• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no

Gjenbruk på ulike vis. Forrige side: Setra er blitt en turistattraksjon med et romantisk skjær.
Foto: Fylkesmannen i Oppland. Over, svart-hvitt-bildet: Lefsebaking på bakstefjøl foran eldhuset,
1934-35. Kvarv i Sørfold kommune, Nordland. Fra venstre: Elise Moan, Margot, Petra og
Eva Pettersen, Petter P. og Hanna Johannesen. Fargebildet: I 2004 blir eldhuset gjenbrukt av
Margots barn og barnebarn, Solveig og Frits Kvarum til røyking av ørret. Foto: Hans Moan/©
Frits Kvarum og Oskar Puschmann, Skog og landskap.
Når jeg nå betrakter landskapet
mange år senere, må jeg konstatere at vi
ikke oppnådde så mye. På det kulturelle
området har det skjedd store endringer,
og den lokalhistoriske interessen er fortsatt
stor, men økonomisk og politisk
ruller utviklingen videre, og de uheldige
tendensene som vi den gangen festet oss
ved, har skutt fart. Kanskje var sekstiåtterne
1900-tallets svar på nasjonalromantikken,
på Tidemand & Gude! Men
jeg må innrømme at jeg setter pris på de
to malerne.
Kontinuitet og brudd
I landskapet kan vi lese både lange og
korte historiske linjer, og se både kontinuitet
og brudd. Som moderne mennesker
har vi lett for å tenke i ”før” og ”nå”.
Da jeg begynte å studere kulturhistorie i
1965, handlet faget mye om de endringene
som hadde skjedd i jordbruket
under det store hamskiftet, parallelt med
at landet ble industrialisert. Det hadde
foregått et brudd med tradisjoner som for
en stor del var videreført fra middelalderen.
Mange kulturhistorisk interesserte
mennesker var negative til dette.
Det store hamskiftet – slik jeg ser det
– var en kontinuerlig moderniseringsprosess
som foregikk fra slutten av 1800tallet
og fram til omkring 1950. Det var
hestemekaniseringens og de røde låvenes
tid, og det var tiden for innføringen av
moderne redskaper. Det var tiden for de
store utskiftingene og oppløsningen av
de vest- og nordnorske klyngetunene.
Det var også tiden for en begynnende
globalisering. Parafinlampen ble tent i de
tusen hjem, med drivstoff fra fjerne land.
Utenlandsk korn konkurrerte ut mye av
den hjemlige produksjonen, men til gjengjeld
førte veksten i bybefolkningen til
økt etterspørsel etter melk og kjøtt.
Dermed ble husdyrholdet styrket, det ble
mer gjødsel, og gjødselen ble tatt bedre
vare på. Samtidig ble tyngdepunktet lagt
om fra utmark til innmark. Det foregikk
en storstilt oppdyrking av innmarka,
hvor mesteparten av fôret etter hvert ble
produsert. De fleste steder i landet ble
setrene lagt ned, mens de ble styrket og
modernisert i de midtre delene av landet,
på både øst- og vestsiden av det store
fjellmassivet. Allerede den gangen
begynte tilgroingen av utmarka.
Det kan være nyttig å ha dette i
tankene når vi diskuterer dagens situasjon.
Moderniseringen av jordbrukslandskapet
tok til allerede på slutten av 1800tallet,
og mange av de endringsprosessene
vi i dag er vitne til, kan føres tilbake til
den gangen. De nye driftsformene som
11
Tema: Jordbrukslandet
Lokalhistorisk magasin 2/12