• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no

Venstre: Anders Kirkhusmo på Kristiansten
festning ved Trondheim. Fotograf: Ukjent.
Høyre: På talerstolen under Landslaget for
lokalhistorie sitt landsmøte i Finsnes i 2005.
Foto: Kurt Tverli.
Arup Seip, Sverre Steen, Johan Schreiner
og Andreas Holmsen.
Interessen for lokalhistorie og kanskje
særlig byhistorie fikk han i Trondheim.
Historikeren og kollegaen Jørn Sandnes
trakk ham inn i Trondhjems historiske
forening. Der satt han som nestleder og
senere leder i over 10 år. Han var også
redaktør av Trondhjemske samlinger i
seks år. Det var historielagsarbeidet som
førte Anders inn i Landslaget for lokalhistorie.
Etter noen år som varamann ble
han nestleder fra 1993 til 1999. I 1999 ble
han valgt til styreleder. Den gang hadde
Landslaget en regel som sa man ikke
kunne sitte lenger enn åtte år i styret.
Den regelen er senere fjernet. At han
bare fikk sitte i to år har irritert Anders:
”Jeg fikk ikke gjort det jeg hadde satt
meg som mål. Jeg ble valgt på et møte og
måtte gå på det neste. Man rekker ikke
mye på to år, jeg er resultatorientert.”
Anders Kirkhusmo satt i redaksjonen
for Heimen i syv år sammen med Dagfinn
Slettan og Kjell Hårstad. I denne tiden så
de et fall i antall abonnenter fra 1400 til
1200 og de satte i gang tiltak for å snu
trenden. Det ble innført en ny layout med
bl.a. bruk av bilder. I dag er 1200 for den
type tidsskrift et solid opplag.
Kulturvernets fellesorganisasjon ble
opprettet samtidig som Anders satt i
Landslagets styre og han ble valgt inn i
styret i det som senere skiftet navn til
Norges Kulturvernforbund.
«Hele hensikten bak kulturvernets
fellesorganisasjon var at man skulle koordinere
kontakten med myndighetene
gjennom en felles paraply. Organisasjonene
skulle forhåpentligvis stå sterkere
sammen enn om de løp hver for seg i
Stortingskorridorene. Men jeg var skeptisk
til prosjektet. Landslaget stilte med
de fleste medlemmene og vi ble på en
måte stengt inne i Kulturvernets fellesorganisasjon.
Den nye paraplyen la litt
bånd på oss. En annen sak var at det ble
et stort byråkrati. Min intensjon har hele
tiden vært at pengene skal gå dit det er
bruk for dem, ut til foreningene og
grasrota.»
Anders har brukt mye av sin tid på
administrasjon og organisasjonsarbeid.
Han har drevet med fagforeningsarbeid
gjennom 10 år. I fire år satt han som instituttstyrer
ved Institutt for historie og
videre som dekan ved HF-fakultetet i
fem år.
Den politiske interessen ble vekket
tidlig. Hans farfar var stifteren av ungdomspartiet
til Venstre, Norges Unge
Venstre. Anders var formann i Sør-Trøndelag
Venstre og medlem av Venstres
landsstyre fra 1988 til 1994.
«Venstre var et irrgrønt parti på 1970tallet.
Med Fremtiden i Våre Hender,
small is beautiful og bevaring av fossefall
med for eksempel Mardøla-aksjonen.
Problemet var at partiet ikke fikk noen
stor oppslutning til tross for saker som
appellerte til mange. Kursen ble derfor
lagt om på 1980- og 90-tallet og man fikk
en bredere plattform. Dermed ble det
grønne svekket og SV tok over noe av
rollen som miljøparti.» Interessen for
politikk er fortsatt til stede, til tross for at
enigheten med eget parti ikke alltid er
den samme.
Nettopp formidlingen av
historie og da særlig lokalhistorie
har vært viktig i
mange av mine foredrag og
tekster. Jeg har fulgt opp en
tradisjon som er i ferd med
å dø ut blant profesjonelle
historikere.
Anders har et brennende engasjement
når det gjelder formidling av historie.
«Som historiker har jeg interesse for
nedslagsfeltet til historie. Hvem er det
som leser og interesserer seg for historie?
Ser jeg tilbake på det jeg har gjort, så har
det vært mange foredrag og tekster som
har tatt for seg lokalhistorien. Hvem
betyr det egentlig noe for at vi skriver
historie? Nettopp formidlingen av historie
og da særlig lokalhistorie har vært
viktig i mange av mine foredrag og
tekster. Jeg har fulgt opp en tradisjon
som er i ferd med å dø ut blant profesjonelle
historikere.»
En annen av Anders lidenskaper er
friluftsliv. Han har gått mye i fjellet
sammen med kona i hele Sør-Norge.
Anders er også en del på hytta i Østerdalen.
Den ligger i Unsetgrenda i Rendalen,
hvor Sigrid Undsets slekt kommer fra.
Der er det også et flott turterreng inn mot
Femundsmarka.
«Når historikeren går inn i sin siste
fase begynner han med slektshistorie»,
sier Anders og ler. «Jeg har en del å gjøre
der. Selv kommer jeg fra en bonde- og
gruvearbeiderslekt og min kone er av
embetsmannslekt. Jeg går derfor inn i
min siste fase som historiker nå.» Vi ler
begge to.
Den unge 80- åringen haster ut av
kontoret mitt, intervjuet er slutt. Anders
skal tilbake til arbeidet med brannvesenets
historie, så får vi se når han begynner
med slektshistorie? Jeg vet ikke om
han har tid til å gå inn historikerens siste
fase riktig ennå.
Større arbeider
Unionell Radikalisme. Opinion, Lederskap
og Parti 1885–91. Trondheim
1978.
Akademi og Seminar. Norges lærerhøgskole
1922–1982. Trondheim 1983.
Trondheims historie. Vekst gjennom
krise og krig 1920–1964. Bind 5.
Trondheim 1997.
Krig, krise og gjenreising 1920–1955. I
Trøndelags historie bind. 3, Grenda
blir global. Trondheim 1997.
Medforfatter.
Institutt for historie og klassiske fag ved
NTNU 1958-2008. Trondheim 2008.
Fra det lokale og regionale til det nasjonale.
Utvalgte artikler. Institutt for
historie og klassiske fag ved NTNU.
Trondheim 2009.
37
Småstoff
Lokalhistorisk magasin 2/12