Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

More documents

Recommendations

Info

30 Funksjonalitet B-ISDN SDH ATM VPN sjonelt kan bygges opp. De ulike tjenester realiseres ved å sette sammen elementer eller byggeklosser fra de enkelte lagene. I en slik modell er det ingenting i veien for at Televerket leverer tjenester i et konkurransemarked hvor også andre kan benytte de samme grunnmodulene som Televerket. I de tilfeller hvor Televerket både er en underleverandør til seg selv og andre VØT-leverandører på de samme tjenestene i markedet, kan Televerket beholde sin troverdighet som underleverandør ved å skille ut de konkurranseutsatte tjenestene i egne selskaper. Disse selskapene kjøper leveranser fra Televerket på samme vilkår som sine konkurrenter. I slutten av 90-årene vil det ventelig ha vokst fram et marked for bredbåndstjenester. I den funksjonelle nettmodellen i figur 2 er dette vist ved at transmisjonen realiseres med SDH/ATM og svitsjingen med B-ISDN. Dette er i denne sammenheng et tenkt mål, hovedformålet med figuren er å framheve den funksjonelle arkitekturen for framtidens nett. 5.2 Nettutvikling VØT VØT Figur 2 Funksjonell arkitektur for bredbåndsnett Dersom vi har et bredbåndsnett som målnett, hvordan skal vi så gå fram for å realisere dette og hvordan skal vi forholde oss til de ulike eksisterende offentlige og private nettene? Det er ikke nok å anta at ISDN vil gli glatt over i B-ISDN eller at MAN-løsninger vil utvikle seg harmonisk mot ATM. Vi trenger en prinsipiell holdning til hvordan nett skal knyttes sammen og hvordan tjenester skal tilbys på tvers av nett. Jeg tror ikke at det er mulig å skifte fra en kommunikasjonsplattform til en annen over natten. Eksisterende plattformer vil fortsette å utvikle seg samtidig som de nye vokser fram. Vi kan heller ikke forvente at vi på forhånd kan definere alle Bruker egenskaper som en ny plattform skal ha. Vi må bygge inn rom for fleksibilitet. Denne fleksibiliteten bør i minst mulig grad begrenses av løsninger i eksisterende plattformer. Vi ønsker altså en gradvis overgang mellom tekniske generasjoner samtidig som vi ønsker å la neste generasjon utvikle seg mest mulig på egne premisser. Dette er i utgangspunktet to motstridende hensyn, men kan løses gjennom følgende resonnement: Brukerne vil av mange grunner velge tilknytning til det nett som best dekker deres behov. I motsatt fall ville de valgt en annen nettilknytning. Tjenester som de måtte ha bruk for og som dekkes best av tjenester i andre tjenestenett, kan derfor ses på som et supplement, selv om de riktignok kan være viktige nok for brukerne. Tjenester som tilbys i nye nett trenger derfor ikke nødvendigvis å realiseres i eksisterende nett med alle de samtrafikkproblemene som dette måtte medføre. Tilgang til tjenester i et annet nett kan realiseres ved at eget nett defineres som et aksessnett hvor oppsetting til det andre nettet gjøres mest mulig transparent. Dermed får brukerne tilgang til nye tjenester i nye nett begrenset bare av aksessnettets fysiske egenskaper, eksempelvis båndbredde. Siden alle tjenester ikke nødvendigvis må realiseres i alle nett, vil Televerket få færre begrens- Aksessnett Tjenestenett ISDN X.25 LAN Frame relay LAN/MAN SDH/ATM ISDN B-ISDN Figur 3 Eksempler på bruk av eget nett som aksessnett til tjenester i andre nett ninger i sin nettutvikling og dermed kunne svare raskere i et stadig mer krevende marked. I figur 3 er det vist eksempler på aksessnett og tjenestenett. ISDN vil være et nett som dekker de fleste behov for mange brukere. ISDN vil likevel ikke tilby X.25 som en tjeneste i ISDN, men gjennom aksess til X.25 nettet. Aksess til et frame relay nett kan også tenkes. På tilsvarende måte vil de som har egne lokalnett og behov for bredbåndskommunikasjon kunne knytte seg opp mot en tjeneste ved aksess gjennom eget lokalnett. 6 Oppsummering Det er i dette foredraget forsøkt å gå opp nye og utradisjonelle veier i den framtidige nettutviklingen. Både brukerne og Televerket er tjent med løsninger som åpner for hurtig innføring av nye tjenester og med få begrensninger med hensyn til bytte av teknologi. En konsekvens av dette er at en ikke innfører alle nye tjenester i eksisterende nett, men lar historie være historie under den antakelsen at brukerne vil velge det nett og de grensesnitt de er best tjent med til enhver tid. Utviklingen har vist at brukerne nettopp foretar slike valg. Dersom det er nødvendig med trafikk på tvers av nett bør bruk av aksessteknikk med færrest mulige tekniske inngrep vurderes.
Datatjenester i GSM SIRI EGGESBØ 1 Innledning Selv om vi i første omgang forbinder GSM-nettet med mobil telefoni, skal i prinsippet alle bære- og teletjenester som allerede blir tilbudt sluttbrukeren i dag, kunne tilbys over GSM. Det finnes tekniske begrensninger på grunn av radiokanalens lave båndbredde som kun muliggjør datatrafikk opp til 9600 bit/s. I ETSI er det i dag spesifisert ca 23 bæretjenester og 6 teletjenester (hvorav den ene er telefoni). Datatrafikk i GSM har vist seg å by på mange tekniske utfordringer, siden mange av tjenestene opprinnelig er spesifisert for et dedikert nett. En del forutsetninger for at tjenesten skal lykkes, med tanke på tidsforsinkelse, hastighet, signalering, feilrate, etc, er laget med tanke på det faste nettet. Det er også satt krav til at man skal kunne bruke samme terminal i GSM som i det faste nettet. Siden det ikke er tillatt å endre på terminalen, må det utvikles til dels avanserte terminaladaptere for å tilpasse terminalen til GSM. Det er i hovedsak tre faktorer som påvirker valg av datatjenester og utformingen av dem: radiosnittet, mobilitet (roaming) og samtrafikk. Figur 1 R S MT2 BSC MT1 MT0 BSC 2 Samtrafikk GSM er i praksis et mobilt digitalt tjenesteintegrert aksessnett. Det skal dekke alle de varianter av lavhastighets datatrafikk som er definert innen telekommunikasjon i dag. Begrensningen settes kun av den lave båndbredden på radiogrensesnittet. Datatrafikk finnes i dag i alle nett; PSPDN (Packet Switched Public Data Network), CSPDN (Circuit Switched Public Data Network), PSTN (Public Switched Telephony Network) og ISDN (Integrated Services Digital Network). En abonnent i GSM vil gjerne ha aksess til abonnenter i disse nettene, eller selv kunne bli aksessert. Mengden av datatrafikk mellom to GSM-abonnenter er nærmest neglisjerbar. Det betyr at nettet teknisk er optimalisert til å håndtere datatrafikk mellom GSM og de faste nettene. Det er fremdeles mulig å kjøre datatrafikk internt mellom to abonnenter i GSM, eller mellom to forskjellige GSMnett, men det kan gi utslag på oppkoplingstider, dårligere kvalitet, og en ikke optimal utnyttelse av nettressursene. Det er også mulig å kjøre trafikk mellom to GSM-nett. Samtrafikk med CSPDN er forutsatt løst ved bruk av transittnett, f GSM MSC/IWF X.28 PHI POTS PAD PH 2 Mbit PCM X.25 X.75 PSTN PAD PSPDN PH ISDN eks PSPDN. Samtrafikk med teleks er ikke definert for GSM. Krav til samtrafikk mellom nett for overføring av data er ikke noe nytt. Det finnes i dag nettkomponenter som løser dette. Eksempler på dette er PAD (Packet Assembler Disassembler) og PH (Packet Handler). Det er de samme nettkomponentene som vil bli brukt i GSM, men i tillegg finnes det helt nye krav, i hovedsak på grunn av radiosnittet. I GSM er det definert tre forskjellige mobilterminaler (MT). MT0 er GSMspesifikke terminaler, som blir utviklet kun for GSM. MT1 har et S-grensesnitt som gjør det mulig for ISDN-terminaler å tilkople seg. MT2 har et R-grensesnitt som lar lavhastighets asynkrone eller synkrone terminaler bli tilkoplet. Det betyr at en kan ta med seg terminalen sin fra det faste nettet til GSM, ved valg av riktig MT. 3 Modem-trafikk til PSTN En modem-abonnent i det analoge telefonnettet kjører enten asynkron eller synkron karakterorientert trafikk på en gitt hastighet (300 - 9600 bps) mot en annen modem-abonnent. Hvis vi flytter denne abonnenten til GSM vil terminal- X.28 X.25 X.75 PHI M M NT NT S V.24 V.24 X.25 S TA R 31
Page 2 and 3: Innhold Norsk Telefoningeniørmøte
Page 4 and 5: 4 Program Torsdag 21 mai Registreri
Page 7 and 8: Det er en stor ære for meg å stå
Page 9 and 10: 2 Det første 10-året: 1952 - 1962
Page 11 and 12: kommer også emner som har med drif
Page 13 and 14: 80 %. Sterk satsing fra driftsmilj
Page 15 and 16: Mkr 18 000 16 000 14 000 12 000 10
Page 17 and 18: Products and services for the inter
Page 19 and 20: have all heard the expression: “I
Page 21 and 22: Teleindustrien i forandring KARI BR
Page 23 and 24: og væremåte, er det mange mulighe
Page 25 and 26: 140 34 2 Figur 3 Integrasjon av PDH
Page 27 and 28: slik at investeringene i PDH-nettet
Page 29: Kommunikasjonsløsninger i 90-åren
Page 33 and 34: Oktett 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Bit numm
Page 35 and 36: Sikkerhetskrav og realisering av di
Page 37 and 38: decision will be enforced by an acc
Page 39 and 40: 4.2 Security Management Functions S
Page 41 and 42: Bedriftsintern trådløs kommunikas
Page 43 and 44: Base-station → Handset 1 2 3 4 5
Page 45 and 46: antall basestasjoner som kan tilkny
Page 47 and 48: Introduksjon av IN (Intelligent Net
Page 49 and 50: Nødvendige ressurser for tjenesteb
Page 51 and 52: (dialogene) som er nødvendige for
Page 53 and 54: Lokal infrastruktur Privat nettverk
Page 55 and 56: tar tidspunkt for introduksjon med
Page 57 and 58: - Flere virtuelle forbindelser kan
Page 59 and 60: funksjonalitet for abonnenters egne
Page 61 and 62: Nytteverdi * NMT, GSM, DCS 1800 Dat
Page 63 and 64: Testsvitsj for bredbånds ISDN TRON
Page 65 and 66: ATM-cellens hode samt en lokal adre
Page 67 and 68: nye teletjenester er i ferd med å
Page 69 and 70: hverandre så tidlig som i 70-åren
Page 71 and 72: LOS - Lange Optiske Sjøkabelsystem
Page 73 and 74: Bedriftsintern kommunikasjon - sams
Page 75 and 76: sentral-leverandør må implementer
Page 77 and 78: VPN - Bedriftskommunikasjon FRODE S
Page 79 and 80: S Ekspedient ISDN felles aksess mot
Page 81 and 82:
Fjernarbeid - en teleteknisk utford
Page 83 and 84:
arbeidsgiverorganisasjoner er aktø
Page 85 and 86:
Mobilitet - nye utfordringer og mul
Page 87 and 88:
Norge - en god plattform for ekspor
Page 89 and 90:
Satellittkommunikasjon er for tiden
Page 91 and 92:
utviklingskontrakt for sitt eget te
Page 93 and 94:
Key trends in telecommunications Al
Page 95 and 96:
its initial configuration, the A157
Page 97 and 98:
a willingness to support large infr
Page 99 and 100:
Televerket som en av flere operatø
Page 101 and 102:
- Bedre koordinering av ressursene
Page 103 and 104:
Rammebetingelser for teleoperatøre
Page 105 and 106:
Utfordringer i VØT-markedet KNUT O
Page 107 and 108:
Innenfor datamarkedet er VØT det h
Page 109 and 110:
Televerkets internasjonale satellit
Page 111 and 112:
Ågesta, utenfor Stockholm. Den uun
Page 113:
Ingen kommentarer til Birkelands fo
show all

Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?