evaluering - Arena-programmet

programmet og kan med fordel bli mer konkrete og ambisiøse. Det er heller ikke tydelig definert forventninger
og rolle omkring internasjonalisering i rolle- og ansvarsbeskrivelser i programmet.
Fra et avgrenset samfunnsøkonomisk perspektiv er det ikke opplagt at internasjonalisering bør være et sentralt
element i Arena-programmet. Selv om det kanskje kan argumenteres for at bedriftene står overfor
markedssvikt i sitt internasjonaliseringsarbeid (for eksempel knyttet til asymmetrisk informasjon og/eller
inngangsbarrierer), er det ikke sikkert at klyngeprogrammer generelt, og Arena-programmet spesielt, er det
beste instrumentet til å løse denne formen for markedssvikt. Selv om internasjonalisering kan være et resultat
av fruktbare klyngeprosesser, er det grunn til å tro at den internasjonale markedsutfordringen varierer
betydelig mellom næringsmiljøer og mellom enkeltbedriftene i disse. Vår vurdering er likevel at
internasjonalisering er en naturlig del av aktivitetene og resultatmålene forbundet med klyngeutvikling, jmf
teori om innovasjonssystemer og den konseptuelle modellen i kapittel to, og at det ikke ville være
hensiktsmessig å skille internasjonalisering fra øvrige aktiviteter. De fleste miljøene som inngår i programmet
har internasjonale konkurranseflater, og mange av bedriftene har internasjonale ambisjoner. I lys av
hovedmålet i programmet (evne til innovasjon og verdiskaping) kan det være tungtveiende grunner til styrke
internasjonaliseringsarbeidet. Arena-programmets vektlegging av mobilisering i forhold til systemutfordringer,
bygge tillit og samhandling, redusere barrierer mv., kan være viktige og relevante virkemidler for å fremme
norsk næringslivs internasjonale konkurranseevne.
Vi mener derfor at det er grunn til å konkludere med at programmet bør videreutvikle sitt arbeid med
internasjonalisering. Dette bør både gjelde i målformuleringer i programbeskrivelsen, forventninger til
innretning og resultater i prosjektene, internt i Innovasjon Norge og i ansvarsfordelingen mellom de ulike
eierne i programmet.
4.4.4. Praktiske verktøy
Programmet tilbyr enkelte praktiske verktøy til prosjektene. Disse er beskrevet i Arena-håndboken. Prosjekt-
lederne er forholdsvis samlet i at de ønsker en bedre og mer oppdatert håndbok. Det vises til at håndboken i
dag er for enkel. Det er ønskelig at håndboken f.eks. inneholder rammeavtaler med kommunikasjonsbyråer for
enkelt å kunne lage nettsider og profileringsmateriell, budsjett- og rapporteringsverktøy og ulike ikt-løsninger.
Hvert klyngeprosjekt bruker mye tid på å finne ut av disse tingene, og på dette området synes det å være et
effektiviseringspotensial i programmet. Utvikling av innsats på dette området må ses i lys av samlet
gjennomføringskostnader for programmet, både i Innovasjon Norge og i det enkelte klyngeprosjekt. En innsats
fra Innovasjon Norge på dette området kan være hensiktsmessig, og bør være et element i vurdering av
administrasjons- og gjennomføringskostnader i programmet.
4.4.5. Rapportering og administrasjon
Rapporteringsindikatorer og system for rapportering er et område mange av prosjektlederne tar opp. Dette
handler om at rapporteringsindikatorene ikke er tilpasset prosjektenes mål og planer, samt at det rapporteres
på det samme hvert år. På den ene side er det nødvendig med lik rapportering over år for å se utviklingen i
prosjektene. På den andre side går prosjektene igjennom faser, og det er først mot slutten av prosjektperioden
at resultatene kommer. Første året går ofte med til å etablere prosjektet, bygge tillit og skape gode
samarbeidsarenaer. Mot slutten av prosjektet gjennomføres konkrete utviklingsprosjekter.
Rapporteringssystem og resultatforventninger bør kunne synliggjøre denne utviklingen. Prosjektlederne
etterlyser en bedre tydelighet på hva som er forventede resultater, i de ulike fasene. Flere prosjektledere viser
Menon Business Economics 68 RAPPORT