Slik lever du sunt med fet fisk - Coop Norge

16 COOP
I 1990 dro Vikstvedt til Calgary i Canada, teatersportens vugge,
ene og alene for å lære mer om det. Det ga dobbelt utbytte.
– Jeg ble forelska i lærer’n, og i dag er vi gift.
Tony, tredjegenerasjons kanadier med aner fra Italia, flyttet med
Helén til Norge, og startet teatersportkurs i Oslo i 91.
– Og dit kom Harald, Jan-Paul og Torbjørn. Kurset ble holdt på
Tøyen, og det var Torbjørns første besøk på østkanten, ha-ha. Da var
han 16 år gammel. Vi ble en trupp i 1992, da vi forsto at vi passet
godt sammen.
37 OG ET HALVT
Da var Vikstvedt allerede begynt å bli en etablert skuespiller. Hun
spilte i en novellefilm for Fjernsynsteatret i 1989. Hun arbeidet på
Nationaltheatret, Teater Ibsen, Oslo Nye og Riksteatret, og fikk en
rolle i filmen «Jakten på nyresteinen» i 1996.
– Sammen med Herborg Kråkevik var jeg kjærlighetsvakt foran
hjertet.
– Og da ble du kjent med regissør Vibeke Idsøe.
– Nja, egentlig ikke, for da jeg prøvefilmet for «37 ½» i 2004
hadde vi ikke snakket med hverandre siden da, men det ble begynnelsen
på et nært og fint samarbeid som jeg setter stor pris på.
– Du satte ikke så stor pris på selve innspillingen?
– La meg si det sånn: Rollen min satte ikke stor pris på rollen
til Marit Andreassen.
I «37 ½» spilte Vikstvedt antiheltinnen Selma, en underdog av en
journalist i Magasinet til Dagbladet. Hun er 37 og et halvt og barnløs.
Kjæresten går fra henne til fordel for en yngre kvinne. Ekspeditøren
på parfymeriet sier ansiktshuden hennes er to nummer for stor.
Hun drømmer om sin egen, personlige spalte, men Irmelin, sjefen,
setter henne alltid til rutineoppdrag, og er generelt verdens mest
grusomme sjef – spilt av Andreassen.
– Det var fryktelig slitsomt. Vi spilte inn alle kontorscenene i
løpet av én uke, og da fikk jeg gjennomgå hver eneste dag. Til slutt
kjente jeg det på en slik måte at jeg måtte ta igjen. Da skrev jeg
«Irmelin, di merr» på en gul lapp som jeg la på tastaturet hennes.
LIVET RUNDT 40
Filmen spratt rett til topps på alle publikumslister, og danket ut selv
den nye filmen til Leonardo diCaprio. Likevel startet den ikke en
bølge der kvinnelige regissører fikk lage flere filmer og kvinnelige
skuespillere som nærmer seg førti fikk flere roller.
– Det er ikke flust med roller for kvinner i min alder, sier
Vikstvedt.
– Jeg er heldig som får lov til å holde på med mange forskjellige
ting. Skulle jeg gått rundt og ventet på roller på teatret, ville jeg raskt
blitt deprimert.
– Du er jo koreograf også.
– Jada, det er en arv fra da jeg danset. Jeg har ingen ambisjon om
å koreografere balletter, for jeg er ikke på det nivået, men jeg kan