• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no
• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no
• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
28<br />
Lokalhistorisk magasin 2/12<br />
Hva betyr lokalhistorie for deg?<br />
Reidar Almås ble utnevnt <strong>til</strong> Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 2011. Her fra overekkelsen.<br />
Fylkesmann Kåre Gjønnes <strong>til</strong> høyre. Foto: Linn Heidi Vinje.<br />
behandlet bra og ble betalt innenfor tariff.<br />
Landbrukstariffen ble allmenngjort og<br />
gjestearbeidere blir <strong>til</strong>budt en minstelønn<br />
s<strong>om</strong> er vesentlig høyere enn det bonden<br />
selv tjener. Bonden dumper seg selv!»<br />
«Det viser seg at det å få sesongarbeid<br />
i landbruket er en trapp inn i det <strong>no</strong>rske<br />
samfunnet. Men utlendingene oppdager<br />
etter en tid at landbruket kanskje ikke er<br />
det man skal drive med <strong>om</strong> man ønsker å<br />
bli i Norge.»<br />
«Et pensjonistprosjekt jeg<br />
har er <strong>no</strong>e jeg kaller Glemmeboka.<br />
Det skal ta for seg<br />
det s<strong>om</strong> er i ferd med å forsvinne<br />
fra den lokale kulturen,<br />
slik s<strong>om</strong>: hølondadialekten,<br />
minner, rim, regler<br />
og ordtak.»<br />
Produktiviteten i <strong>no</strong>rsk landbruk<br />
Produktiviteten i landbruket har endret<br />
seg e<strong>no</strong>rmt de siste tiårene. I 1946 produserte<br />
bonden <strong>no</strong>k <strong>til</strong> seg selv og <strong>til</strong> fire<br />
andre. I år 2000 produserte bonden <strong>no</strong>k<br />
<strong>til</strong> 30 personer.<br />
«Jeg vil ikke bli overrasket <strong>om</strong> bonden<br />
i dag produserer <strong>til</strong> 40 andre i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong><br />
seg selv. Det sier mye <strong>om</strong> den store<br />
veksten i arbeidsproduktivitet. Bare i<br />
løpet av de siste årene har veksten vært<br />
på 6 % i året. Dette <strong>til</strong> tross for at areal<br />
produktiviteten har stått nesten helt<br />
s<strong>til</strong>le. Det er et paradoks», sier Almås.<br />
<strong>Lokalhistorie</strong><br />
Almås har også en stor interesse for lokalhistorie<br />
og identitet <strong>til</strong> «sine»<br />
<strong>om</strong>råder. Han eier Hølondas eldste hus,<br />
s<strong>om</strong> er fra 1666. Nå er han med i en<br />
gruppe s<strong>om</strong> skal registrere kulturminner<br />
i Melhus k<strong>om</strong>mune. Der er det også<br />
mange historielagsfolk s<strong>om</strong> deltar.<br />
«Far hadde de fleste utgavene av<br />
Gauldalsminne. Der kunne jeg lese <strong>om</strong><br />
historien <strong>til</strong> mitt eget <strong>om</strong>råde. Jeg tror<br />
<strong>no</strong>k jeg kan si at jeg hadde blitt historiker<br />
<strong>om</strong> jeg ikke hadde valgt å spesialisere<br />
meg innen sosiologi. Det at jeg ble redaktør<br />
for Norges landbrukshistorie viser<br />
min interesse for historie. Jeg brukte fire<br />
år av mitt liv <strong>til</strong> det bokverket. Et pensjonistprosjekt<br />
jeg har er <strong>no</strong>e jeg kaller<br />
Glemmeboka. Det skal ta for seg det s<strong>om</strong><br />
er i ferd med å forsvinne fra den lokale<br />
kulturen, slik s<strong>om</strong>: hølondadialekten,<br />
minner, rim, regler og ordtak. Egentlig<br />
har jeg en avtale med redaktøren i avisa<br />
Gaula <strong>om</strong> en føljetong, hvor jeg tar tak i<br />
en gjenstand, hus eller ordtak og skriver<br />
rundt det.»<br />
I 2010 k<strong>om</strong> boken Kjærleik i krigens<br />
år ut. Reidar Almås var redaktør for<br />
boken s<strong>om</strong> handlet <strong>om</strong> brevvekslingen<br />
mell<strong>om</strong> Maria Tollefsen fra Østerdalen<br />
og onkelen Ola Almaas fra Hølonda i<br />
årene 1939–1946. Brevene forteller en<br />
Norges landbrukshistorie<br />
ble utgitt på Det <strong>no</strong>rske samlaget<br />
i 2002. Reidar Almås var<br />
pro sjektkoordinator og forfatter<br />
av bd. 4: <strong>Frå</strong> bonde samfunn <strong>til</strong><br />
bioindustri : 1920—2000.<br />
Verket består ellers av:<br />
— Bd. 1: Jorda blir levevei : 4000<br />
f.Kr.—1350 e.Kr av Bjørn Myhre<br />
og Ingvild Øye<br />
— Bd. 2: <strong>Frå</strong> svartedauden <strong>til</strong><br />
17. mai : 1350—1814 av Kåre<br />
Lunden.<br />
— Bd. 3: Kontinuitet og modernitet<br />
: 1814—1920 av Brynjulv<br />
Gjerdåker.<br />
kjærlighetsfortelling i en tid med krig og<br />
okkupasjon. Det er også en unik sosialhistorie<br />
hvor vi får innblikk i leveforhold<br />
i to landsdeler. Etter krigen ble de gift og<br />
fikk en sønn. Brevvekslingen ble også<br />
publisert s<strong>om</strong> føljetong i avisa Gaula.<br />
«Det s<strong>om</strong> overrasket meg<br />
etter Vasaloppet er hvordan<br />
man tømmer lagrene sine.<br />
Jeg har vært sulten helt <strong>til</strong><br />
nå (midt i juni)...»<br />
Vasaloppet<br />
«Når du er vokst opp på Hølonda så er du<br />
glad i å gå på ski. Det ligger nærmest i<br />
blodet.» Reidar k<strong>om</strong>mer fra en skibygd<br />
s<strong>om</strong> har fostret idrettsmenn s<strong>om</strong> Oddvar<br />
Brå, Toralf Engan og Magnar Estenstad.<br />
Reidar har gått flere langdistanseløp<br />
de senere årene. Han gikk Marcialonga i<br />
Italia i 2011 og Vasaloppet i 2012. I 2013<br />
planlegger han å gå Birkebeineren. «Det<br />
s<strong>om</strong> overrasket meg etter Vasaloppet er<br />
hvordan man tømmer lagrene sine. Jeg<br />
har vært sulten helt <strong>til</strong> nå (midt i juni) og<br />
jeg har lagt på meg s<strong>om</strong> resultat av det».<br />
Jeg vet ikke <strong>om</strong> jeg er enig i det, han ser<br />
uforskammet sprek ut <strong>til</strong> å være 69 år.<br />
Vi avslutter intervjuet og jeg tar farvel<br />
med forskerbonden fra Hølonda.
Change language