Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor
Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor
Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - Telenor
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
54<br />
Fra smalbånds ISDN til B-ISDN<br />
CARL-EDWARD JOYS<br />
Dette foredraget vil ta for seg noen av de<br />
faktorer som vil påvirke utviklingen fra<br />
smalbånds ISDN slik vi tror vi kjenner<br />
det, og til et mulig framtidig bredbånds<br />
ISDN (B-ISDN).<br />
Fakta<br />
CCITT har definert at framtidens<br />
B-ISDN skal være basert på ATM-teknologi.<br />
ATM står for Asynchronous Transfer<br />
Mode og er en form for ultra-rask<br />
pakkesvitsjing med fast pakkelengde. I<br />
og med at det er basert på pakker kan<br />
hvilken som helst overføringsrate realiseres,<br />
også tjenester som i dag er synkrone.<br />
Når CCITT nå har gått i gang med framtidens<br />
nett, så må det være tillatt å se på<br />
dagens nett, og se hvilken erfaring vi kan<br />
trekke ut av dette.<br />
ISDN i dagens nett kan ikke kalles en<br />
suksess. Noen vil påstå at det er en<br />
dundrende fiasko, men vi skal huske på<br />
at seriøs markedsføring ennå ikke har<br />
startet i Norge. I Europa har ISDN slått<br />
til i enkelte kundesegmenter og land,<br />
mens det ikke er kommet av bakken i<br />
andre land. En vesentlig erfaring er likevel<br />
at prisen betyr uhyre meget, og at tilgang<br />
på terminaler også er viktig.<br />
Selv om bedrifter har begynt å operere<br />
med interne overføringshastigheter på 2 -<br />
10 Mbit/s i sine lokale datanettverk, så er<br />
etterspørselen etter den slags hastigheter<br />
som offentlig tjeneste heller liten.<br />
Når det gjelder produkter for bredbåndssvitsjing,<br />
så er det ingen kommersielle<br />
produkter basert på ATM på markedet<br />
ennå. Det er kun til forsøksformål at<br />
ATM hittil har vist seg, selv om ordrer<br />
med leveringstid innen de neste 2 år er<br />
mottatt bl a hos oss i Alcatel.<br />
De produktene som kan leveres i dag er<br />
produkter basert på proprietære eller mer<br />
ad-hoc standarder. Eksempler på dette er<br />
FDDI-løsninger, Metropolitan Area<br />
Networks (MAN) basert på IEEE 802.6,<br />
og proprietære Frame Relay løsninger for<br />
2 Mbit/s systemer.<br />
Utviklingen av ATM-svitsjer for alle<br />
ISDN-tjenester lar vente på seg. Det er<br />
svære investeringer som er gjort blant de<br />
store leverandørene for å utvikle ISDN,<br />
og det er ingen som vil gå i gang med en<br />
videreutvikling hvis de ikke kan se en<br />
sjanse for tilbakebetaling på investeringen<br />
sin innen rimelig tid.<br />
Leverandørene leter derfor etter løsninger<br />
som kan minimalisere investeringene.<br />
Dette medfører for en stor del å<br />
finne ut hvordan en kan bruke det som<br />
allerede er utviklet for ISDN.<br />
Markedsbehov<br />
Ser vi på hva som etterspørres i dag for å<br />
basere våre prognoser på dette, så må vi<br />
ha én ting helt klart for oss. Etterspørselen<br />
er helt avhengig av prisen.<br />
Bedrifter er lite villige til å etterspørre<br />
tjenester som de ikke vet pris på, eller<br />
hvor prisen for øyeblikket gjør det lite<br />
attraktivt. Det er dermed vanskelig å<br />
gjøre markedsundersøkelser før prisnivået<br />
er bestemt, eller i alle fall antydet.<br />
I dag så er det relativt få som leier<br />
2 Mbit/s forbindelser, og etterspørselen<br />
etter leide linjer på høyere hastigheter er<br />
enda mindre. Eksempel på dette er Supernettet<br />
som Televerket nettopp har satt i<br />
drift, hvor utnyttelsen foreløpig er<br />
minimal.<br />
Et annet forhold som også må tas med i<br />
betraktningen er at de fleste har behov<br />
for punkt-til-punkt-forbindelse, de<br />
færreste egentlig for svitsjede tjenester.<br />
Egenskaper ved svitsjede tjenester<br />
Her må vi gjøre et lite sideskritt for å se<br />
litt på egenskapene ved svitsjede tjenester<br />
kontra faste forbindelser.<br />
Det er to forhold som blir trukket fram<br />
når det gjelder fordelene med svitsjede<br />
tjenester. Det ene er muligheten til å<br />
kommunisere med flere, det andre er at<br />
en bare behøver å betale for den tiden<br />
forbindelsen virkelig er oppkoplet.<br />
Det siste momentet er bra for kunden,<br />
men ikke så bra for en operatør. I praksis<br />
betyr dette at operatøren må ha mange<br />
kunder for å få lønnsom utnyttelse av de<br />
forbindelsene som må reserveres til<br />
denne tjenesten.<br />
Ser vi på de ulempene dette fører med<br />
seg, så er det mye mer komplisert å realisere<br />
svitsjede tjenester enn faste forbindelser.<br />
Det krever også en viss minimum<br />
etterspørsel før det lønner seg for en<br />
operatør, og den tilbudte trafikk skal ha<br />
en viss statistisk uavhengighet for at<br />
utnyttelsen av forbindelsene skal bli<br />
effektiv.<br />
Et annet moment er også at dersom en<br />
pakkebasert tilkopling blir brukt, så er<br />
det mulig å definere faste forbindelser til<br />
flere andre. Dette vil da redusere behovet<br />
for fulle svitsjede tjenester.<br />
Fiberløsninger<br />
Når det snakkes om bredbåndstjenester<br />
så må tilkoplingsmetoden for abonnenten<br />
også omtales. Ved hastigheter opp til 2<br />
Mbit/s går det an å bruke vanlig<br />
parkabel, men over det må det brukes<br />
fiber eller radiolinje-tilknytting.<br />
Mengden av optisk fiber i abonnentnettet<br />
vil dermed være en vesentlig del av<br />
hvilken potensiell abonnentmengde som<br />
kan nås. Slik strategien er i dag, er det<br />
vesentlig til større bedrifter eller industriområder<br />
hvor det i dag er lagt eller planlegges<br />
lagt fiber fram til abonnenten.<br />
Det er imidlertid klart at et B-ISDN basert<br />
på ATM også kan overføre TVsignaler,<br />
eller andre former for kringkastingsfunksjoner.<br />
I Norge er Televerket for<br />
øyeblikket forhindret fra å drive kabel-<br />
TV, men dette kan endre seg.<br />
Dessverre er det slik i dag at topologien i<br />
det nettet av fiber som blir lagt ut vil<br />
variere fra land til land etter hvilke kriterier<br />
som lå til grunn for avgjørelsen om<br />
å legge fiber. Det vil derfor være helt<br />
andre topologier som blir brukt dersom<br />
en skal bygge ut på rent kommersielt<br />
grunnlag enn dersom en tar sikte på å<br />
skifte ut dagens abonnentnett med et<br />
bredbåndsnett. Dessverre så egner ikke<br />
alle topologiene seg like godt for morgendagens<br />
ATM-nett, så faren for ikke å<br />
kunne gjenbruke den fiberen som allerede<br />
er lagt er absolutt til stede.<br />
Utbyggings-scenarioer<br />
I prinsippet ser jeg for meg tre utbyggingsscenarioer<br />
for et B-ISDN. Disse er:<br />
- Etterspørseldrevet<br />
- Konkurransedrevet<br />
- Kvantespranget.<br />
Et etterspørseldrevet scenario baserer seg<br />
på at det er kundenes etterspørsel etter<br />
teletjenester som bestemmer takten og<br />
utbyggingsgraden. Dette vil være den<br />
mest økonomiske løsningen med minst<br />
risiko for feilinvestering. Samtidig er det<br />
den som gir dårligst tjenestetilbud når vi