Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

More documents

Recommendations

Info

104 - Konkurransevirksomhet som drives innenfor utskilte regnskapsenheter i forvaltningsbedriften, må behandles regnskapsmessig atskilt fra monopolvirksomheten. - For begge organisasjonsformene gjelder at relevante kostnader må avregnes og belastes tjenestene, slik at det ikke skjer noen form for kryss-subsidiering fra monopolvirksomheten. Disse krav til Televerkets konkurransevirksomhet sikrer private operatører mest mulig like vilkår med Televerkets konkurransevirksomhet. Forvaltningsoppgaver Reduksjonen i eneretten og større konkurranse fører til nye forvaltningsoppgaver. Den økte konkurransen medfører større arbeidsbelastning for de myndighetsorgan som skal regulere og føre tilsyn med televirksomheten. Oppgavene vil i større grad enn tidligere gå ut på å legge til rette for et effektivt samvirke mellom de ulike operatørers nett og tjenester. Dette må skje gjennom standardisering av tjenester og utstyr - både i nett og hos telebrukeren - og ved å se til at markedet fungerer som forutsatt. Økt konkurranse fører ikke til mindre behov for regulering og tilsyn med markedsaktørene, snarere tvert imot. Skulle vi være presise i ordbruken burde vi snakke om reregulering, dvs at dagens regulering erstattes med en ny form for regulering tilpasset de nye monopol- og konkurranseforholdene. Mens Televerket har ansvar for håndheving og drift av monopolet, vil de økte forvaltningsoppgavene på konkurranseområdet måtte ivaretas av Samferdselsdepartementet og Statens teleforvaltning. Pris- og konkurransemyndighetene vil også ha en rolle, kanskje spesielt hva gjelder tilsyn med at fastsatte regler om pris og vilkår etterleves av nettleverandøren. Ny telelov Endringene i forholdet mellom monopol og konkurranseområdet gjør det nødvendig med en ny telelov som er tilpasset utviklingen, og som skal avløse eksisterende telelovgivning. Televerkets tilknyttingsform - fullmakter Stortinget har sluttet seg til at Televerket fortsatt bør være forvaltningsbedrift, men med utvidede og spesialtilpassede fullmakter. Televerket har nå fått fullmakter til å fravike drifts- og investeringsbudsjettet, uten at saken må legges fram for Stortinget. Videre har Televerket fått fullmakt til selv å opprette aksjeselskap, tegne aksjer i andre selskap og selge virksomhet, innenfor en ramme som fastsettes i det enkelte års budsjett. Televerket har også fått generell fullmakt til å gi volumrabatter o l for tjenester som blir tilbudt, med unntak av leide samband. En viktig premiss for Regjeringens valg av fortsatt forvaltningsbedriftsmodell er at det skjer en aktiv videreutvikling av modellen og av styringsformene innenfor den. Tilknyttingsformen er vurdert, og må også i framtiden vurderes i forhold til den reelle konkurransesituasjonen. Stortinget har forutsatt at modellen for tilknyttingsformen og fullmaktene underkastes en løpende vurdering. Forslag om fullmaktsendringer og endringer i eneretten kan legges fram i de årlige budsjettproposisjoner. Fra Regjeringens side var det i meldingen forutsatt at forvaltningsbedriftsmodellen for Televerket skulle revurderes etter en 3-års periode. GSM - konsesjonert konkurranse Som kjent er det gitt konsesjon til en mobiltelefonoperatør i tillegg til Televerkets nett. Televerkets telemobiltjeneste er nå skilt ut fra Teletjenesteavdelingen i Teledirektoratet som en egen resultatenhet, for å ivareta det sentrale forretningsmessige ansvar for Televerkets mobiltjenester i den nye konkurransesituasjonen. Tele-mobil vil om ikke altfor lenge bli foreslått omdannet til et eget aksjeselskap. Tele-mobil er nå tildelt konsesjoner til drift av NMT-450, NMT-900 og GSMsystemet. Begge operatører er pålagt en landsdekkende utbygging og begge vil stå overfor de samme vilkår når det gjelder tilknytting til Televerkets nett. I konsesjonene er det også satt andre vilkår som angir rammene for driften. Framtidige rammebetingelser Går vi så over til de rammebetingelser som ikke allerede er skissert for tele- operatørene i Norge i 90-årene, har vi - som allerede nevnt - å gjøre med mer eller mindre kvalifisert gjetning om utviklingen på teleområdet og hvilke endringer vi vil se i årene framover. Televirksomheten er i stadig endring. Det er liten tvil om at forholdet mellom monopol og konkurranse er i stadig bevegelse mot økt konkurranse og mindre monopol. At monopolet oppheves på stadig flere områder betyr likevel ikke at konkurrenter fritt kan etablere seg i markedet. Det vil snarere - som f eks i GSM-saken - være aktuelt å etablere konkurranse som et duopol, eller konkurranse mellom et lite antall aktører, gjennom utstedelse av konsesjoner. Utviklingen her vil bl a avhenge av hvordan en stiller seg til satellittkommunikasjon. Departementet er for sitt vedkommende varsom med uttalelser om takten i denne utviklingen, utover de aller nærmeste årene. At vi for tiden er inne i en liberaliseringstrend, er det likevel liten tvil om. Hvor langt den vil føre oss er det imidlertid for tidlig å si noe om. På denne bakgrunn fant vi i meldingen ikke grunnlag for å ta standpunkt til verken konkurransevilkårene eller tilknyttingsformene for mer enn de nærmeste årene. EF-kommisjonen skal imidlertid i løpet av 1992 foreta en samlet vurdering av forholdene i telesektoren. Bakgrunnen er den målsetting om liberalisering av telesektoren som EF-kommisjonen tidligere har fastlagt. Vurderingen vil også omfatte forholdet mellom monopol og konkurranse sett i forhold til den tekniske utvikling. Oppfatningene om hva som vil skje er forskjellige. Noen mener at utviklingen mot en omfattende deregulering av teleområdet innen EF vil skyte fart. Andre hevder at det fortsatt vil ta mange år før en har full konkurranse på hele området. Tiden får vise hvem som har rett. Uansett utvikling på dette området og framtidige løsninger har departementet visse hovedmålsettinger for politikkutformingen framover. Det vil fortsatt være en viktig oppgave å sørge for at hele landet har en god tilgjengelighet til nettet og den vanlige telefontjenesten, ikke minst ut fra distriktspolitiske og sosialpolitiske hensyn. Takk for oppmerksomheten!
Utfordringer i VØT-markedet KNUT OTTEM La meg starte med å gratulere Norsk Telefoningeniørmøte med 40-års jubileet og takke for invitasjonen. I disse 40 årene har det skjedd en rivende utvikling både innen telekommunikasjon og databehandling. I Statens Datasentral (SDS) er datakommunikasjon avgjørende for distribusjon av våre tjenester til kunder nasjonalt og internasjonalt. I tillegg representerer skjæringspunktet mellom databehandling og telekommunikasjon nye forretningsmuligheter for SDS. Det er denne utviklingen som har fått betegnelsen verdiøkende tjenester eller VØT. VØT er en viktig underliggende faktor i realiseringen av vår forretningsidé. Våre kunder er lokalisert over hele landet, og IT-verktøyet de benytter daglig innebærer samspill mellom lokale løsninger, våre tjenester produsert i Oslo eller Mo i Rana og tjenester som SDS gjør tilgjengelig fra andre VØT-leverandører. Internasjonalisering er også en viktig side i konkurransen om kunder og markeder. Når vi leverer tjenester til den nederlandske forsikringsgiganten NCM, spiller verdiøkende nettverkstjenester en viktig rolle. I våre hovedstrategier er betydningen av VØT enda mer markert. Markedet etterspør i økende grad leverandører som kan ta totalansvar og integrere produkter og tjenester fra ulike aktører med kundenes egne lokale anvendelser. Et slikt “one stop shopping” konsept er særlig viktig i forbindelse med informasjon fra databaser. SDS er Norges ledende leverandør av databaseinformasjon. Vi er dermed en betydningsfull leverandør av VØT-tjenester til næringsliv og offentlig forvaltning. For å kunne fylle rollen som totalleverandør har SDS siden 1989 også levert Televerkets datakommunikasjons-tjenester som en integrert del av vårt MultiNett-tilbud. Vi var først ute i Norge med denne typen samarbeid og er fremdeles størst i markedet. Vi betrakter dette samarbeidet med Televerket som strategisk viktig både for våre VØT-tjenester og datasentertjenester. Som programvarehus for offentlig sektor er samspillet mellom lokale løsninger hos kunden og sentrale tjenester hos SDS og andre VØT-leverandører vesentlig. Teknologien er i ferd med å muliggjøre såkalte klient-tjener løsninger også mellom våre Bull og Amdahl stormaskiner og kundenes arbeidsstasjoner. Vi installerer i disse dager UNIX på vår Amdahl-maskin. Dette vil legge grunnlaget for at denne kan benyttes som f eks en filtjener for kunder som satser på UNIX-miljø for alle sine anvendelser. Vår strategiske rolle er bindeleddet mellom offentlig forvaltning og næringsliv. Innen VØT-området er våre kunder i dag omtrent jevnt fordelt mellom disse to sektorer. Vi regner imidlertid med at privat sektor vil bli størst i løpet av 1992. For å kunne fylle vår strategiske rolle, er det nødvendig med samarbeid. Televerket er et viktig eksempel innen verdiøkende nettverk. Vi samarbeider med alle VØT-leverandører om gjensidig videreformidling av hverandres tjenester, for å sikre kundene “one stop shopping” og åpne løsninger. Vi samarbeider dessuten med utstyrsleverandørene, programvarehus og konsulentselskaper for å kunne gjennomføre totalleveranser som inkluderer de fleste aspekter av IT. VØT-tjenester er nært integrert med netttjenester. Sammen skal disse bidra til at kundene får økt effektivitet, konkurransedyktighet og lønnsomhet innen sitt forretningsområde. I dag bidrar nett-tjenestene mest til en slik målsetting. Den viktigste utfordringen i VØT-markedet i årene framover vil være å kommersialisere de nye VØT-tjenestene på en slik måte at de i vesentlig grad gir kundene gevinster både av lønnsomhetsmessig og strategisk betydning. Skal vi som VØT-leverandør makte denne oppgaven, vil det være nødvendig med et enda nærmere samarbeid med våre kunder, slik at våre tjenester integreres i deres anvendelser på en slik måte at bruken blir enkel. Stikkord i denne forbindelse er vindusbaserte brukergrensesnitt, program-til-program kommunikasjon og sammenknytting av lokalnett, såkalte LAN, over større avstander. En forutsetning for en slik utvikling er også at prisene på datakommunikasjon reduseres ytterligere. Utvikling av VØT-tjenester forutsetter infrastruktur innen kommunikasjon, datautstyr, programvare og standardiserte tjenester fra datasentraler. Norge har tilgjengelig de fleste av elementene i en slik infrastruktur. Det er disse byggeklossene som gjør det mulig å kommersialisere de viktigste VØT-tjenestene som databaser, elektronisk betalingsformidling, elektronisk post, elektronisk utveksling av forretningsdokumenter (EDI) og verdiøkende nett. En viktig utfordring for oss blir å sørge for at disse VØT-tjenestene spiller sammen på en slik måte at effektiv og brukervennlig elektronisk handel kan realiseres for store deler av næringsliv og offentlig forvaltning. Gevinstene som kan hentes ut gjennom en slik bruk av VØT vil være meget store for Norge totalt sett og ha en stor betydning for næringslivets konkurransedyktighet og offentlig forvaltnings effektivitet. VØT-tjenester vil som jeg antydet, bli et stadig viktigere verktøy for servicegrad, konkurransedyktighet og effektivitet. Ser vi på Norge sammenliknet med andre land, er bildet at vi ennå er i startfasen. Vi har tatt i bruk databaser, verdiøkende nett og elektronisk betalingsformidling i omtrent samme omfang som våre handelspartnere. EDI og elektronisk handel representerer de største framtidige vekstområdene, og her ligger Norge etter. SDS gjennomfører nå en betydelig satsing på denne typen VØT-tjenester. Vårt mål er å være en vesentlig aktør innen elektronisk handel. Den nære sammenhengen mellom VØT og telekommunikasjon understrekes også gjennom en slik sammenlikning. Det er størst utvikling av VØT-markedet i de land som fører en liberal telepolitikk. Når det gjelder EF-landene skiller Storbritannia og Frankrike seg ut, mens f eks Tyskland som inntil nylig hadde et tradisjonelt telemonopol, lå etter i utnyttelsen av VØT. Den ytterligere liberalisering som Samferdselsdepartementet har foreslått gjennomført for datakommunikasjon og videresalg av kapasitet i leide linjer 1 januar 1993, vil derfor være en viktig milepæl for utviklingen innen VØT-markedet. 105
Page 2 and 3:
Innhold Norsk Telefoningeniørmøte
Page 4 and 5:
4 Program Torsdag 21 mai Registreri
Page 7 and 8:
Det er en stor ære for meg å stå
Page 9 and 10:
2 Det første 10-året: 1952 - 1962
Page 11 and 12:
kommer også emner som har med drif
Page 13 and 14:
80 %. Sterk satsing fra driftsmilj
Page 15 and 16:
Mkr 18 000 16 000 14 000 12 000 10
Page 17 and 18:
Products and services for the inter
Page 19 and 20:
have all heard the expression: “I
Page 21 and 22:
Teleindustrien i forandring KARI BR
Page 23 and 24:
og væremåte, er det mange mulighe
Page 25 and 26:
140 34 2 Figur 3 Integrasjon av PDH
Page 27 and 28:
slik at investeringene i PDH-nettet
Page 29 and 30:
Kommunikasjonsløsninger i 90-åren
Page 31 and 32:
Datatjenester i GSM SIRI EGGESBØ 1
Page 33 and 34:
Oktett 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Bit numm
Page 35 and 36:
Sikkerhetskrav og realisering av di
Page 37 and 38:
decision will be enforced by an acc
Page 39 and 40:
4.2 Security Management Functions S
Page 41 and 42:
Bedriftsintern trådløs kommunikas
Page 43 and 44:
Base-station → Handset 1 2 3 4 5
Page 45 and 46:
antall basestasjoner som kan tilkny
Page 47 and 48:
Introduksjon av IN (Intelligent Net
Page 49 and 50:
Nødvendige ressurser for tjenesteb
Page 51 and 52:
(dialogene) som er nødvendige for
Page 53 and 54: Lokal infrastruktur Privat nettverk
Page 55 and 56: tar tidspunkt for introduksjon med
Page 57 and 58: - Flere virtuelle forbindelser kan
Page 59 and 60: funksjonalitet for abonnenters egne
Page 61 and 62: Nytteverdi * NMT, GSM, DCS 1800 Dat
Page 63 and 64: Testsvitsj for bredbånds ISDN TRON
Page 65 and 66: ATM-cellens hode samt en lokal adre
Page 67 and 68: nye teletjenester er i ferd med å
Page 69 and 70: hverandre så tidlig som i 70-åren
Page 71 and 72: LOS - Lange Optiske Sjøkabelsystem
Page 73 and 74: Bedriftsintern kommunikasjon - sams
Page 75 and 76: sentral-leverandør må implementer
Page 77 and 78: VPN - Bedriftskommunikasjon FRODE S
Page 79 and 80: S Ekspedient ISDN felles aksess mot
Page 81 and 82: Fjernarbeid - en teleteknisk utford
Page 83 and 84: arbeidsgiverorganisasjoner er aktø
Page 85 and 86: Mobilitet - nye utfordringer og mul
Page 87 and 88: Norge - en god plattform for ekspor
Page 89 and 90: Satellittkommunikasjon er for tiden
Page 91 and 92: utviklingskontrakt for sitt eget te
Page 93 and 94: Key trends in telecommunications Al
Page 95 and 96: its initial configuration, the A157
Page 97 and 98: a willingness to support large infr
Page 99 and 100: Televerket som en av flere operatø
Page 101 and 102: - Bedre koordinering av ressursene
Page 103: Rammebetingelser for teleoperatøre
Page 107 and 108: Innenfor datamarkedet er VØT det h
Page 109 and 110: Televerkets internasjonale satellit
Page 111 and 112: Ågesta, utenfor Stockholm. Den uun
Page 113: Ingen kommentarer til Birkelands fo
show all

Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?