evaluering - Arena-programmet

også til at det må rapporteres på mange irrelevante indikatorer, som en av prosjektlederne sa; ”vi skjønner jo
at politikerne ber Innovasjon Norge om mye informasjon”.
Systemet for rapportering er problematisk, sett fra prosjektlederne, også i forbindelse med at det må søkes om
årlig forlengelse av prosjektene. Det er usikkerhet rundt hva som er forventede resultater, og hva rapporte-
ringen får å si for søknaden om forlengelse. Programsekretariatet uttaler at rapportering og årlige søknader er
viktig for å sikre framdrift i prosjektene. Prosjektlederne forstår dette, men mener samtidig at det er betydelig
enklere måter å gjøre dette på.
Prosjektlederne mener budsjettene og tiden tilgjengelig i prosjektene er knapp. I den forbindelse er en god del
av prosjektlederne overrasket over hvor mye tid som går med til å være med i Arena-programmet. Dette er
samlinger, rapportering, søknader og stadige henvendelser fra Innovasjon Norge og andre virkemiddelaktører. I
tillegg forandres i blant betingelsene i programmet, som endringene i EU-regelverket er ett eksempel på.
Prosjektlederne oppfordrer derfor til at det allerede i utlysningsteksten synliggjøres hvor stor del av budsjettet
som må settes av til administrasjon- og gjennomføringsaktiviteter i Arena-programmet.
4.4.6. Kompetanse i departementer og virkemiddelapparat
Ett av målene i programmet er kompetanseheving i virkemiddelapparatet og blant departementer om
klyngeutvikling. Programsekretariatet har over tid arbeidet for å heve kompetansen om Arena-programmet i
dialog med departementene. Dette skjer i den formelle styringsdialogen, som bl.a. halvårsmøter og årsrap-
porter. I tillegg er det årlige møter med departementene om NCE og Arena. På disse møtene er Innovasjon
Norge opptatt av å sette Arena på dagsorden, da programmet har en viktig rolle i en helhetlig klyngepolitikk.
Tilbake i tid er det også gjennomført flere tiltak for å bidra til kompetanseheving, herunder hospitant fra KRD,
Innovasjonsforum for ledere i NHD, KRD, LMD og FKD og FRAMPÅ-konferansen. I samtaler med KRD og NHD er
det likevel påfallende hvordan NCE til enhver tid blir framhevet, og bevisstheten rundt Arena-programmets
rolle og betydning virker noe svak.
Internt i Innovasjon Norge er det satset på å bygge kompetanse om klyngeutvikling. Det er opprettet et fag-
nettverk for virksomhetsområdet Innovasjonsmiljøer, herunder programmene NCE, Arena og bedriftsnettverk.
Her sitter det representanter fra alle distriktskontorene, og det er normalt to samlinger i året. Det er
fagansvarlige for innovasjonsmiljøer ved de ulike distriktskontorene, som skal ha et utviklingsansvar for
arbeidet med klynger ved de ulike kontorene. Ut fra samtaler med kundeansvarlige ser det ut til at denne rollen
bare fungerer delvis, da det ved flere kontorer ikke jobbes systematisk med temaet.
Samtidig hevder alle de kundeansvarlige vi har snakket med at de gjennom klyngene får god kjennskap til
bedriftenes behov i sin region innenfor viktige bransjer, og at klyngeprosjektene utgjør et viktig nettverk inn
mot bedriftene. Dette gir rom for bedre oppfølging av bedriftene enkeltvis eller samlet, og i flere
sammenhenger samarbeider klyngeprosjektene og Innovasjon Norge tett. Ett eksempel er den økte
oppmerksomheten rundt velferdsteknologi. På dette området utvikler Innovasjon Norge kompetanse i tett
samarbeid med flere av klyngeprosjektene.
Programsekretariatet viser til at Arena (og NCE) har en viktig funksjon også ut over de enkelte prosjektene i
programmene. Klyngeutvikling er et forholdsvis nytt fagområde i virkemiddelapparatet og for næringslivet, som
det har tatt tid å utvikle. Den faglige innsatsen i programmet bør ses ut over resultater i de konkrete prosjek-
tene. Eksempler på dette er den store vektleggingen innovasjonsmiljøer har i Innovasjon Norge, og en for-
holdsvis god forankring i regionalt planverk (fylkesplaner mv.). En kan også spekulere i om den forholdsvis store
Menon Business Economics 69 RAPPORT