• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

36 Lokalhistorisk magasin 2/12 Småstoff Historikeren og formidleren Anders Kirkhusmo 80 år Av Hans N. Nissen Det banker på døren, og en smilende Anders Kirkhusmo kommer inn. Om noen uker fyller han 80 år, men Anders er ikke som andre 80-åringer. Anders kommer rett fra Arkivsenteret på Dora i Trondheim. Byens brannvesen feirer 150 år som profesjonelt brannvesen i 2013 og Anders er den ene av to forfattere som arbeider med jubileumsverket. Anders Kirkhusmo er født i Glemmen (det nåværende Fredrikstad) i 1932, men han vokste opp i Oslo. Han kommer fra en kjent skoleslekt med røtter i Gauldalen. Bestefaren var skolemannen Anders Kirkhusmo fra Ålen. Tre av hans besteforeldre var fra Gauldalen og røttene til området er fremdeles sterke. Anders avtjente sin militærtjeneste i Tysklandsbrigaden, deretter dro han til sjøs. Det ble en jordomseiling fra 1952 til 1953. Tilbake i Norge begynte han å studere ved Universitetet i Oslo og avsluttet som Cand.philol. med historie hovedfag, norsk mellomfag og tysk mellomfag i 1961. Året etter tok han eksamen ved pedagogisk seminar. Etter tre år som lektor ved den høyere skolen i Oslo og ett år som hjelpelærer i historie ved Universitetet i Oslo flyttet han til Trondheim i 1965. Der begynte han som universitetslektor i historie ved Norges lærerhøgskole (senere: Den allmennvitenskapelige høgskolen og NTNU). Fra 1978 ble han førsteamanuensis ved samme institusjon. Han gikk av med pensjon ved Institutt for historie og klassiske fag, NTNU i 2002. «Jeg får si som den kjente his to ri k- eren Rolf Danielsen sa da han ble pensjonist: Jeg vil ikke påta meg et større arbeide mer». Anders ler godt. Men Anders Kirkhusmo har ikke ligget på latsiden etter at han gikk inn i pensjonistenes rekker, han har derimot påtatt seg flere store arbeider. Kirkhusmo fortsatte noen år å undervise og veilede studenter på hovedfags- og masternivå. Han har også skrevet flere bøker. I 2011 avsluttet han en bok om Ingeniørvesenets arbeiderforening, og nå skriver han altså Trondhjem brannvesens historie. ”Brann - vesenets historie rommer ikke bare dramatiske branner og redningsaksjoner det er også et stykke interessant sosialhistorie”, forteller Anders. Under studiet i Oslo sto den politiske historien i sentrum, med lærere som Jens
Venstre: Anders Kirkhusmo på Kristiansten festning ved Trondheim. Fotograf: Ukjent. Høyre: På talerstolen under Landslaget for lokalhistorie sitt landsmøte i Finsnes i 2005. Foto: Kurt Tverli. Arup Seip, Sverre Steen, Johan Schreiner og Andreas Holmsen. Interessen for lokalhistorie og kanskje særlig byhistorie fikk han i Trondheim. Historikeren og kollegaen Jørn Sandnes trakk ham inn i Trondhjems historiske forening. Der satt han som nestleder og senere leder i over 10 år. Han var også redaktør av Trondhjemske samlinger i seks år. Det var historielagsarbeidet som førte Anders inn i Landslaget for lokalhistorie. Etter noen år som varamann ble han nestleder fra 1993 til 1999. I 1999 ble han valgt til styreleder. Den gang hadde Landslaget en regel som sa man ikke kunne sitte lenger enn åtte år i styret. Den regelen er senere fjernet. At han bare fikk sitte i to år har irritert Anders: ”Jeg fikk ikke gjort det jeg hadde satt meg som mål. Jeg ble valgt på et møte og måtte gå på det neste. Man rekker ikke mye på to år, jeg er resultatorientert.” Anders Kirkhusmo satt i redaksjonen for Heimen i syv år sammen med Dagfinn Slettan og Kjell Hårstad. I denne tiden så de et fall i antall abonnenter fra 1400 til 1200 og de satte i gang tiltak for å snu trenden. Det ble innført en ny layout med bl.a. bruk av bilder. I dag er 1200 for den type tidsskrift et solid opplag. Kulturvernets fellesorganisasjon ble opprettet samtidig som Anders satt i Landslagets styre og han ble valgt inn i styret i det som senere skiftet navn til Norges Kulturvernforbund. «Hele hensikten bak kulturvernets fellesorganisasjon var at man skulle koordinere kontakten med myndighetene gjennom en felles paraply. Organisasjonene skulle forhåpentligvis stå sterkere sammen enn om de løp hver for seg i Stortingskorridorene. Men jeg var skeptisk til prosjektet. Landslaget stilte med de fleste medlemmene og vi ble på en måte stengt inne i Kulturvernets fellesorganisasjon. Den nye paraplyen la litt bånd på oss. En annen sak var at det ble et stort byråkrati. Min intensjon har hele tiden vært at pengene skal gå dit det er bruk for dem, ut til foreningene og grasrota.» Anders har brukt mye av sin tid på administrasjon og organisasjonsarbeid. Han har drevet med fagforeningsarbeid gjennom 10 år. I fire år satt han som instituttstyrer ved Institutt for historie og videre som dekan ved HF-fakultetet i fem år. Den politiske interessen ble vekket tidlig. Hans farfar var stifteren av ungdomspartiet til Venstre, Norges Unge Venstre. Anders var formann i Sør-Trøndelag Venstre og medlem av Venstres landsstyre fra 1988 til 1994. «Venstre var et irrgrønt parti på 1970tallet. Med Fremtiden i Våre Hender, small is beautiful og bevaring av fossefall med for eksempel Mardøla-aksjonen. Problemet var at partiet ikke fikk noen stor oppslutning til tross for saker som appellerte til mange. Kursen ble derfor lagt om på 1980- og 90-tallet og man fikk en bredere plattform. Dermed ble det grønne svekket og SV tok over noe av rollen som miljøparti.» Interessen for politikk er fortsatt til stede, til tross for at enigheten med eget parti ikke alltid er den samme. Nettopp formidlingen av historie og da særlig lokalhistorie har vært viktig i mange av mine foredrag og tekster. Jeg har fulgt opp en tradisjon som er i ferd med å dø ut blant profesjonelle historikere. Anders har et brennende engasjement når det gjelder formidling av historie. «Som historiker har jeg interesse for nedslagsfeltet til historie. Hvem er det som leser og interesserer seg for historie? Ser jeg tilbake på det jeg har gjort, så har det vært mange foredrag og tekster som har tatt for seg lokalhistorien. Hvem betyr det egentlig noe for at vi skriver historie? Nettopp formidlingen av historie og da særlig lokalhistorie har vært viktig i mange av mine foredrag og tekster. Jeg har fulgt opp en tradisjon som er i ferd med å dø ut blant profesjonelle historikere.» En annen av Anders lidenskaper er friluftsliv. Han har gått mye i fjellet sammen med kona i hele Sør-Norge. Anders er også en del på hytta i Østerdalen. Den ligger i Unsetgrenda i Rendalen, hvor Sigrid Undsets slekt kommer fra. Der er det også et flott turterreng inn mot Femundsmarka. «Når historikeren går inn i sin siste fase begynner han med slektshistorie», sier Anders og ler. «Jeg har en del å gjøre der. Selv kommer jeg fra en bonde- og gruvearbeiderslekt og min kone er av embetsmannslekt. Jeg går derfor inn i min siste fase som historiker nå.» Vi ler begge to. Den unge 80- åringen haster ut av kontoret mitt, intervjuet er slutt. Anders skal tilbake til arbeidet med brannvesenets historie, så får vi se når han begynner med slektshistorie? Jeg vet ikke om han har tid til å gå inn historikerens siste fase riktig ennå. Større arbeider Unionell Radikalisme. Opinion, Lederskap og Parti 1885–91. Trondheim 1978. Akademi og Seminar. Norges lærerhøgskole 1922–1982. Trondheim 1983. Trondheims historie. Vekst gjennom krise og krig 1920–1964. Bind 5. Trondheim 1997. Krig, krise og gjenreising 1920–1955. I Trøndelags historie bind. 3, Grenda blir global. Trondheim 1997. Medforfatter. Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU 1958-2008. Trondheim 2008. Fra det lokale og regionale til det nasjonale. Utvalgte artikler. Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU. Trondheim 2009. 37 Småstoff Lokalhistorisk magasin 2/12
Page 1 and 2: • Frå barn til fôrhaustar • T
Page 3 and 4: Landslaget for lokalhistorie Sekret
Page 5 and 6: Førre sida, venstre: Jonsokbryllau
Page 7 and 8: nek, og berast til førekrakken ved
Page 9 and 10: 2012 deltek ungane i slike idrettsk
Page 11 and 12: Gjenbruk på ulike vis. Forrige sid
Page 13 and 14: Et nasjonalt panorama gjengrodd. Fr
Page 15 and 16: Dei fyrste 100 i politikken… Dett
Page 17 and 18: Forrige side: Fra de var ganske sm
Page 19 and 20: Arbeid, omsorg, kjærlighet Histori
Page 21 and 22: på rekke til en aksling inne i for
Page 23 and 24: Tilbakeblikk — bygd og by i endri
Page 25 and 26: Forrige side, venstre: Lufallet der
Page 27 and 28: og andre folk er blitt større. Men
Page 29 and 30: Sølvskattelistene 1816 på nettet
Page 31 and 32: Forrige side: Statue av Paul Bunyan
Page 33 and 34: Forrige side: Kutteren Folkvang. Fo
Page 35: Førre sida: Ein av dagane var delt
Page 39 and 40: inga bygdebok i vanleg forstand, me
Page 41 and 42: Marit Sofie Egeberg Krog Entusiaste
Page 43 and 44: - bare slik kan Landslaget som orga

• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?