• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

14 Lokalhistorisk magasin 2/12 Tema: Jordbrukslandet Over: Ikke alt kan bevares. I 1996 sto bygningene på Fønset i Flesberg kommune. I 2004 er de fjernet og materialene gjenbrukt til fritidsboliger. Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap. Høyre: Kortreiste eller langreiste jordbær — er det ene ”riktigere” enn det andre? Foto: Mette Alsaker, Ringerikes blad (norske bær) og http://familysponge. com/play/travel/strawberry-heaven/. Dobbeltmoral og fem prosents-effekt Det moderne mennesket har et dobbelt syn på naturen og på landskapet. Tvetydigheten kan føres tilbake til midten av 1800-tallet. Det var tiden for effektivisering og modernisering, for industrivekst og bygging av jernbaner og veier. Dynamitten kom i bruk, og den kan symbolisere den nye tiden, hvor mennesket var i ferd med å gjøre seg til herre over naturen. Men samtidig meldte motforestillingene seg. Vi fikk en bølge av romantikk og nostal gi, og det var et uttalt ønske om å ta vare på det gamle. Dermed fikk vi et tvetydig syn på naturen, og det hadde vi neppe hatt tidligere. Naturen skulle på den ene siden utnyttes maksimalt og på den andre siden vernes. Ett og samme menneske kunne befinne seg på begge sider. Og det var ingen ting i veien for at den moderne ingeniøren også var opptatt av å ta vare på kulturminner og gå lange fotturer i uberørt natur. Slik er motstanden mot det moderne samtidig en del av det moderne. Nå vil sikkert miljøbevisste mennesker protestere mot sammenligningen. Jeg mener jo ikke at disse primært er romantikere. Det er vel heller vår tids miljøforkjempere som er realister, i sin motstand mot de store og faretruende ødeleggelsene vi nå står overfor. Men mekanismene kan være de samme. Det dannes en motkultur som preger debatten, i dag som på 1800tallet. Og det er fare for at denne kan gi oss en feilaktig forestilling om at utviklingen går i riktig retning. Det jeg nå frykter, er fem prosent- effek ten. Vi er i ferd med å skape et todelt marked. På den ene siden har vi et lite og alternativt marked, et marked for de få interesserte – kanskje fem prosent av oss – som vil kjøpe de «riktige» produktene. Vi tilbys økologiske og kortreiste produkter, og vi vil helt sikkert få flere områder i landet som vi kan oppsøke, og som er vernet, hvor eldre driftsformer blir holdt ved like med støtte fra myndighetene. På den andre siden har vi det store og dominerende markedet, som preges av en globalisert økonomi og av de store butikkjedene. Kanskje får vi god samvittighet – noen av oss – dersom vi velger de riktige produktene, og en følelse av at vi har gjort vårt for å redde miljøet. Men jeg frykter at det alternative markedet kan fungere som en slags lynavleder, hvor alle tilsynelatende får det de ønsker. De som foretrekker de billige og de som foretrekker de «riktige» varene. Reklamen for en av de store kleskjedene i disse dager gir en grotesk påminnelse om vår tids dobbeltmoral. En ung og sexy jente henvender seg utfordrende til publikum, iført en kjole til kroner 199 i ”økologisk bomull”. Kanskje er det dekning for å kalle stoffet økologisk, men jeg spør meg selv hvordan det står til med de som har laget klærne, og jeg lurer på hva de tjener. For også arbeidernes – eller bøndenes – velferd bør vel være med i regnestykket, om vi skal gjøre det riktige valget i butik ken. Det er for øvrig ikke lett å velge riktig. Skal jeg for eksempel velge økologiske tomater produsert i Nederland eller kortreiste norske tomater produsert i enerigikrevende drivhus? Og jeg må innrømme at også jeg har lett for å kjøpe en kylling til kroner 39.50, i stedet for en som koster det mangedobbelte, og som i følge etiketten er både økologisk og frittgående. Markedet og det frie valg i butikken kan neppe redde de norske bøndene eller redde oss ut av miljøkrisen. Det må langt mer drastiske tiltak til. Men er politikerne villige til dette, og er vi villige til å velge politikere som virkelig vil gjøre noe med problemene? Arne Lie Christensen, født 1943, har blant annet gitt ut bøkene Det norske landskapet. Om landskap og landskapsforståelse i kulturhistorisk perspektiv (2002) og Kunsten å verne. Om kulturminnevern og fortidsinteresse i Norge (2011). Begge på Pax Forlag.
Dei fyrste 100 i politikken… Dette er blant kvinnene som det allereie er skrive lengre artiklar om i lokalhistoriewikien. Frå venstre: Natalia Bing (foto: Gustav Larsen Sollem), Sofie Borchgrevink, Martha Tynæs, Elise Heyerdahl, Anne Holsen og Ragna Nielsen (foto: Peter Petersen). (Når ikkje anna er opplyst: Ukjend fotograf. Kjelde: lokalhistoriewiki.no). Nedanfor: Prosjektets logo. Nedst: Logo for det offisielle stemmerettsjubileet. Overskrifta er kortversjonen av prosjekttittelen Dei 100 fyrste kvinnene i kommunestyra. Om lag det talet vart valde som kommunestyrerepresentantar i 1901, det fyrste året da kvinnene hadde stemmerett og sjølve kunne stille til val her i landet. Arkivverket (Riksarkivet og statsarkiva) har i samarbeid med NLI og lokalhistoriewiki.no sett seg føre å finne ut meir om kvar einskild av desse 100. Målet er å få laga biografiske artiklar på lokalhistoriewiki. Kven var dei? Var dei ugifte eller gifte med mann og born? Husmødre eller andre slags yrkeskvinner? Var dei unge og opprørske eller eldre og etablerte? Var det berre dei velståande og velutdanna i dei større byane som stilte og vart valde? Kvar budde dei og kva kommunar var det som fekk kvinner inn i styret så tidleg? Kva politikk ville dei føre? Osv. osv. Journalist Per Helge Seglsten i vekebladet Hjemmet har samla opplysningar nok til å lage ei liste over dei 100, som han offentleggjorde i nettutgåva til bladet i september i fjor (sjå nettadresse nedanfor). Han kunne konstatere at enda om dei fleste kvinnene var innvalde i byane, var den aller fyrste frå landkommunen Elverum, småskulelærar Ingeborg Torstejnson (1867–1944). Riksarkivaren har bede dei tilsette ved statsarkiva om å finne opplysningar og skrive om representantane innanfor sine respektive distrikt. Men sidan artiklane blir lagde ut på wikien, er kven som helst andre som har noko å bidra med, hjarteleg velkomne. Ikkje minst er det ønskjeleg med opplysningar om lokale tilhøve som ikkje så lett kjem fram i dei vanlegaste personalhistoriske kjeldene. Prosjektet inngår i førebuinga til stemmerettsjubileet 1913– 2013. Jubileet feirar innføringa av full stemmerett for kvinner slik mennene hadde oppnådd det i 1898. Stemmeretten for kvinner hadde vorte gradvis utvida frå 1901. Fyrst fekk dei altså stemmerett ved kommuneval, men retten var avgrensa til dei som aleine eller saman med ektefelle tente og betalte skatt for minst 300 kroner årleg på landet, 400 i byane. Det var fram leis nesten dobbelt så mange menn som kvinner som hadde stemmerett etter desse reglane. I 1907 fekk kvinner stemmerett til stortingsval med tilsvarande avgrensingar som ved kommunevala. I 1910 kom den fulle kommunale stemmeretten på plass, og i 1913 altså fulle rettar også ved stortingsval, på linje med mennene. P.H.Seglstens liste: www.hjemmet.no/Artiker/Artikler/ Norges-forste-kvinnelige-politikere/ Offisiell nettstad for stemmerettsjubileet 1913–2013: www.regjeringen.no/nb/dep/bld/kampanjer/allmennstemmerett.html?id=648503 Stemmerettsjubiletet og Dei fyrste 100 i politikken… på lokalhistoriewiki.no: www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Stemmerettsjubil eet_1913-2013 15 Norsk lokalhistorisk institutt Lokalhistorisk magasin 2/12
Page 1 and 2: • Frå barn til fôrhaustar • T
Page 3 and 4: Landslaget for lokalhistorie Sekret
Page 5 and 6: Førre sida, venstre: Jonsokbryllau
Page 7 and 8: nek, og berast til førekrakken ved
Page 9 and 10: 2012 deltek ungane i slike idrettsk
Page 11 and 12: Gjenbruk på ulike vis. Forrige sid
Page 13: Et nasjonalt panorama gjengrodd. Fr
Page 17 and 18: Forrige side: Fra de var ganske sm
Page 19 and 20: Arbeid, omsorg, kjærlighet Histori
Page 21 and 22: på rekke til en aksling inne i for
Page 23 and 24: Tilbakeblikk — bygd og by i endri
Page 25 and 26: Forrige side, venstre: Lufallet der
Page 27 and 28: og andre folk er blitt større. Men
Page 29 and 30: Sølvskattelistene 1816 på nettet
Page 31 and 32: Forrige side: Statue av Paul Bunyan
Page 33 and 34: Forrige side: Kutteren Folkvang. Fo
Page 35 and 36: Førre sida: Ein av dagane var delt
Page 37 and 38: Venstre: Anders Kirkhusmo på Krist
Page 39 and 40: inga bygdebok i vanleg forstand, me
Page 41 and 42: Marit Sofie Egeberg Krog Entusiaste
Page 43 and 44: - bare slik kan Landslaget som orga

• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?