-standard. En del PABX-leverandører har derfor i IPNS Forum gått sammen for å utvikle tilleggstjenester på en QSIG-plattform for å få fram tjenester før standard foreligger i ECMA. 3 Virtuelle private nett 3.1 VPN-konseptet Virtuelle private nett (VPN) bygges opp ved å benytte svitsjede tjenester i det offentlige nett, slik at det for brukerne i nettet oppfattes som om de er tilkoplet et eget privat nett. Nettet kan bestå av både PABX-er og Centrex. Centrex er hussentralfunksjon realisert i det offentlige nettet. Slike løsninger kalles også integrerte løsninger (Integrated scenario). Et eksempel på et VPN er vist i figur 3. I VPN sørger det offentlige nettet for ruting av intern trafikk i det private nettet mellom ulike noder. Dette i motsetning til når transparente ISDN-forbindelser benyttes ende-til-ende som beskrevet i forrige kapittel. Da må all ruting av intern trafikk gjøres i det private nettet, og det offentlige nettet benyttes bare for transport av ende-til-ende-informasjon mellom PABX-er. VPN realiseres i det offentlige nettet ofte ved å støtte intern nummerplan og ved å benytte nettdatabaser for ruting. VPN gir mulighet for å benytte egne tariffer for den interne trafikken og for spesiell håndtering av regningsproduktet. Funksjonaliteten i VPN-tilbudet fra ulike operatører kan variere fra bare å støtte intern nummerplan til å støtte en rekke PABX-tjenester. VPN kan være basert på tjenestene i det offentlige nettet, eller det offentlige nettet kan støtte PABXspesifikke protokoller, slik som QSIG og DPNSS. Støtte av PABX-spesifikke protokoller vil kreve at det i det offentlige nettet må implementeres mange parallelle protokoller som delvis dekker den samme funksjonaliteten. Sett ifra offentlige nettoperatører er dette lite ønskelig. Derfor arbeider Televerket for at det i ETSI skal utvikles felles standarder for tjenester for private og offentlige nett. 3.2 Fordeler med VPN Bedrifter oppnår flere fordeler ved å etablere bedriftsinterne nett ved å benytte VPN-løsninger framfor bruk av faste samband. VPN gir mulighet for sammenkopling av PABX-er fra ulike leverandører fordi alle PABX-ene benytter det samme grensesnittet mot det offentlige nettet. Bedrifter står derfor friere mhp valg av PABX-leverandører til ulike geografiske enheter. VPN-løsninger er ofte det mest kostnadseffektive. Bedriftene slipper utgifter til sambandsleie og betaler for trafikken etter bruk. Sambandsressursene i PABXene utnyttes bedre ved at de samme tilknyttingene til det offentlige nettet kan benyttes mot alle andre PABX-er i det bedriftsinterne nettet og for ekstern trafikk. VPN etableres ved å benytte infrastrukturen i det offentlige nettet, og all ruting gjøres av det offentlige nettet. Drift av nettet kan i stor grad overlates til nettoperatøren for VPN. Dette gir bedriftene forenklet drift og administrasjon av eget nett, noe som gir reduserte kostnader for bedriftene. Kravene til sikkerhet i det offentlige nettet er svært høye, og reserveveier og alternativ ruting benyttes ved feil i nettet. For kunder med spesielt krav til sikkerhet kan PABX-ene tilknyttes flere offentlige endesentraler, slik at det bedriftsinterne nettet kan opprettholdes selv ved feil i en av endesentralene. Et privat nett med tilsvarende sikkerhet vil kreve ekstra sambandskapasitet som ved normaltrafikk vil være overflødig. VPN gir fleksible løsninger hvor redimensjonering og omstrukturering av nettet forenkles fordi det benyttes en
S Ekspedient ISDN felles aksess mot alle andre PABX-er og ved at all ruting gjøres ved hjelp av en felles nettdatabase. Dette muliggjør f eks at ansatte kan ta med seg sitt internnummer ved flytting fra ett sted til et annet. For bedrifter som ønsker det gir nettoperatørene adgang til drift og vedlikehold av egne konfigurasjonsdata i det offentlige nettet slik at en slipper å gå via nettoperatøren for å gjøre endringer i det bedriftsinterne nettet. Fleksible regnings- og statistikk-muligheter i VPN gjør det mulig for bedrifter på en bedre måte å holde oversikt over sine telekommunikasjonskostnader og fordele kostnadene for den interne trafikken til ulike brukere og brukergrupper. Det kan f eks produseres regninger samlet for hele nettet eller for hvert kostnadssted i en bedrift. 3.3 Realisering av VPN Televerkets VPN-løsninger vil bli realisert som en integrert del av det offentlige ISDN og vil relativt raskt kunne tilby VPN-funksjonalitet på landsbasis. ISDN vil i Norge ha svært høy funksjonalitet og er basert på ISUP signalering i signaleringssystem nr 7 og intelligente nett. Dette er de viktigste fundamentene for å realisere VPN i Norge. S Lokal sentral CENTREX Analog Figur 4 Komponenter i VPN i Norge INnode ISDN S ISDN Lokal sentral ISDN PABX Analog Ekspedient Spesialapparat I en del andre europeiske land benyttes overlagrede nett. Dette skyldes blant annet at funksjonaliteten i det ordinære telefonnettet ikke har vært høy nok, bl a med lang oppkoplingstid. Overlagrede nett kan realiseres ved å benytte sentraler som er utviklet for dette formålet slik at funksjonaliteten vil kunne være høyere enn i integrerte nett. Overlagrede løsninger fører imidlertid til dårligere utnyttelse av det offentlige nettet ved at parallelle nett må bygges opp og vedlikeholdes, både mhp utstyr og funksjonalitet. Overlagrede løsninger medfører at kundene må ha separate tilknyttinger til VPN, og det kan bli mer kostbart for operatørene å gi et landsdekkende tilbud enn ved en integrert løsning. 4 Televerkets VPN-tilbud Televerket har i dag et VPN-tilbud for internasjonal bedriftskommunikasjon - VIP-net international. Dette er realisert med løsninger i det offentlige telefonnettet. Det er også etablert enkle løsninger for noen kunder som gir VPNfunksjonalitet også nasjonalt. Televerket skal lansere et nasjonalt VPN-tilbud basert på ISDN i slutten av 1993. Funksjonaliteten i dette nasjonale VPN-tilbudet vil bli beskrevet nærmere videre i dokumentet. I Televerkets VPN kan PABX-er og ISDN Centrex-er knyttes sammen til bedriftsinternt nett. For å kunne utnytte all funksjonalitet i VPN bør PABX-ene ha ISDN-funksjonalitet. Dette gir bl a mulighet for integrasjon av tale, data og bilde i samme nett. Televerket vil støtte en felles internnummerplan for bedriftsnettet og sørge for ruting av intern trafikk mellom ulike noder. Med node menes her enten en PABX eller en Centrex. Ruting av intern trafikk vil være basert på bruk av en sentral Intelligent Nett-node i det offentlige nettet. 4.1 Nummerering Det må benyttes en uniform nummerplan for hvert VPN med like mange siffer i internnumrene (2 - 7 siffer) i hele nettet. Internnumrene kan være stedsavhengige eller stedsuavhengige. For stedsavhengige internnummer må det allokeres en eller flere fortløpende internnummerserier for hver node. I tillegg kan det for hver node allokeres offentlige nummerserier (innvalg) som kan være samordnet med internnummerseriene. Internnumrene vil da være de siste sifrene i de offentlige numrene. Interne og offentlige nummerserier kan også etableres uavhengig av hverandre. Televerket vil i den grad det er mulig og ønskelig sørge for at internnummerserier og offentlige nummerserier er samordnet. Stedsuavhengige internnummer kan flyttes mellom ulike noder i nettet slik at en bruker kan beholde internnummeret ved flytting. For å kunne beholde det offentlige nummeret må brukeren i tillegg benytte et stedsuavhengig offentlig nummer. Normalt vil deler av internnummerserien avsettes til stedsuavhengige nummer. De stedsuavhengige numrene kan f eks benyttes av ansatte som flytter ofte mellom ulike steder i nettet. 4.2 ISDN Centrex ISDN Centrex er en oppgradert versjon av dagens analoge Centrex med høy funksjonalitetsheving. ISDN Centrex kan tilknyttes både analoge linjer og ISDN grunntilknytting. Størrelsen på ulike Centrex-er kan variere fra én linje til mange tusen linjer. Tjenestetilbudet i Centrex er basert på det samme tjenestetilbudet som for offentlige abonnenter, men med en del tilleggsfunksjonalitet. Tjenester for 79
Page 2 and 3:
Innhold Norsk Telefoningeniørmøte
Page 4 and 5:
4 Program Torsdag 21 mai Registreri
Page 7 and 8:
Det er en stor ære for meg å stå
Page 9 and 10:
2 Det første 10-året: 1952 - 1962
Page 11 and 12:
kommer også emner som har med drif
Page 13 and 14:
80 %. Sterk satsing fra driftsmilj
Page 15 and 16:
Mkr 18 000 16 000 14 000 12 000 10
Page 17 and 18:
Products and services for the inter
Page 19 and 20:
have all heard the expression: “I
Page 21 and 22:
Teleindustrien i forandring KARI BR
Page 23 and 24:
og væremåte, er det mange mulighe
Page 25 and 26:
140 34 2 Figur 3 Integrasjon av PDH
Page 27 and 28: slik at investeringene i PDH-nettet
Page 29 and 30: Kommunikasjonsløsninger i 90-åren
Page 31 and 32: Datatjenester i GSM SIRI EGGESBØ 1
Page 33 and 34: Oktett 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Bit numm
Page 35 and 36: Sikkerhetskrav og realisering av di
Page 37 and 38: decision will be enforced by an acc
Page 39 and 40: 4.2 Security Management Functions S
Page 41 and 42: Bedriftsintern trådløs kommunikas
Page 43 and 44: Base-station → Handset 1 2 3 4 5
Page 45 and 46: antall basestasjoner som kan tilkny
Page 47 and 48: Introduksjon av IN (Intelligent Net
Page 49 and 50: Nødvendige ressurser for tjenesteb
Page 51 and 52: (dialogene) som er nødvendige for
Page 53 and 54: Lokal infrastruktur Privat nettverk
Page 55 and 56: tar tidspunkt for introduksjon med
Page 57 and 58: - Flere virtuelle forbindelser kan
Page 59 and 60: funksjonalitet for abonnenters egne
Page 61 and 62: Nytteverdi * NMT, GSM, DCS 1800 Dat
Page 63 and 64: Testsvitsj for bredbånds ISDN TRON
Page 65 and 66: ATM-cellens hode samt en lokal adre
Page 67 and 68: nye teletjenester er i ferd med å
Page 69 and 70: hverandre så tidlig som i 70-åren
Page 71 and 72: LOS - Lange Optiske Sjøkabelsystem
Page 73 and 74: Bedriftsintern kommunikasjon - sams
Page 75 and 76: sentral-leverandør må implementer
Page 77: VPN - Bedriftskommunikasjon FRODE S
Page 81 and 82: Fjernarbeid - en teleteknisk utford
Page 83 and 84: arbeidsgiverorganisasjoner er aktø
Page 85 and 86: Mobilitet - nye utfordringer og mul
Page 87 and 88: Norge - en god plattform for ekspor
Page 89 and 90: Satellittkommunikasjon er for tiden
Page 91 and 92: utviklingskontrakt for sitt eget te
Page 93 and 94: Key trends in telecommunications Al
Page 95 and 96: its initial configuration, the A157
Page 97 and 98: a willingness to support large infr
Page 99 and 100: Televerket som en av flere operatø
Page 101 and 102: - Bedre koordinering av ressursene
Page 103 and 104: Rammebetingelser for teleoperatøre
Page 105 and 106: Utfordringer i VØT-markedet KNUT O
Page 107 and 108: Innenfor datamarkedet er VØT det h
Page 109 and 110: Televerkets internasjonale satellit
Page 111 and 112: Ågesta, utenfor Stockholm. Den uun
Page 113: Ingen kommentarer til Birkelands fo
show all

Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?