Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

More documents

Recommendations

Info

56 Mot 90-årenes intelligente bredbåndsnett INGE GRØNBÆK 1 Nettarkitekturer 1.1 ISDN Den sene introduksjonen av ISDN har to hovedårsaker: 1 Manglende standarder for brukerutstyr og tjenester 2 Liten etterspørsel i markedet. Standardiseringen av anvendelser går fortsatt sent. Når det gjelder den lave etterspørselen så skyldes denne at tjenestene som i dag kan tilbys i ISDN allerede er tilgjengelige, ofte til lavere pris, i eksisterende nett. Med den utviklingen vi ser i dag er det ikke å vente noen særlig Nasjonalt og regionalt fjernnett Abonnentnett (Gb/s) ADM ring NT LAN ADM ring NT NT PBX Private nett (Bedriftsinterne) ACC: AEX: ADM: NT: ACC utbredelse av ISDN-tilknyttinger basert på grunnaksess før omkring 1995. For bedriftsmarkedet vil nok første ordens ISDN-tilknytting av PABX-er være den vanligste ved alle PABX nyanskaffelser. Dette må betraktes som en del av bedriftsmarkedets sikring av investeringers levetid. 1.2 ATM-basert B-ISDN målarkitektur Når det gjelder bredbånds-ISDN (B- ISDN) har Japan kommet svært langt. Nippon Telegraph and Telephones (NTT) planer for B-ISDN er derfor valgt til å representere den forventede nettut- Høyhastighet transmisjon (Gb/s) ACC ACC Virtual path AEX AEX ATM Cross Connect ATM Svitsj med cross connect ATM Add Dropp Multiplekser Nett Terminering (STM-1) Figur 1a NTT ATM nettarkitektur ACC NT Private installasjoner viklingen innen inneværende dekade. Figur 1a viser NTTs planlagte nettarkitektur som fullt ut er basert på ATM. Siemens er for øvrig den eneste europeiske leverandør som skal levere ATMutstyr til NTTs pilotprosjekt. Leveransen består av utstyr for abonnenttilknytting som vist i figur 1b. NTT vil gjennomføre laboratorieforsøk i 1993 og planlegger introduksjon av en kommersiell tjeneste for leide linjer medio 1994. Nettutbyggingen gjennomføres ved at det etableres et ATM-overlay nettverk. Nettet vil i utgangspunktet tilby bredbåndstjenester, men vil på sikt også integrere smalbåndstjenester. I NTTs nettarkitektur har det vært diskutert å skille ut det regionale fjernnettet som et eget plan basert på ATM Add Dropp Multipleksere. Trenden ser nå ut til å gå bort fra dette, slik at vi står igjen med et tre-nivåers netthierarki som beskrevet nedenfor. (Beskrivelsen skiller ikke mellom rene ATM-egenskaper og egenskaper som stammer fra nettelementer og nettarkitektur.) 1.2.1 Brukerplanet (privat del) Alt brukerutstyr, som terminaler og private (lokale) nett, tilknyttes med ATM over 155 Mb/s SDH (STM-1) forbindelser. Dette gir følgende fordeler: - Overføringskapasiteten opp til 155 Mb/s kan utnyttes for å imøtekomme framtidige behov uten at noen deler av den fysiske nett-tilknyttingen må endres eller skiftes ut. - Abonnenten kan utnytte den overføringskapasitet som til enhver tid trengs innenfor rammene av hva som er avtalt med nettoperatøren. Dette kan spare overføringskostnader f eks ved overføring av variabel bitrate video (bare overføring av endringer i bildet). - Nettet er i stand til å overføre alle tjenestetyper via en og samme tilknytting. 1.2.2 Abonnentaksessplanet Tilknytting og konsentrasjon av abonnenttrafikken foretas, som vist i figur 1b, i et aksessnett basert på ATM multipleksere (SLU) og adaptive høyhastighetsringer basert på ATM Add Dropp Multipleksere. Fordelene ved dette er:
- Flere virtuelle forbindelser kan etableres mot forskjellige adressater over en og samme nettilknytting. - Enkel realisering av virtuelle private nett (VPN) basert på ATMs virtual path konsept. - Utnytter ATMs muligheter til statistisk multipleksing for konsentrasjon av trafikken. - God utnyttelse av tilgjengelig transmisjonskapasitet ved lastdeling på ATMnivå. - Meget høy tilgjengelighet ved automatisk omdirigering av ATM-celler i feilsituasjoner. - Enkel (organisering av) drift og vedlikehold ved klar funksjonell og regional oppdeling. 1.2.3 Svitsjeplanet Det er ikke planlagt noen form for svitsje-hierarki. Dette er mulig ved at samtlige ATM-svitsjer (som svitsjer Virtual Circuits) har høy kapasitet og er direkte forbundet, basert på Virtual Paths, via det nasjonale og regionale fjernnettet. Tverrforbindelser mot fjernnettet og abonnentnett er realisert ved 155/600 Gb/s (STM-1/STM-4) forbindelser med redundans. Fordelene med bare ett nivå i nettet er: - Lav forsinkelse og korte oppkoplingstider - Enkel nettadministrasjon og ruting ved at henholdsvis abonnentnettet og fjernnett automatisk reetablerer forbindelser ved brudd og andre feilsituasjoner. Ulemper med ett nivå er: - Lav trafikk i deler av nettet kan føre til dårligere utnyttelse av transmisjonskapasiteten. 1.2.4 Fjernplanet Det nasjonale og regionale fjernnettet er realisert med ATM Cross Connect enheter sammenknyttet med 2,4 Gb/s (STM-16) forbindelser, med nødvendig overkapasitet og redundans, til et fullt logisk Virtual Path maskenett. Fordelene med konfigurasjonen er: - Overflødiggjør håndtering av enkeltanrop i det enkelte nettelement - Automatisk rekonfigurering ved feilsituasjoner ATM PABX (NT2) NT1 • NT1 150 Mb/s optisk forbindelse med redundans Fiberoptisk forbindelse - Enkel drift og vedlikehold ved at fjernnettet er klart atskilt fra øvrige deler av nettet. 1.2.5 Administrasjon av transmisjonsnettet Et “Virtual Path Operation System” har full oversikt over tildelte nettressurser og • 150 Mb/s ATM MUX (SLU) Figur 1b NTT brukeraksess LAN/MAN Leide linjer STM LE Analog/ ISDN Leid linje for data STM LE CCM 2 150 Mb/s 150 Mb/s Fiberoptisk transmisjon Linjesvitsjet lokalsentral Figur 2 Tillegg til eksisterende nett CC 155 ADM 2.5 Gb/s ADM ATM MUX (SLU) ADM Opp til 2.5 Gb/s 150 Mb/s CC 155 AEX kan dermed foreta ruting av Virtual Paths gjennom nettet uten å involvere det enkelte nettelement. Endelig ruteinformasjon blir i ettertid distribuert til involverte nettelementer uten spesifikasjon av bitrater. Dette gjør det mulig for operasjonssystemet fritt å endre bitratene for en Path, innen rammen av den totale 57
Page 2 and 3:
Innhold Norsk Telefoningeniørmøte
Page 4 and 5:
4 Program Torsdag 21 mai Registreri
Page 7 and 8: Det er en stor ære for meg å stå
Page 9 and 10: 2 Det første 10-året: 1952 - 1962
Page 11 and 12: kommer også emner som har med drif
Page 13 and 14: 80 %. Sterk satsing fra driftsmilj
Page 15 and 16: Mkr 18 000 16 000 14 000 12 000 10
Page 17 and 18: Products and services for the inter
Page 19 and 20: have all heard the expression: “I
Page 21 and 22: Teleindustrien i forandring KARI BR
Page 23 and 24: og væremåte, er det mange mulighe
Page 25 and 26: 140 34 2 Figur 3 Integrasjon av PDH
Page 27 and 28: slik at investeringene i PDH-nettet
Page 29 and 30: Kommunikasjonsløsninger i 90-åren
Page 31 and 32: Datatjenester i GSM SIRI EGGESBØ 1
Page 33 and 34: Oktett 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Bit numm
Page 35 and 36: Sikkerhetskrav og realisering av di
Page 37 and 38: decision will be enforced by an acc
Page 39 and 40: 4.2 Security Management Functions S
Page 41 and 42: Bedriftsintern trådløs kommunikas
Page 43 and 44: Base-station → Handset 1 2 3 4 5
Page 45 and 46: antall basestasjoner som kan tilkny
Page 47 and 48: Introduksjon av IN (Intelligent Net
Page 49 and 50: Nødvendige ressurser for tjenesteb
Page 51 and 52: (dialogene) som er nødvendige for
Page 53 and 54: Lokal infrastruktur Privat nettverk
Page 55: tar tidspunkt for introduksjon med
Page 59 and 60: funksjonalitet for abonnenters egne
Page 61 and 62: Nytteverdi * NMT, GSM, DCS 1800 Dat
Page 63 and 64: Testsvitsj for bredbånds ISDN TRON
Page 65 and 66: ATM-cellens hode samt en lokal adre
Page 67 and 68: nye teletjenester er i ferd med å
Page 69 and 70: hverandre så tidlig som i 70-åren
Page 71 and 72: LOS - Lange Optiske Sjøkabelsystem
Page 73 and 74: Bedriftsintern kommunikasjon - sams
Page 75 and 76: sentral-leverandør må implementer
Page 77 and 78: VPN - Bedriftskommunikasjon FRODE S
Page 79 and 80: S Ekspedient ISDN felles aksess mot
Page 81 and 82: Fjernarbeid - en teleteknisk utford
Page 83 and 84: arbeidsgiverorganisasjoner er aktø
Page 85 and 86: Mobilitet - nye utfordringer og mul
Page 87 and 88: Norge - en god plattform for ekspor
Page 89 and 90: Satellittkommunikasjon er for tiden
Page 91 and 92: utviklingskontrakt for sitt eget te
Page 93 and 94: Key trends in telecommunications Al
Page 95 and 96: its initial configuration, the A157
Page 97 and 98: a willingness to support large infr
Page 99 and 100: Televerket som en av flere operatø
Page 101 and 102: - Bedre koordinering av ressursene
Page 103 and 104: Rammebetingelser for teleoperatøre
Page 105 and 106: Utfordringer i VØT-markedet KNUT O
Page 107 and 108:
Innenfor datamarkedet er VØT det h
Page 109 and 110:
Televerkets internasjonale satellit
Page 111 and 112:
Ågesta, utenfor Stockholm. Den uun
Page 113:
Ingen kommentarer til Birkelands fo
show all

Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?