evaluering - Arena-programmet

næringskompetanse, evne til å skape virke samlende og skape entusiasme, og evne til å inngi legitimitet og
tillit blant alle aktørgrupper.
Måloppnåelse – programmål: Det er liten tvil om at Arena-programmet (sammen med NCE-programmet) har
bidratt til å skape meget stor interesse og engasjement for klyngeprosjekter. De senere årene har det vært stor
interesse i forbindelse med utlysningene på programmet, det har vært stor deltakelse på søkekonferansene, og
det har kommet mange søknader om å komme inn i programmet. Det er også mye som tyder på at
klyngeprogrammene har en mobiliserende effekt på andre næringsmiljøer. Vi har blant annet dokumentert at
tre av fire deltakerbedrifter er enige i at Arena-prosjektet har gitt økt status til næringsmiljøet de er en del av.
Vi har klare indikasjoner på at denne statusen fungerer som en spore for andre næringsmiljøer til å utvikle
tilstrekkelige klyngeegenskaper til å nå opp i konkurransen om å bli Arena-prosjekt.
Således har klyngeprogrammene bidratt til å sette en dagsorden, det er utviklet et tydelig fokus på klynger i
virkemiddelapparatet, programmene har virket mobiliserende, og det er utløst en betydelig aktivitet rundt
omkring i landet.
Effektivitet: Programmets organisering og tjenestetilbud fungerer i all hovedsak godt. Programmet leverer
relevante faglige tilbud til prosjektene, prosjektledersamlingene oppleves som nyttige, og de fleste
prosjektledere er fornøyd med oppfølgingen fra programsekretariatet.
En del av programmets administrative rutiner framstår som tidkrevende og tungvinte. Særlig gjelder dette de
praktiske verktøyene som tilbys fra Innovasjon Norge, årlig rapporteringssystem og bevilgningsprosesser. Det
er viktig å sikre framdrift i prosjektene, gjennom ulike former for oppfølging. Dagens system framstår likevel
som noe i overkant ineffektivt, både for prosjektene og for Innovasjon Norge.
Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA har samlet sett mye relevant kompetanse om klyngeutvikling.
Denne har blitt bedret de senere årene, men likevel ser det ut til at en ikke er helt i mål. Mye handler om
distriktskontorenes rolle. Det framstår som tilfeldig hvordan rollen som kundeansvarlig utøves. Det er også et
utviklingspotensial for utenlandskontorene i å bidra til de internasjonale aktivitetene som generes gjennom
programmet. Det synes også som at det ligger et uutnyttet potensial i SIVAs regionale infrastruktur, ved å
knytte kunnskapsparker, næringshager mer systematisk inn i arbeidet der det er relevant.
Vi har sett at særlig i Innovasjon Norge er prioriteringen av klyngeprosjekter/innovasjonsmiljøer betydelig.
Gjennom klyngeutviklingsprosjekter oppstår det nye innovasjonsprosjekter i bedrifter, og mellom bedrifter. For
å realisere potensialet i disse innovasjonsprosjektene, bør det ses på innretningen av en del av øvrige
virkemidler slik at virkemidlene i større grad samspiller effektivt.
Programmets totale rammer: Vi har konkludert med at Arena-programmet er et relevant og faglig adekvat
program, at måloppnåelsen er høy og at programmet gjennomgående er profesjonelt og effektivt organisert. Vi
har ingen mulighet til å estimere den samlede samfunnsøkonomiske gevinsten av programmet, men det er mye
som tyder på at programmet er samfunnsøkonomisk lønnsomt – gitt programmets relativt beskjedne
kostnadsramme. Kjennskapen til og interessen for programmet i næringslivet, blant kunnskapsaktører og blant
offentlige myndigheter er også betydelig. På denne bakgrunn mener vi det er grunnlag for å øke programmets
totale rammer. Grovt sett kan økte rammer anvendes på to måter; flere prosjekter eller større prosjekter.
Siden 2007 har Arena-programmet mottatt til sammen 75 prosjektsøknader, hvorav 25 har nådd opp i
konkurransen. I følge programsekretariatet har flere prosjekter som tilfredsstiller seleksjonskravene fått avslag.
Det er med andre ord potensial for å øke antall prosjekter, men nåværende rammer gir ikke rom for dette.
Menon Business Economics 6 RAPPORT