• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

38 Lokalhistorisk magasin 2/12 Bok og skrift Knut Dørum og Hilde Sandvik (red.): Opptøyer i Norge 1750-1850. Scandinavian Academic Press/ Spartacus forlag AS, Oslo, 2012. 462 sider. Denne artikkelsamlingen bringer nytt stoff om og nye synsvinkler på folkelige aksjoner og opptøyer gjennom de siste 50 åra av eneveldet og de første 50 år med folkestyre etter 1814. Det gjelder både de velkjente begivenhetene som Strilekrigen (1765), Lofthusreisinga (1786-1787), den Halvor Hoelske ”bonderøra” (1818) og ”Thrane-ria” (rundt 1850), og det gjelder de mindre kjente og mindre spektakulære opptøyer som en skattenekteraksjon på Karmøy i 1802, kornoppløp i Dypvåg (1801), og tilsvarende i Arendal, Toten og Trondheim – alle de tre siste i 1813. Både for myndighetene i samtida og i ettertidige historiske analyser har det vært viktig å kunne skjelne mellom på den ene sida opptøyer eller ”tumultariske opptrinn”, og på den andre sida organiserte opprør. Det første gjelder spontane aksjoner utløst av hungersnød, økte skatter, protester mot embetsmenns påståtte maktmisbruk osv. Organiserte opprør er mer planlagte masseaksjoner med maktomveltning og systemendring som mål. Lofthusreisinga og i alle fall Thrane-bevegelsen kan i hovedsak sees som eksempler på det systemsprengende opprør, og det fantes et innslag av dette også i bondetogene fra 1818. De andre aksjonene omtalt i boka er mest ”tumultariske”. Hovedvekten i framstillingene i boka blir lagt på selve organiseringen, mobiliseringen, kommunikasjonen og bevissthetsdanningen som preget de ulike opptøyene, mer enn det ytre hend elses - forløpet. ”Hvorfor gikk misnøye over til samlet motstand? Og hvordan oppsto et felles fundament når det var forbudt å samle folk med budstikke og løpe - sedler?” Det er egne kapitler om myndighetens overvåkning, om utvisning av utenlandske agitatorer og rykter som politisk verktøy. Utgivelsen springer ut av et større forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo, ”Demokratisk teori og historisk praksis. Forutsetninger for folkestyre 1750-1850”. Sentralt i dette prosjektet står professor ved Universitetet i Agder Knut Dørum og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo Hilde Sandvik, og de to er også hovedredaktører for Opptøyer. Flere av bidragene i boka bygger på masteroppgaver som er skrevet innenfor demokratiprosjektet (Ingrid Fiskaa, Sonja Serina Finstad Johansson, Marthe Glad Munch-Møller, Amund Pedersen og Sigurd Sande). Andre bidragsytere er tilknytta universitetene i Stavanger (Nils Olav Østrem) og Bergen ( Thomas Ewen Daltveit Slettebø) og Riksarkivet (Margit Løyland). Thomas Støvind Berg: Fetsund Lenser. Stemmer fra elva. Fløtingas historie i Fet. Utg. Fetsund Lenser, avdeling i Akershusmuseet. 2012. 484 sider. Dette er et praktverk om Fetsund lenser og fløtingshistoria knytta til denne. Forfatteren er ansatt ved lensemuseet. Han er for øvrig oppvokst på samme sted (født 1974), og har et ekstra nært familiært forhold til virksomheten, i og med at hans far og flere generasjoner bakover har vært fløtere og lensearbeidere. Den nennsomme måten forfatteren utnytter sin ”gratis” kunnskap om stedet og virksomheten på, bidrar i høy grad til en egen kvalitet ved arbeidet. Arbeidet med boka har gått parallelt med en masteroppgave i historie som Berg holder på med om samme tema. Fetsund lenser var et knutepunkt for fløtinga i Glomma-vassdraget fra 1861 til 1985. Det var et av de største fløtingsanleggene i Norge, og hadde på det meste over 300 mann (og noen kvinner!) i arbeid. I tekst og med et usedvanlig rikt og utsøkt billedmateriale blir dette anleggets historie levende framstilt. Det blir også satt inn i større sammenhenger med avsnitt om tømmer- og trelastnæringa i et lengre historisk perspektiv, og om fløting og annen tømmer- og trelast transport over et større geografisk område. Tittelen ”Stemmer fra elva” henspeiler på at en viktig del av innholdet er basert på beretninger fra et stort innsamlet muntlig kildemateriale ved museet. I stor utstrekning kommer dette fram som direkte stemmer gjennom sitater fra lensearbeiderne, skjønnsomt innpasset i den helhetlige framstillinga. Boka har fire hovedkapitler: 1) Fløtinga i Norge og Glommavassdraget, 2) Lensearbeideren, 3) Arbeid og arbeidsfunksjoner på lenseanlegget og 4) Arbeidsforhold og arbeidsmiljø. Gunnar Ellingsen: Nærings- og kultursoge for Ørsta ca. 1600–1837. - Utg. Ørsta kommune. - 701 sider. Kr. 600. Ørsta ”storkommune” har dei siste tiåra satsa meir på bygdebøker enn dei fleste andre kommunar i distriktet: Gamle Vartdal kommune har fått fire band med kultur- og gards-/ ættesoge, gamle Hjørundfjord kommune har fått fem tilsvarande band. Så stod gamle Ørsta kommune for tur: Bjørn Jonson Dale redigerte dei to ættebøkene ”Ørstingar I/II”, og seinare vart Gunnar Ellingsen tilsett som bygdebokredaktør for å skrive nærings og kultursoga for denne delen av storkommunen. Det første bandet av denne soga er no ferdig, og Ellingsen har laga ei fyldig bok på om lag 700 sider og med 165 små og store illustrasjonar. Bergmann Ørsta Trykkeri har stått for den grafiske produksjonen. Boka omhandlar tidsrommet frå ca. 1600 til 1837. Det sistnemnde årstalet er valt fordi formannskapslovene vart vedtekne då, noko som på sett og vis starta ei ny tid med kommunalt sjølvstyre sjølv om Ørsta vart ein del av den nyskipa Volda kommune heilt til 1883. Boka er tematisk oppbygd med 16 meir eller mindre tradisjonelle hovudemne, til dømes kyrkjesoge, skulesoge, samferdselssoge, kultursoge, militærsoge, osb., men Sunnmørsposten sin meldar Harald Kjølås slår samstundes fast at ”Dette er inga gards- og ættesoge,
inga bygdebok i vanleg forstand, men boka er det også. Eit fabelaktig oppslagsverk er det blitt.” Personregisteret omfattar om lag 3500 namn, og mange av desse har tilknyting til andre bygder – først og fremst Volda og nabobygdene elles. Ein viktig detalj er at ein i namneregisteret så langt som råd også har sett inn fødsels- og/ eller dødsdato, slik at slektsganskarar lettare skal kunne knyte personar i denne boka opp mot til dømes ættebøkene ”Ørstingar I/II”, busetnadssogene for Volda og andre bygdebøker i distriktet. Nærings og kultursoga vart lansert på det årvisse felles, opne møtet for alle dei seks (!) sogelaga i Ørsta måndag 5. mars i år, og dagen etter vart ho også lagd ut for sal frå servicekontoret på Ørsta rådhus og hos bokhandlarane, mellom anna også internettbokhandelen Haugenbok. Nicolay Heinrich Knudtzon III. Klippfisk, verdiskaping og samfunnsbygging / Odd W. Williamsen. Nordmøre museums skrifter nr. 3, Kristiansund, 2012. – 192 sider – Nkr 290.00. Forfatteren av denne boka er Odd W. Williamsen, konservator ved Nordmøre museum/ Norsk klippfiskmuseum. Hans faglige bakgrunn borger for solid innsikt i Kristiansunds og regionens historie og gjør ham godt egnet til å skrive en biografi om byens dominerende skikkelse og regionens største gründer og verdiskaper i annen halvdel av 1800-tallet, klippfiskeksportøren N.H. Knudtzon (1816–1895). Knudtzons livsverk skal ha gitt arbeid til ca. 10 000 mennesker og lagt ”grunnlaget for mye av den infrastruktur byen fortsatt preges av.” Knudtzon ble både kalt ”Kristiansundskongen” og ”byens far”. Williamsen ønsker ikke bare å gjøre leserne kjent med Knudtzon som mesén, hans slektsbakgrunn og hans økonomiske og kulturelle virksomhet, men også å analysere hans mangefasetterte virksomhet og drøfte ham som type og vise hva som gjorde ham til en så vellykket forretningsmann. Knudtzonslekten kom opprinnelig fra Synderjylland. De to brødrene Hans Carl og Nicolay Hinrich (I) kom fra Bredsted i Schleswig. Den førstnevnte av dem slo seg ned i Trondheim i 1767, den andre kom dit i 1780 og flyttet til Kristiansund. De to ble opphav til Trondheims og Kristiansundsgreinene av familien Knudtzon. Ettersom Bredsted hørte til Flensburg amt, kalte de to seg flensburgere og kunne knytte seg til den stolte, eldre tradisjonen med prominente trondheimske kjøpmannsfamilier med røtter i Flensburg. Da faren døde i 1837, ble Nicolay Heinrich Knudtzon III som 21-åring kalt hjem for å lede familiefirmaet på morens vegne. Det var basert på handel med klippfisk og rederivirksomhet. Han overtok handelshuset i 1841, og så mulighetene for å etablere handelsforbindelser med nye markeder på den andre siden av Atlanterhavet, til Vest-India og til Sør- Amerika. Han sendte sin første last med klippfisk til Havanna i 1845, og skipet fra 1850 av regelmessig klippfisk til Brasil. Samtidig ble handelsbåndene til Spania sterkere, og Knudtzon bidro sterkt til å trekke klippfiskeksporten fra Trondheim til Kristiansund. Dette førte til at Kristiansund ble landets viktigste eksporthavn for denne varen. Da Knudtzon startet opp sin handel, var Norges eksport omkring 10 millioner kg klippfisk. I 1894 – året før Knudtzon døde – var den nådd opp til 64 millioner kg. Kristiansund stod for halvparten av dette. Klippfiskeksporten gjorde Knudtzon til en av Norges rikeste menn. I 1870 hadde han tre ganger høyere inntekt enn hele Kristiansund kommune. Hans personlige formue var dobbelt så stor som forvaltningskapitalen til Kristiansund Sparebank, der han for øvrig var medlem av bankens direksjon i 50 år (herav 38 år som formann). Han var ettertraktet i alle slags styrer og verv og toneangivende i byens kulturelle liv. Forfatteren gir svar på hvorfor klippfiskmarkedet ble så drastisk utvidet fra 1850-tallet og drøfter hvordan Knudtzon løste disse utfordringene og skapte sin ufattelig store suksess. Sentrale spørsmål er: Hva var det som gjorde ham til en så dyktig gründerpersonlighet, et handelsgeni? Hvordan kan han forstås i forhold annen forskning knyttet suksessfaktorer hos handelsaristokratiet? Knudtzon og hans hustru fikk ni barn i løpet av 17 år, men slekten døde likevel ut. Da byens store sønn gikk bort, ble all kreditt som ”hans” fiskere hadde fått, ettergitt. Boka er rikt illustrert. Storparten av bildene er hentet fra Nordmøre museums fotosamling. Samfunn i krig / Morten Nordhagen Ottosen & Rasmus Glenthøj (red.) I årene 1808–09 var Skandinavia i krig. Sverige hadde frivillig kastet seg inn i Napoleonskrigenes malstrøm i 1805, mens Danmark-Norge mot sin vilje ble dratt med gjennom det britiske angrepet på København i 1807. Skandinavia ble en del av et europeisk stormaktsoppgjør hvor Danmark-Norge og Sverige, med sin finske riksdel, sto på hver sin side. Historien om disse viktige årene har blitt fortalt før, men nesten alltid med et rent nasjonalt fokus. Denne boken gir et samlet bilde av de dramatiske krigene som forandret Skandinavia. Boken forteller historien om økonomisk og mental mobilisering, allmenne patriotiske og nasjonalistiske strømninger, soldaters og siviles erfaringer/opplevelser og krigenes politiske, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Morten Nordhagen Ottosen er stipendiat i historie ved Universitetet i Oslo og forsker på norsk og europeisk historie i revolusjons- og napoleonstiden med særlig vekt på folkelig deltakelse, identitet og patriotisme. Rasmus Glenthøj er post.doc. i historie ved Syddansk Universitet, der han forsker på dansk og norsk historie med særlig fokus på nasjonalisme, borgerskap og politisk kultur. 39 Bok og skrift Lokalhistorisk magasin 2/12
Page 1 and 2: • Frå barn til fôrhaustar • T
Page 3 and 4: Landslaget for lokalhistorie Sekret
Page 5 and 6: Førre sida, venstre: Jonsokbryllau
Page 7 and 8: nek, og berast til førekrakken ved
Page 9 and 10: 2012 deltek ungane i slike idrettsk
Page 11 and 12: Gjenbruk på ulike vis. Forrige sid
Page 13 and 14: Et nasjonalt panorama gjengrodd. Fr
Page 15 and 16: Dei fyrste 100 i politikken… Dett
Page 17 and 18: Forrige side: Fra de var ganske sm
Page 19 and 20: Arbeid, omsorg, kjærlighet Histori
Page 21 and 22: på rekke til en aksling inne i for
Page 23 and 24: Tilbakeblikk — bygd og by i endri
Page 25 and 26: Forrige side, venstre: Lufallet der
Page 27 and 28: og andre folk er blitt større. Men
Page 29 and 30: Sølvskattelistene 1816 på nettet
Page 31 and 32: Forrige side: Statue av Paul Bunyan
Page 33 and 34: Forrige side: Kutteren Folkvang. Fo
Page 35 and 36: Førre sida: Ein av dagane var delt
Page 37: Venstre: Anders Kirkhusmo på Krist
Page 41 and 42: Marit Sofie Egeberg Krog Entusiaste
Page 43 and 44: - bare slik kan Landslaget som orga

• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?