• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no

Forrige side: Fra de var ganske små deltok ungene i arbeidet på
gården, og var de ikke store nok til å arbeide, var de likevel med
foreldrene på jobb. Her er det kaffepause i slåttonna på Namdalseid
i 1929. Over: Ungdommen hadde lag med langljåen. Til høyre
kan vi skimte Leonhard Kolstad med hesteslåmaskin. Fra slåttonna på
Vengstad først på 1900-tallet.
gården. Kårfolket mistet sin viktige rolle som rådgivere da hele
drifta nå foregikk på en ny måte. Barnearbeidet ble redusert og
til dels hindret av den nye teknologien. Til sammen førte dette
til det Reidar Almås kaller maskulinisering av jordbruket, hvor
vi sitter igjen med den ensomme mannen på traktor. 2
Husmødrenes glanstid var de første tiåra etter andre verdenskrig.
Dette var en periode i vår historie hvor kvinner var
husmødre på heltid i et omfang som de aldri har vært verken før
eller senere. Husmora hadde ansvar for mann, barn, hus og
heim og alt det omfattet. På 50- og 60-tallet sto over halvparten
av landets voksne kvinner registrert som husmødre. Normen
var at alle gifte kvinner ble husmødre. Også bondekvinnene ble
registrert som husmødre, men deres arbeid fortsatte også et
godt stykke inn på 1960-tallet, kanskje lenger, å omfatte mye
mer enn det borgerskapets husmorideal om fattet.
Arbeidsomt med mat og klær på 50-tallet
Ei kvinne fra Namdalseid tok over gården Vengstad sammen
med sin mann etter at de gifta seg i 1947. Hun forteller dette om
arbeidet med mat og klær på 50-tallet:
”Vi slakta no og lagd aill mat’n heim. Vi malt kjøttet sjøl, og
steika det te’ kjøttkak som vart hermetisert. Det va’ frøkteli my’
arbeid. Det mått’ vårrå så reint, og heilt tett, eillers surna det.
Eillers vart både kjøtt og fesk salta i store tønna som vi ha’ på
buret. Kornet vart malt på kveinna. Det va’ grynmjøl og havre.
Kveitmjøl vart kjøpt. Ulla karda vi og spainn sjøl, og strekka
klær. Etter krigen va’ det lite å få ti, så vi vevd håndduka sjøl.
Mang vevd no ulltøy, og.”
Ei kvinne fra gården Setter på Namdalseid forteller dette om
”Når ungan va minner skull dem helst
liggi på loftet og berre ammes kvar fjerde
time (...). Æ syntes det va trasig at dem
skulla liggi på loftet heile dagen, så
æ ha dem ned midt på dagen på
kjøkkene i ein kurv som sto på to
stola. Da fikk æ passa på dem ber,
syntes æ. (...) Når dem vart stør va
dem med i fjøset og ut på åkeren.”
”Vi ungene var med og ble plassert
i en nettingkasse på veggen i sommerfjøset.
Der satt vi trygt mens
mor henta inn kyrne for melking.”
sin mor: ”Det var mor som tok seg av alt kjøttarbeide her på
gården, far slakta dyra, ja når en ser bort fra hønsene da. Mor
holdt til i vedskottet og hogg hodene av dem på hoggstabben.
Så ho meg i døra hivde ho hønsene opp i lufta så de flaksa
rundt, hodeløse. Det var det verste jeg visste så jeg sprang bort,
øyeblikkelig.”
Kvinna fra Vengstad forteller at de i onnene hadde utstrakt
samarbeid med en av nabogårdene. De gjorde onnearbeid først
på den ene gården, så på den andre. Når arbeidsfolket var på
Vengstad, hadde hun arbeidet med matstellet til arbeidsfolkene
i tillegg til fjøsarbeidet og så mye hun maktet av onnearbeidet,
og når de arbeidde på den andre gården kunne hun være med
mer ute. Hun forteller det slik:
”I onnene var det travelt å være på kjøkkenet. Det var
middag presis klokka tolv. Da forsøkte jeg å lage lapskaus,
kjøttsuppe eller noe annet som gikk i en kjele, men jeg serverte
også av og til hermetiske kjøttkaker eller fiskekaker. Etter middagen
skulle karene kvile. Da la de seg ned på divaner og på
gulvet, mens jeg gikk i gang med ryddinga og oppvasken. Da
var det om å gjøre å ikke ”slammer” for mye slik at jeg uroa
dem i kvila. Klokka ett skulle de ha en kopp kaffe og en kaffebrødbit
før de gikk ut på jorda igjen. Så var det for meg å gjøre
ferdig oppvasken og ta en tur ut for å hjelpe til med onna, og så
var det inn igjen for å forberede neste måltid. I tillegg skulle
kyrne melkes og fôres som vanlig morgen og kveld. Det ble ikke
mye kvile på kvinnfolkene, nei.”
Ungene krevde også sitt
Også barnepass og amming måtte tilpasses denne arbeidsdagen.
Den samme kvinna forteller dette: ”Æ ha ei leikegrind på
kjøkkenet som ho va oppi når æ årna mat å vaska koppa. Det
gikk bra. Når ungan va minner skull dem helst liggi på loftet og
berre ammes kvar fjerde time. Da ha dem krav på tjue minutta
amming. Æ syntes det va trasig at dem skulla liggi på loftet
heile dagen, så æ ha dem ned midt på dagen på kjøkkene i ein
17
Tema: Jordbrukslandet
Lokalhistorisk magasin 2/12