Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor
Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor
Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
16<br />
etter Televerkets inntekter. En forholdsvis<br />
betydelig datatrafikk - og noe annen<br />
trafikk - går imidlertid utenom Televerkets<br />
tjenester. Selv om tall for dette ikke<br />
foreligger, kan en anta at datadelen i diagrammet<br />
er dobbelt så stor som vist for<br />
1991, mens de øvrige er stort sett som<br />
vist, hvis en ser på summen av Televerket<br />
og andre aktører det året. Figuren<br />
viser for øvrig ikke utviklingen av tjenestene<br />
helt korrekt. Eksempelvis er inntektene<br />
fra mobil-tjenestene en del av<br />
telefontjenesten i år 1987 og tidligere.<br />
Tidligere er de senere årenes prisreduksjoner<br />
omtalt. Det kan også være av<br />
interesse å se hvorledes tellerskritt-prisen<br />
har utviklet seg i den siste 40-års-perioden.<br />
Dette er framstilt i figur 6. De<br />
svarte søylene er tellerskrittprisen i<br />
nominell kroneverdi, mens de hvite<br />
søylene er den samme tellerskrittprisen<br />
omregnet til <strong>1992</strong> kronenivå ved hjelp av<br />
konsumprisindeksen. Figuren viser at<br />
tellerskrittprisen var høyest i 1974. I<br />
årene siden er prisen gått ned hvert<br />
eneste år, bortsett fra et hopp oppover i<br />
1982.<br />
8 Inn i en ny tid<br />
Telemarkedet fra monopol til<br />
konkurransemarked<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Telefoningeniørmøte</strong> <strong>1992</strong> - det<br />
21. i rekken - markerer klart inngangen i<br />
en ny tid. Dette møtet er nesten i sin helhet<br />
orientert mot markedet - spesielt det<br />
internasjonale markedet, og mot muligheter,<br />
trusler og utviklingstendenser i et<br />
åpent europeisk marked. De faktorene<br />
som først og fremst vil påvirke utviklingen,<br />
er<br />
- Ny teknologi<br />
- Standardiseringer<br />
- Liberalisering<br />
- Reregulering<br />
- Internasjonalisering.<br />
Dette er ikke emner for mitt foredrag i<br />
dag, men vil komme med stor tyngde i<br />
etterfølgende foredrag.<br />
De 17. olympiske vinterleker på<br />
Lillehammer i 1994<br />
De olympiske vinterlekene i 1952 innledet<br />
den tidsepoken mitt foredrag<br />
omfatter. Det er derfor interessant at<br />
Norge nå igjen er i gang med forberedelsene<br />
til å arrangere olympiske vinter-<br />
leker. En kort sammenlikning mellom<br />
størrelsen av telekommunikasjonene i<br />
disse to arrangementene gjenspeiler også<br />
litt av utviklingen på 40 år. Det kan være<br />
en passende avslutning på foredraget.<br />
OL Oslo 1952<br />
- Pressesenter i vestibylen på Hotell<br />
Viking<br />
- 72 sambandslinjer for telefon til<br />
utlandet (50 % økning fra tidligere)<br />
- “Amerikatelefonen” (2 radiosamband<br />
AM/FM), brukt både mot New York -<br />
og snudd mot Tokyo<br />
- “Billed-telegrafen” (faksimile) over<br />
radio til Hamburg og New York. (Ett<br />
papirbilde overføres i løpet av noen<br />
minutter)<br />
OL Lillehammer 1994<br />
- Hovedpressesenter, 15 000 m2 / 80<br />
Mkr, med plass til 1 100 journalister<br />
samtidig. I tillegg radio/TV-senter på<br />
25 000 m2 / 530 Mkr.<br />
- Lokale pressesentre ute på hver arena<br />
- 6 500 offentlige tilknytninger for telefon<br />
og telefaks<br />
- 10 000 interne linjer i PABX-nett<br />
- 2 OL-telefonsentraler<br />
- 2 300 mobiltelefonkanaler i OLområdet<br />
- 12 000 mobiltelefoner (tilreisende)<br />
- 50 lokale TV-samband<br />
- 20 TV-samband mot utlandet<br />
- 24 Kabel-TV kanaler<br />
- 250 lydprogramsamband mot utlandet<br />
- 550 lydprogramsamband internt i<br />
området