• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no

18
Lokalhistorisk magasin 2/12
Tema: Jordbrukslandet
Namdalseid
Namdalseid kommune ligger i Nord-Trøndelag fylke, på eidet mellom
Namsenfjorden og Beitstadfjorden. Kommunen, slik den er i dag, ble dannet
1964 ved at deler av tidligere Otterøy kommune ble slått sammen med
Namdalseid.
Folketallet i kommunen har fra 1865 til 1990 vært relativt stabilt på omtrent
2000 innbyggere, men har siden vist nedgang. Fra 1995—2005 har nedgangen
vært på 8,6 %. 4 Kommunen har høy sysselsetting innen jord- og skogbruk. I
1960 var 54 % sysselsatt innenfor primærnæringene, og ennå i 1980 var dette
tallet på 35 %. I 1990 var 33 % av arbeidstakerne sysselsatt i primærnæringene,
noe som var betydelig høyere enn landsgjennomsnittet på 7 %. 5
kurv som sto på to stola. Da fikk æ passa
på dem ber, syntes æ. Te å bynn med
skreik dem litt før dem kom in i den
rytmen med mat kvar fjerde time, men
etter ei stund gikk det bra. Når dem vart
stør va dem med i fjøset og ut på åkeren.
Det va trivelig å ha dem med i sommerfjøset,
da brukt dem å få varm ”sildråppå”
rett fra kua og drikk.”
Kvinna fra gården Setter forteller
dette om sin mors arbeid i fjøset i tida
etter krigen:
”Om sommeren var det å ta bøtta og
melkespannet i trillebåra og trille til
sommerfjøset bortpå flata, der vegen går
no. Vi ungene var med og ble plassert i
en nettingkasse på veggen i sommerfjøset.
Der satt vi trygt mens mor henta inn
kyrne for melking. Etter melkinga så
hadde ho ut kyrne, flidde ut frauen og så
var det tilbake med melka i trillebåra.
Vassbekken lå rett ovenfor masstua. Den
ble også brukt til å kjøle ned melka i.
Mor trilla melkespannene bort til bekken
og heisa de ned. Det var et spell der som
ble brukt til dette. Da mor Hilda flytta hit
var alt arbeidet i fjøset kvinnfolkarbeid,
hestene stelte karene. De hjalp kanskje
til med foringa om det var tid til det. Mor
hadde dessuten grisepurke, sauer og
høns å ta seg av. Purka var hennes egen
og når ho solgte griseunger så var
pengene hennes, trur eggpengene var det
også. I fjøset var det treinnredning, trerenner
der frauen ble skrapa ut til frauporten.
Etter hvert ble det en stor fraudunge
i porten, den måtte måkes utover
med fraugaffel. En tung jobb for mor det,
særlig ille om vinteren når dungen hadde
speika. Det var når far var i skogen ho
måtte gjøre den jobben.”
Klesvasken mest slitsom
Hun forteller også om vaskinga: ”Av
innearbeidet var klesvasken et slit. Det
var på kjøkkenet ei handdrevet pumpe
for å pumpe vatnet med. Alt vatnet måtte
varmes på vedovnen. Jeg var vel 7 -8 år
da det ble rennende vatn og varmvasstank
inne. Da ble det også bad på et rom
oppe i andre etasje. Før dette foregikk
badinga i en stor trestamp på kjøkkengolvet,
hver lørdag. Det var også storvask
av huset på lørdager. Alt ble skura
reint da. Husker mor koka såpe, det
foregikk på den store bakerovnen i
masstua. Det var ei stor jerngryte der
som det ble koka i.”
Disse to kvinnenes fortellinger fra
etterkrigstida på Namdalseid forteller
om et allsidig kvinnearbeid med høy
grad av selvforsyningshushold. Kvinnenes
arbeid var mangfoldig, og økonomisk
viktig for husholdet.