Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

More documents

Recommendations

Info

66 Kostnader FTTH Optiske fibrer i abonnentnettet JAN ERIK LEISTAD Når vi nå skriver <strong>1992</strong>, kan vi konkludere med at fiberoptikk er blitt en vel etablert teknologi innen telekommunikasjon. Faktisk er det i størrelsesorden 20 år siden man oppnådde å framstille optiske fibrer som var rene nok til å holde lystapene nede på et tilstrekkelig lavt nivå, slik at de kunne anvendes til praktiske formål, og i tiden som har gått er store deler av telenettene verden over kablet med fiberoptiske kabler. Det er vel kjent at en optisk fiber er et utmerket transmisjonsmedium, som på mange områder er kopperlederen overlegen: Svært lave tap muliggjør transmisjon over lange avstander uten at regenerering av signalene er nødvendig. Videre har en fiber en meget høy transmisjonskapasitet; for singelmodus fibrer så høy at den for alle praktiske formål kan betraktes som ubegrenset. I tillegg kan vi nevne små dimensjoner, liten vekt, immunitet mot elektromagnetisk støy m m. På grunnlag av alle disse gode egenskapene har fiberoptikken helt siden dens spede begynnelse blitt betraktet som framtidens teknologi. Helt siden starten har de mer entusiastisk anlagte innen fagfeltet sett for seg at det gamle kopperbaserte telenettet med alle sine begrensninger skulle erstattes med fiberteknologi. Hver husstand skulle få koplet sin fiberkabel til veggen, og gjennom den få tilført allehånde teletjenester, som telefon, kabel-TV, toveis video, dataoverføring, osv, osv. Teknologisk har dette faktisk vært mulig i mange år, men problemet er at kostnadene ved et slikt fiberoptisk abonnentnett har vært så store FTTC Kobber Figur 1 Scenario over kostnadsutviklingen til ulike abonnentnett-teknologier for telefoni alene Tid at også i dag, i <strong>1992</strong>, er de aller aller fleste av oss fortsatt koplet til telenettet via de gode gamle kopperkablene. Så langt har således fiberteknologien blitt utnyttet i de delene av telenettet der den har vært konkurransedyktig med kopperteknologi, først i fjernnettet, og etter hvert også i en viss grad i nærnettet. Imidlertid er situasjonen i ferd med å endre seg, og de senere årene har vi sett fiberoptikken rykke stadig nærmere abonnentene. Interessen for fiberoptiske abonnentnett er svært stor. Rundt om i verden foregår det for tida en høy aktivitet med teknologiutvikling og igangkjøring av prøvesystemer, og i flere land står man ved terskelen til å installere fiberoptiske abonnentnett også for kommersiell drift. Drivkreftene i denne prosessen er naturlig nok teknologisk utvikling og markedskrefter. For å nyansere dette noe mer, kan vi først ta for oss den historiske utviklingen av telekommunikasjonsteknologien som sådan. Ser vi på den trådbaserte delen, hadde vi først telegrafen og morsealfabetet. Siden kom telefonen til. Så fikk vi i tur og orden teleks, dataoverføring, telefaks og kabel- TV. Som vi ser blir tilbudet av teletjenester stadig større. Stadig mer informasjon skal overføres, og kravet til overføringskapasitet øker. Denne utviklingen fortsetter ved at flere teletjenester slås sammen og overføres samtidig på samme nett. For eksempel er man i dag i ferd med å introdusere det tjenesteintegrerte nettet (ISDN) her i landet, som sammensmelter telefoni og datatransmisjon. Senere vil et bredbåndsnett være aktuelt, som vil formidle en større mengde av teletjenester. Dette stadig økende behovet for overføringskapasitet motiverer til økt bruk av fiberoptikk, også i abonnentnettet. Kapasiteten til det tradisjonelle koppernettet er begrenset, og man risikerer at det en gang i framtiden vil representere en flaskehals. Det viser seg også at når en større informasjonsmengde skal overføres via telenettet, blir fiberteknologi et økonomisk gunstigere alternativ enn kopperbasert teknologi. En annen pådriver er utviklingen av utstyrs- og komponentsiden av teknologien. Erfaring viser at den kostnadsmessige utviklingen av en ny teknologi ofte vil følge en lærekurve, der kostnadene pr enhet i starten vil være høye. Med tiden vil man imidlertid vinne erfaringer som fører til forbedrede konstruksjoner og produksjonsprosesser, som igjen reduserer kostnadene. Dette vil igjen kunne føre til økt etterspørsel og økte produksjonsvolumer, noe som gir ytterligere kostnadsreduksjon. Dersom vi for et øyeblikk glemmer innføring av flere teletjenester i telenettet, og kun konsentrerer oss om tradisjonell telefoni, ser vi at kostnadene ved fiberoptiske abonnentnett også kan forventes å ha en slik utvikling. Det er utarbeidet et større antall scenarioer over kostnadsutviklingen til ulike teknologier for abonnentnettet rundt omkring i den industrialiserte verden, og alle viser samme tendens. Dette er illustrert i figur 1. Her er vist hvordan de totale installasjonsutgiftene til 3 ulike teknologier for abonnentnettet forventes å utvikle seg med tiden: For tradisjonell kopperbasert teknologi har man i flere år registrert en kostnadsøking, og denne er forventet å fortsette jevnt i tida framover. De to fiberoptiske alternativene viser imidlertid begge et fall i kostnader, relativt raskt i starten, og utflatende etter hvert. Begge forventes først å oppnå kostnadsparitet med kopperteknologi, og deretter bli billigere. Tidspunktet for når dette vil skje er imidlertid fortsatt usikkert, og vil variere fra land til land. Det er forventet at FTTC (= Fibre To The Curb) er den teknologien som først vil være konkurransedyktig med kopper. Dette er en hybrid teknologi, der det legges fiber fra endesentralen ut til et forgreningspunkt i nærheten av abonnentene, mens den siste biten herfra til abonnentene fortsatt baseres på kopper. Leverandører av slike systemer hevder at disse allerede i dag er økonomisk konkurransedyktige med kopperteknologi, mens mer objektive instanser forventer at man i større industrialiserte land som f eks USA eller Tyskland vil ha kostnadsparitet en gang mellom inneværende år og 1995. Fiberteknologi nummer 2 er Fibre To The Home (FTTH), og som navnet antyder, er fiber her ført helt fram til abonnentene. Denne forventes ikke å være konkurransedyktig med kopper før rundt tusenårsskiftet, og mange mener at telefoni alene ikke vil være nok til å motivere for et fullstendig fiberbasert nett. Markedskreftene er den største pådriveren for det fiberoptiske abonnentnettet. I dag ser man tegn til at introduksjonen av
nye teletjenester er i ferd med å akselerere. Nye teletjenester representerer nye muligheter til inntekter for formidlerne av disse, og telefon- og kabel-TV selskaper er aktivt opptatt av å legge forholdene til rette for dette. For leverandører av utstyr, som for eksempel en kabelprodusent, representerer abonnentnettet et enormt marked, i og med at det store antallet abonnenter representerer et kolossalt potensielt utstyrsbehov. Økt konkurranse bidrar ytterligere. Det internasjonale markedet vil i de nærmeste årene preges av deregulering. Oppheving av monopoler vil tillate flere å konkurrere om de samme markedsandelene, og muligheten til å kunne tilby flere teletjenester blir betraktet som et viktig våpen i denne kampen. Alle disse faktorene vil kunne bidra til at kostnadsparitet mellom fiberteknologiene og kopperteknologi oppstår på et tidligere tidspunkt. Generelle krav til optokabler for abonnentnettet I noen land, som for eksempel Japan og Frankrike, har man gjort politiske vedtak på å bygge ut fiberoptiske abonnentnett. De fleste steder vil det imidlertid være økonomi som bestemmer om man skal ta i bruk slik teknologi, og når dette eventuelt skal gjøres. Flere teletjenester enn telefoni over samme nettet ville i mange tilfeller umiddelbart favorisere fiberoptikken. Behovet for dette er imidlertid jevnt over fortsatt ikke stort nok, og man kan foreløpig ikke si noe sikkert om når det vil være det. Dersom installasjon av fiberoptikk i abonnentnettet skal være motivert av økonomiske grunner, er derfor en av de viktigste kriteriene til den teknologiske løsningen man velger at den skal være konkurransedyktig med dagens kopperteknologi, også for vanlig telefoni alene. Imidlertid forventer man at flere teletjenester vil komme til etter hvert, og et kriterium nummer to er at dette må kunne gjøres med et minimum av ekstrakostnader. En må derfor sørge for å unngå teknologiske løsninger som vil kunne representere flaskehalser etter hvert som kravet til overføringskapasitet øker. Disse to kriteriene bør en kabelprodusent også legge vekt på når han skal planlegge hvordan fiberoptiske kabler for abonnentnettet skal se ut. Et primært mål er kostnadseffektive løsninger. For å oppnå dette, bør man ikke være for opphengt i tradisjonelle designfilosofier, men i stedet forsøke å identifisere særpreg ved abonnentnettet som kan utnyttes på en fordelaktig måte. Tradisjonelt er kabler for telenettet konstruert for transmisjon over lange avstander. Således er konstruksjonen preget av lav pakketetthet for fibrene, på grunn av krav til god fiberoverlengde og klaring til omsluttende lag, samt av store og kostbare strekkelementer (se figur 2). I abonnentnettet vil imidlertid overføringsavstandene være korte, typisk noen hundre opp til et par tusen meter, noe som betyr at man i mange tilfeller vil kunne tillate seg å være mindre kritisk med hensyn til dempingskrav. Slik vil man kunne velge enklere og rimeligere konstruksjoner, med tettere pakking av fibrer og med mindre og/eller billigere komponenter. Valg av lavkostnadsmaterialer og mindre materialforbruk, kombinert med enkle, effektive og feilfrie produksjonsprosesser er viktige elementer for reduksjon av kabelkostnadene. Vesentlige bidragsytere til totalkostnadene for et fiberoptisk abonnentnett er installasjon og vedlikehold. Generelt preges kablingsstrukturen av en høy grad av forgrening. Dette betyr ofte mye graving og annet anleggsarbeid, noe som kompliseres ytterligere av at dette ofte må foregå i tettbygde, trafikkerte områder. Et større omfang av skjøting vil også være vanskelig å komme unna, selv om kablingsnettet planlegges med spesiell vekt på å unngå dette i størst mulig utstrekning. Ettersom en kabel ofte vil inneholde et større antall fibrer, vil skjøting kunne bli et tidkrevende og kostbart arbeid. Kabelprodusenten vil imidlertid kunne bidra til en vesentlig reduksjon av disse kostnadsbidragene ved fornuftige valg av kabelkonstruksjoner. Kabler med små diametre vil kunne tillate utnyttelse av allerede installerte kabelkanaler, slik at mengden av graving kan reduseres. Der hvor nyanlegg likevel vil være nødvendig, kan man få plass til flere kabler i hver kanal. Forenklet fiberhåndtering og enkel identifikasjon av enkeltfibrer er også faktorer som må vektlegges. For kabler med større fiberantall vil teknologier som muliggjør skjøting av flere fibrer samtidig være effektive bidragsytere til kostnadsreduksjon. Når det gjelder valg av fibertype, stod man lenge ved problemstillingen multi- a) b) Figur 2 “Klassiske” kabelteknologier, a) rørteknologi, b) sporteknologi modus kontra singelmodus. Multimodusfibrer har lenge hatt den fordelen at de gav enklere skjøting, noe som kan være gunstig ved en betydelig mengde skjøting, som en i motsetning til i fjernnettet ikke kan forvente vil bli utført av eksperter. Imidlertid er utviklingen av skjøteteknologien for singelmodusfibrer etter hvert kommet så langt at man ikke lenger ser noen forskjell av betydning ved skjøting av de to fibertypene. Derimot er man usikker på om multimodusfibrer vil ha tilstrekkelig overføringskapasitet til å kunne håndtere framtidens bredbåndstjenester, og singelmodusfibrer blir derfor betraktet som det mest fornuftige valget. Ettersom det er snakk om overføringer over kortere avstander, vil i de aller fleste tilfeller standard SM-fiber, optimalisert for 1300 nm bølgelengde, bli brukt. Kablingstopologier En viktig faktor som er bestemmende for utseendet til abonnentkabler, er hvilken kablingstopologi som benyttes. For denne finnes en rekke alternativer, bestemt av faktorer som befolkningstetthet, anvendelse (telefoni, kabel-TV), typen abonnent (næringsdrivende, private), topografiske forhold, politiske forhold, m m. Den optimale løsningen for et tettbygd storbyområde vil sannsynligvis ikke være det for mer grisgrendte strøk, og kablingsstrukturen kan således forventes å ville variere fra land til land. Vi vil i det følgende se litt nærmere på de mest aktuelle alternativene, og på grunnlag av dette vurdere ulike kabelkonstruksjoner. Figur 3a viser en enkel stjerneløsning, der abonnent er tilknyttet endesentralen med en egen fiberforbindelse. For toveis overføring kan det velges mellom en løsning der det benyttes to fibrer pr abonnent, en for hver overføringsretning, eller en én-fibers løsning, der f eks ulike 67
Page 2 and 3:
Innhold Norsk Telefoningeniørmøte
Page 4 and 5:
4 Program Torsdag 21 mai Registreri
Page 7 and 8:
Det er en stor ære for meg å stå
Page 9 and 10:
2 Det første 10-året: 1952 - 1962
Page 11 and 12:
kommer også emner som har med drif
Page 13 and 14:
80 %. Sterk satsing fra driftsmilj
Page 15 and 16: Mkr 18 000 16 000 14 000 12 000 10
Page 17 and 18: Products and services for the inter
Page 19 and 20: have all heard the expression: “I
Page 21 and 22: Teleindustrien i forandring KARI BR
Page 23 and 24: og væremåte, er det mange mulighe
Page 25 and 26: 140 34 2 Figur 3 Integrasjon av PDH
Page 27 and 28: slik at investeringene i PDH-nettet
Page 29 and 30: Kommunikasjonsløsninger i 90-åren
Page 31 and 32: Datatjenester i GSM SIRI EGGESBØ 1
Page 33 and 34: Oktett 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Bit numm
Page 35 and 36: Sikkerhetskrav og realisering av di
Page 37 and 38: decision will be enforced by an acc
Page 39 and 40: 4.2 Security Management Functions S
Page 41 and 42: Bedriftsintern trådløs kommunikas
Page 43 and 44: Base-station → Handset 1 2 3 4 5
Page 45 and 46: antall basestasjoner som kan tilkny
Page 47 and 48: Introduksjon av IN (Intelligent Net
Page 49 and 50: Nødvendige ressurser for tjenesteb
Page 51 and 52: (dialogene) som er nødvendige for
Page 53 and 54: Lokal infrastruktur Privat nettverk
Page 55 and 56: tar tidspunkt for introduksjon med
Page 57 and 58: - Flere virtuelle forbindelser kan
Page 59 and 60: funksjonalitet for abonnenters egne
Page 61 and 62: Nytteverdi * NMT, GSM, DCS 1800 Dat
Page 63 and 64: Testsvitsj for bredbånds ISDN TRON
Page 65: ATM-cellens hode samt en lokal adre
Page 69 and 70: hverandre så tidlig som i 70-åren
Page 71 and 72: LOS - Lange Optiske Sjøkabelsystem
Page 73 and 74: Bedriftsintern kommunikasjon - sams
Page 75 and 76: sentral-leverandør må implementer
Page 77 and 78: VPN - Bedriftskommunikasjon FRODE S
Page 79 and 80: S Ekspedient ISDN felles aksess mot
Page 81 and 82: Fjernarbeid - en teleteknisk utford
Page 83 and 84: arbeidsgiverorganisasjoner er aktø
Page 85 and 86: Mobilitet - nye utfordringer og mul
Page 87 and 88: Norge - en god plattform for ekspor
Page 89 and 90: Satellittkommunikasjon er for tiden
Page 91 and 92: utviklingskontrakt for sitt eget te
Page 93 and 94: Key trends in telecommunications Al
Page 95 and 96: its initial configuration, the A157
Page 97 and 98: a willingness to support large infr
Page 99 and 100: Televerket som en av flere operatø
Page 101 and 102: - Bedre koordinering av ressursene
Page 103 and 104: Rammebetingelser for teleoperatøre
Page 105 and 106: Utfordringer i VØT-markedet KNUT O
Page 107 and 108: Innenfor datamarkedet er VØT det h
Page 109 and 110: Televerkets internasjonale satellit
Page 111 and 112: Ågesta, utenfor Stockholm. Den uun
Page 113: Ingen kommentarer til Birkelands fo
show all

Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?