Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

Figur 6
48
Analog
line
Figur 4
SSP
Figur 5
SSF
SSP
SCP
A C
SCP
SSP SSP SSP
SSP
SSP
A C
SSP
SSP
SSP SSP SSP
Anropsbehandling
#7
(NTUP)
SSP
SSP
Signallering
Kanal
assosiert
SSP
Taksering
Talemaskiner
ISDN
(ISUP)
ISDN
(DSS1)
Figur 5 viser nettet etter år 2000. Alle
sentraler har SSP, men alle har ikke nødvendigvis
de samme tjenestene. Noen
tjenester er samlet i sentraler som er
spesielt utstyrt med talemaskinkapasitet
og/eller tekstbehandlingskapasitet for
ISDN.
Trinn 3: Ericsson SSP med
ISDN-støtte
AXE-sentraler med ISDN vil introduseres
etter spredning av SSP-er i et eget
trinn. Dette vil ikke være noe høyt trinn,
men krever en ekstra test- og introduksjonsrunde.
Generelle tjenester
Hvilke tjenester nettet kan yte vil
avhenge først og fremst av mulighetene
til den enkelte sentral.
På figur 6 finner vi hovedfunksjonene til
en sentral. IN-funksjonaliteten påvirker
alle disse funksjonene ved at parametre
sendt fra SCP over IN-protokollen skal
settes inn i signaleringsmeldinger, velge
riktig tale/tekst-beskjed, sette en bestemt
takstklasse eller endre funksjoner i en tilleggstjeneste.
De generelle IN-tjenestene har følgende
krav:
1 Den enkelte sentral må kunne identifisere
tjenesten.
2 Tjenesten må kunne takseres riktig.
3 Samspill med andre tjenester må
avklares.
4 Tilstrekkelig med ressurser for tjenesten
må finnes.
Identifisering av tjenesten
Sentraler med SSP kan starte INbehandling
på grunnlag av abonnentens
kategori (originerende eller terminerende)
eller på grunnlag av det slåtte
sifferet. For tjenester som benytter det
slåtte sifferet som inngang til INbehandling,
kreves en områdeuavhengig
nummerserie. Innføring av slike tjenester
vil kreve definisjon av en nummerplan i
alle landets sentraler. Det vil her være
mulig å definere inn reserve nummerserie,
som IN-noden vil avvise dersom
dette er en ubrukt nummerserie. Slike
reserver vil senere gjøre introduksjon av
en ny tjeneste enkelt - kun endring i INnoden.
Et eksempel på tjeneste med IN-abonnent
kategori kan være henvisningstjenesten
(eng.: Interception). Abonnentens terminerende
kategori settes til IN-behandling.
SCP bestemmer videre behandling ut fra
abonnentens nummer (B-nummeret) og
beordrer SRF til å gi meldingen:
“Abonnenten har byttet nummer. Det nye
nummeret er trettien femten elleve nittisju.
De blir nå viderekoplet.” Etter at
meldingen (talt og/eller tekst) er gitt, vil
SCP beordre SSP til anropsoppsett mot
det nye nummeret.
Taksering
Takseringsfunksjonen ligger i hver enkelt
sentral og taksten for et anrop kan
bestemmes lokalt i sentralen eller SCP
kan sette en bestemt takstklasse og eventuelt
gi et fast påslag pr anrop.
For “Credit Calling” og “Credit Card
Calling” skal SCP kunne sende en kreditt
pr anrop til SSP. Kreditten skal
behandles av takseringsfunksjonen, som
deretter vil sende en tillatt anropslengde
til “call control”. Dersom kreditten
brukes opp koples anropet ned. Ved
anropsslutt sendes anropspris til SCP
som trekker dette beløpet fra gjenstående
kreditt for “credit calling”, mens for
“credit card calling” sendes anropsinformasjon
med pris og kontonummer til
avregningssystemene.
SCP er i stand til å sette hvilket nummer
som skal benyttes som nøkkel for
avregning: A-nummer, B-nummer (de
slåtte siffer), C-nummer (rutingsnummeret)
eller D-nummeret (som kan være
kontonummer).
Samspill med andre tjenester
Kø-tjenesten (engelsk: Queue-service)
kan løses på 3 forskjellige måter i
sentralene:
- Lokal kø
- Lokal kø med reruting til annen kø
(IN-støttet)
- IN-kø.
For lokal kø med IN-støtte vil det være
kø-funksjonen i sentralen som sender en
IN-forespørsel om et annet rutingnummer
når egen kø er full. Her starter
IN-behandlingen fra en tjenestefunksjon i
sentralen.
For “IN-kø” vil køen koples sammen
med en annen IN-tjeneste.