PORTRETT Til tjeneste! 14 COOP «JEG BLE FORELSKA I LÆRER’N, OG I DAG ER VI GIFT.» Helén Vikstvedt er like snill som hun er lang. Men den hjelpsomme damen i TV2s «Hjelpekorpset» har også tatt en grusom hevn over en tidligere sjef. Av Thomas Berg
Denne våren har en usedvanlig lang og blid kvinne hjulpet TV2s seere <strong>med</strong> alle mulige småting mellom himmel og jord. Helén Vikstvedt har sammen <strong>med</strong> sin kollega og venninne Solveig Kloppen vært «Hjelpekorpset», som ved hjelp av eksperter har funnet ut av alt fra opp og ned på knekkebrød til hvorfor vi blir syke av å fryse. Programmet kunne ha hett «TV2 hjelper deg litt til» eller «Bagatellavsnittet», men «Hjelpekorpset» summerte det hele opp ganske greit. – Vi synes det er et dekkende navn – vi har hjulpet som best vi kan. Ingen oppgave har vært for liten, og den responsen vi fikk fra folk var helt overveldende: Over 4000 brev, og vi leste alle sammen. Folk i alle aldere skrev inn, fra 10-åringer til eldre. – Hvordan valgte dere da ut de aktuelle? – Det måtte først og fremst være en problemstilling vi tente på selv, ofte noe vi også lurte på, og noe vi trodde vi kunne løse på en underholdende måte. Det har vært veldig morsomt. Vi har møtt mange flinke folk, og det har vært ren luksus å snakke <strong>med</strong> dem. Utrolig mye har vi lært. EN KORT, EN LANG For tre år siden fant Helén og Solveig, som hadde visst om hverandre lenge, ut at de måtte bli bedre kjent. Der<strong>med</strong> arrangerte de et lite julebord, og etter enda et julebord, i 2006, spurte Solveig om hun ville være <strong>med</strong> og drodle rundt et nytt programkonsept. – Vi begynte <strong>med</strong> helt blanke ark. Det eneste Solveig hadde en idé om, var at vi ville hjelpe folk. Så vagt var det. I fjor lagde vi en prøveversjon. Den var helt annerledes enn det vi endte opp <strong>med</strong>, men bare det å få lov til å sette i gang <strong>med</strong> et nytt programkonsept er ganske eksklusivt – ofte er det slik at man importerer velprøvde ideer fra utlandet. Vi prøvde oss frem ved å dyrke vår tone, vår humor, vår måte å snakke sammen på, og hvordan det kunne brukes på en best mulig måte i et tv-format. – Du og Solveig står godt til hverandre. – Vi har ledd mye av høydeforskjellen vår og det at vi er så ulike av utseende. Vi mener jo begge at vi har en perfekt høyde, men de som styrer kameraene synes vi er fryktelig vanskelig å filme sammen, ler Vikstvedt. BALLETTEN Høyden har hun arvet fra begge foreldrene sine. Fra faren arvet hun også en interesse for dans, og begynte å danse allerede som fireåring. – Som 10-åring danset jeg hver dag, og på den tiden var det danser jeg skulle bli. Ganske talentfull var jeg også. Jeg var for høy til å kunne danse klassisk ballett, så det måtte blitt jazzballett, men hvor god jeg ville blitt aner jeg ikke. Det er så mye som skal klaffe for at en danser eller en forestilling skal bli god, og god dans er virkelig noe av det mest gripende jeg ser. – Ofte i Operaen? – Jeg er mer glad i samtidsdans enn klassisk. Men for all del, jeg var der før jul og så «Nøtteknekkeren», og det var så imponerende, særlig når jeg vet hvor vanskelig det er. De er trent som toppidrettsutøvere, og skal i tillegg fortelle en historie <strong>med</strong> innlevelse og sjel. I 1983, som 18-åring, begynte Vikstvedt på Balletthøgskolen. Som danser tenkte aldri Vikstvedt på at hun kunne stå på scenen som skuespiller, men da ideen først hadde festet seg ble den værende. – Jeg liker jo godt å snakke også. På andre forsøk kom hun inn på Teaterhøgskolen i 1986. Da var hun akkurat ferdig <strong>med</strong> tre år på Balletthøgskolen. – I ettertid ser jeg at jeg burde gjort ting annerledes – jeg burde tatt et år i mellom for å puste ut litt, gjøre noe annet, levd litt. Begge skolene er tøffe for psyken, og jeg tror jeg ville fått mer ut av Teaterhøgskolen <strong>med</strong> et hvileår i mellom. Men det er umulig å vite. TEATERSPORT Det var på Teaterhøgskolen hun kom i kontakt <strong>med</strong> fenomenet teatersport – det å improvisere rundt et tema som tilskuerne kaster til deg. Sammen <strong>med</strong> Harald Eia, Torbjørn Harr og Jan-Paul Brekke, er hun i dag <strong>med</strong> i truppen Teatersport Oslo, som har blitt nordiske mestere i grenen. – Det var noe jeg raskt følte meg hjemme i – det fungerte på samme måten som hodet mitt fungerer. Nå fikk jeg en ramme, en teknikk og en retning, og det er et nyttig verktøy for en skuespiller. – Det virker skummelt å skulle finne på ting på røde rappen. – Kanskje krever det en viss selvtillit, men det dreier seg mye om lek og tull. Dessuten handler det mye om det samspillet <strong>du</strong> har <strong>med</strong> de andre på scenen. Teatersport er ikke noe <strong>du</strong> kan gjøre alene. Det gjelder å finne noen <strong>du</strong> er på bølgelengde <strong>med</strong>, og <strong>med</strong> disse gutta mine improviserer jeg bedre enn jeg gjør sammen <strong>med</strong> andre. Det er de gutta jeg kjenner best bortsett fra min egen mann. HELÉN VIKSTVEDT Født: 12. februar 1964 Bor på: Grünerløkka i Oslo. Sist sett i TV2-programmet: «Hjelpekorpset» sammen <strong>med</strong> Solveig Kloppen. Har også spilt i filmene: «37 ½» og «Jakten på nyresteinen», koreografert Kaptein Sabeltann-forestillinger, og er <strong>med</strong> i Teatersport Oslo sammen <strong>med</strong> Harald Eia, Torbjørn Harr og Jan-Paul Bjerke. COOP 15 ▲
Change language