• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

22 Lokalhistorisk magasin 2/12 Tema: Jordbrukslandet Den dagen hele maskinparken gikk i stykker på én gang — midt i siloslåtten! Under: Potetopptaking i flotte omgivelser. Begge foto: Audhild Brødreskift. vindskier – alt dette hører snekkerens oppgaver til. Et stikkord er gjenbruk. Det å se seg nytte i materialer som slett ikke er dårlige og som kan brukes på nytt i andre sammenhenger har blitt en kunst med årene, og har i likhet med Felleskjøpet ført til sviktende omsetning hos den lokale byggvareforhandleren. Men det hører også med til den tidlige etterkrigsgenerasjonen – de som hadde lite og måtte utnytte de ressursene som fantes. Far var bare tenåring da han dro flere mil på skogshogst for å felle tømmer til huset han etter hvert skulle bygge. Både tømmer- og vedarbeid har hørt til arbeidsoppgavene på gården, for å skaffe materialer til byggeprosjekter og brensel til et stort hus. Mens jeg skriver dette hører jeg motorsaga gå – det klyves ved etter Berit og Dagmar som sørget for mye vindfall i vinter. «Det e artig å få det te», sier fadern. Jeg lar meg imponere over arbeidsviljen og -gleden. Håndlangeren I alle de oppgavene som må gjøres på en gård, har jeg kanskje ventet med det mest vesentlige til slutt. Jeg tror bonden kan skrive under på, i alle fall nikke samtykkende til, at ikke noe er viktigere enn en god håndlanger. Å holde på for seg selv, hente verktøy og materialer, stå på begge sider av et stillas, være oppe i stigen og nede på bakken samtidig – det sier seg selv at det er umulig. Som et av stadig færre par, har mine foreldre drevet gården sammen, fra de tok over i 1968 og til driften ble avviklet i 2005. Det har vært et arbeidsfellesskap og et bofelleskap i tillegg til et ekteskap. Mor melka, far ga fôr, hadde ut beite og flytta kviger. I arbeidet ute på åkeren jobbet de sammen, når ved skulle klyves, potetrender hektes og hesjer hesjes har de jobbet sammen som et team. Og når sant skal sies hadde det vel neppe vært drevet gård mer enn en ukes tid om bonden skulle ha gått i fjøset alene… Arbeidsfelleskapet på gården involverer også ofte barna – i alle fall på 1970 og -80-tallet. Å bidra hjemme i ulike onner og og å være med på forefallende oppgaver som hørte gården til var en naturlig del av oppveksten. Slik har også neste generasjon lært verdien av praktisk arbeid og hvordan man håndterer både traktor, motorsag og melkeanlegg. Følelsen av å beherske det praktiske – det å føle seg nevenyttig, og også det å ha lært seg å tenke ut praktiske løsninger – er en viktig ballast. Framtidsbonden Dette er noen betraktninger gjort ut i fra erfaringer med gårdsdrift fram til nyere tid. Jeg kunne også ha nevnt rollene som bedriftsleder, agronom, biolog og økonom, som er andre sider ved bondeyrket det er en fordel å ha innsikt i og kunnskap om. La oss heller ikke glemme at bonden ofte også er et engasjert organisasjonsmenneske, både som leverandør til og deleier i ulike foredlingsbedrifter, og som medlem i blant annet lokale bondelag. Reglene for hva man kunne gjøre selv i forhold til elektriske løsninger og byggeforskrifter og rørleggerarbeid har endret seg mye fra 60-tallet og fram til i dag. Maskiner og utstyr begynner å bli så avanserte at det ikke hjelper med reservedeler og hesjestreng, og årlige kontroller skal sørge for at alt er forskriftsmessig i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Slik sett hadde etterkrigsbonden flere muligheter til å dyrke sitt tusenkunstnergen enn hva dagens bønder og fremtidsbonden kanskje har. Økonomien tilsier vel også at det ikke lønner seg å bruke mange timer i masstua på å reparere ødelagte motorsager og slagjern. Time is money. Men i et yrke hvor man fremdeles omgås både dyr og maskiner vil det alltid være behov for et mangfold av egenskaper. Evnen til fleksibilitet og problemløsing vil også for fremtidsbonden være en viktig ressurs, og yrket vil fortsette å være et godt valg for de som ønsker en variert og spennende arbeidshverdag.
Tilbakeblikk — bygd og by i endring Det er spennende med før-og-nå-bilder. Når vi ser på gamle fotografier kan vi synes at stedet på bildet ser kjent ut, men vi klarer likevel ikke å plassere det. Med ett kjenner vi igjen en bygning, og plutselig åpner bildet seg opp for oss. Det er noe gripende ved å se historiske bilder fra vårt eget nærmiljø, – når vi aner at det en gang var nærmiljøet til andre mennesker, som bodde i andre hus i den samme gata vi kjenner så godt. Med dette utgangspunktet har landskapsgeografen Oskar Puschmann lagd ”Tilbakeblikk”, en serie med før- og nå-bilder fra det norske kulturlandskapet. Målet er å gjøre folk bevisste på endringene landskapet har gjennomgått, og å invitere til en debatt om hvordan og hvorfor det norske kulturlandskapet endrer seg. Prosjektet begynte som nettside i 2002, og har i disse dager både resultert i bok og sommerutstilling på Oslo rådhus. Tidsspennet varierer fra 125 år til bare 13 dager. Blant de eldste bildene er før-og-nå bilder basert på fotografier som Axel Lindahl og Anders Beer Wilse tok sent på 1800- og tidlig på 1900-tallet. Variasjonen i tidsspenn gjør bildematerialet variert å se på, men Puschmann har ikke bare lagd før og nå-bilder. Han har også fotoserier som viser hvordan landskapet endrer seg med årstidene. Alt i alt gir tilbakeblikkbildene en variert seeropplevelse. I noen tilfeller ser landskapene forførerisk like ut selv om over hundre år har gått, – det er kun folkelivet på bildene som viser tidens gang. I andre tilfeller Venstre: Fra seteranlegget Kalven ved Lemonsjøen, Vågå kommune, i 2005 og 2008. Stølsvollen ligger i et hyttefelt i vekst og bringes nå tilbake til opprinnelig stand. Midten: Kjerringsteinen i Tuddal, Hjartdal kommune, 1931 og 2008. I 1931 ruvet denne blokksteinen i landskapet. Da det ble slutt med vedhogst og beiting ble den gradvis glemt. Høyre: Slåtteeng i er forskjellen fra bilde til bilde så dramatisk at Puschmann har vært nødt til å sette inn piler som demonstrerer faste holdepunkter i bildet, slik at vi skal forstå hva det er vi ser på. Selv om et sentralt poeng i framstillinga er hvordan menneskelig virksomhet eller passivitet forandrer kulturlandskapet, er det forfriskende at bildene ikke bare presenterer oss for rene forfallshistorier. Kulturlandskap som gror igjen kontrasteres med fraflytta bruk som i tidens løp er blitt bebodd igjen, og både by og land er representert. Bildene inneholder gjerne elementer som forklarer årsakene til forandringene som har skjedd i tiden som har gått mellom de to bildene. Dessuten har fotofrafiene følge av interessante og informative bildetekster som forklarer oss hvorfor hver enkelt forandring har funnet sted. Målsetninga for prosjektet er å jevnt dekke alle landets fylker, og prosjektnett sida oppdateres fortløpende. Puschmann håper at nettsiden skal bidra til å skape bevissthet og engasjement rundt landskap og landskapsendringer i Norge. Du kan oppleve Tilbakeblikk på prosjektnettsiden www.tilbakeblikk.no, som fotoutstilling i Oslo rådhus mellom 21. og 8. juli, og som bok: Tilbakeblikk, norske landskap i endring. NRK1s serie «Levende landskap», som nylig gikk, bygger også på prosjektet. Se flere bilder fra prosjektet i Arne Lie Christensens artikkel, s. 10–14. Nore og Uvdal kommune. Det eneste som kan bevare artsrike slåtteenger er tradisjonell slått. Denne slåtteenga ble i 1993 registrert som nasjonalt verdifull. I 2004 er den tatt ut av drift og har verken biologisk eller estetisk verdi. Alle fargefoto: Oskar Puschmann, Norsk institutt for skog og landskap. Svart-hvittfoto: Anders Beer Wilse, eier: Norsk Folkemuseum. 23 Tema: Jordbrukslandet Lokalhistorisk magasin 2/12
Page 1 and 2: • Frå barn til fôrhaustar • T
Page 3 and 4: Landslaget for lokalhistorie Sekret
Page 5 and 6: Førre sida, venstre: Jonsokbryllau
Page 7 and 8: nek, og berast til førekrakken ved
Page 9 and 10: 2012 deltek ungane i slike idrettsk
Page 11 and 12: Gjenbruk på ulike vis. Forrige sid
Page 13 and 14: Et nasjonalt panorama gjengrodd. Fr
Page 15 and 16: Dei fyrste 100 i politikken… Dett
Page 17 and 18: Forrige side: Fra de var ganske sm
Page 19 and 20: Arbeid, omsorg, kjærlighet Histori
Page 21: på rekke til en aksling inne i for
Page 25 and 26: Forrige side, venstre: Lufallet der
Page 27 and 28: og andre folk er blitt større. Men
Page 29 and 30: Sølvskattelistene 1816 på nettet
Page 31 and 32: Forrige side: Statue av Paul Bunyan
Page 33 and 34: Forrige side: Kutteren Folkvang. Fo
Page 35 and 36: Førre sida: Ein av dagane var delt
Page 37 and 38: Venstre: Anders Kirkhusmo på Krist
Page 39 and 40: inga bygdebok i vanleg forstand, me
Page 41 and 42: Marit Sofie Egeberg Krog Entusiaste
Page 43 and 44: - bare slik kan Landslaget som orga

• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?