• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

26 Lokalhistorisk magasin 2/12 Hva betyr lokalhistorie for deg? Opptrappingsvedtaket 1975 Ved stortingsvedtak den 1. desember 1975 ble det satt som mål at inntektsgrunnlaget for gardbrukerne skulle trappes opp og jamstilles med inntektsgrunnlaget for industriarbeidere. Berge Furre var formann i Stortingets landbrukskomite, og gis mye av æren for at vedtaket gikk gjennom. tene skulle få høyere pris på kjøtt og melk, men de samme tilleggene gjaldt om du var stor eller liten. Dette førte til at de store bøndene fikk enda større fordeler enn tidligere. Med det resultat at man fikk overproduksjon. «Vedtaket skapte optimisme i landbruket. Økningen ble ikke brukt til forbruk men til investeringer. Men det var jo en del av det uføret som ble skapt. Man produserte mer enn det markedet kunne ta, noe som medførte prisfall og de reguleringene man har i landbruket i dag. Med blant annet kvoter på melk og konsesjoner på høns og gris. Man slapp løs en produksjonsmaskin som egentlig ødela for inntekten.» Venstre: Reidar Almås kommer fra skibygda Hølonda. Her i fint driv i det italienske langdistanserennet Marcialonga i 2011. Foto: Ukjent. Over: Reidar Almås har et nært forhold til hester. Her fra Oppdal. Fotograf: Sissel Almås. Neste side: Bestefar Almås med barnebarn på sledetur. Foto i eget eie. «Det var kommunevalg høsten 1975 og frontene sto mot hverandre. I ettertid intervjuet jeg Per Borten, som satt på Stortinget, om aksjonen. Han fortalte at det gjorde sterkt inntrykk på de folkevalgte, og det endret på konstellasjonene.» «Jeg var jo nokså radikal på den tiden og så på meg selv som en raddis. Det var først noen år senere jeg meldte meg inn i AKP-ml, og der ble jeg ikke værende lenge.» Almås studerte sosiologi ved Universitetet i Bergen og tok hovedfag i 1973. I denne tiden ble han med i Populistisk arbeidergruppe som var kastet ut av Venstre. Det var rundt 4–500 personer som gikk ut av Unge Venstre. Gruppen engasjerte seg i grønne saker, og Almås så på seg selv like mye grønn som rød. «Jeg var jo nokså radikal på den tiden og så på meg selv som en raddis. Det var først noen år senere jeg meldte meg inn i AKP-ml, og der ble jeg ikke værende lenge.» Dagens aksjoner «Det kan trekkes noen paralleller til dagens aksjoner! Engasjementet og sinnet er det samme, men den politiske situasjonen er veldig forskjellig. Bøndene har to veldig bondevennlige partier på Stortinget, SP og KrF. Selv om KrF stemmer for så må SP være lojale mot sine regjeringskolleger. KrF er ikke i den posisjonen på vippen som SV var i 1975. Avstanden mellom bønder
og andre folk er blitt større. Men det brukes stadig mot bøndene at de har en husholdsinntekt som er på linje med andre, men det er jo inntekt de har skaffet seg gjennom annet arbeid, utenfor gården. Når bonden produserer mat sitter han igjen med bare halvparten av det andre får. Problemet er at samfunnet ikke ser dette! Jeg tviler på at dagens aksjoner får det samme gjennomslaget som Hitraaksjonen. Berge Furre kalte Hitraaksjonen det nærmeste man kom et sosialt opprør etter andre verdenskrig. Dagens aksjoner er nok også et sosialt opprør.» «Jeg ser optimistisk på framtiden til bygdene og bonden. Det vil bestandig være noen som ønsker å bo på landsbygda. Når det gjelder norsk landbruk så er jeg bekymret. Jeg tror at norsk matproduksjon er truet. På et møte som regjeringa hadde om landbruksmeldinga, sies det at statsminister Stoltenberg stilte følgende spørsmål til landbruksminister Brekk: Hvorfor kan vi ikke kjøpe maten vår i Sverige?» Reidar Almås ser oppgitt ut før han fortsetter. «Man må jo nesten være sosialøkonom for å stille et slikt spørsmål. Det er den svøpen som ligger i det at vi er et rikt land. Vi har stor kjøpekraft, åpne grenser og et tollvern som lekker. Våre naboland har jo en mer effektiv produksjon, med større enheter. Etter at Sverige ble medlem av EU har matproduksjonen gått ned med 50 % i enkelte produksjoner. I Sverige har produksjonen blitt lokalisert i sør. I resten av landet driver de mye med hest og noe feavl. Dessuten er det mye skogbruk og mye jordbruksland er blitt beplantet med skog.» «På et møte som regjeringa hadde om landbruksmeldinga, sies det at statsminister Stoltenberg stilte følgende spørsmål til landbruks - minister Brekk: Hvorfor kan vi ikke kjøpe maten vår i Sverige? (..) Man må jo nesten være sosialøkonom for å stille et slikt spørs- mål.» «Hvis vi får en borgerlig regjering etter neste valg så kan det bli store endringer for norsk landbruk. Høyre kommer til å kutte ned på subsidiene. Det vil kuttes i støtten som gjør at vi i dag har landbruk over hele landet. Subsidiene vil bli brukt til fordel for de store enhetene. De vil også trolig ta bort bo og drive plikten.» Hølonda er ei bygd i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Den ligger i det ”høglandet” som bygda har fått navn etter mellom hoveddalførene Orkdalen (Meldal) i vest og Gauldalen i øst. Det meste av bebyggelsen ligger mellom 150 og 350 meter over havet. Hølonda var i hundreåret 1865—1964 egen kommune, og utgjør i dag et eget sogn i den sørvestre delen av Melhus kommune. Det bor om lag 1800 mennesker i Hølonda. Bygda har to sentra, Gåsbakken i sør og Korsvegen i nord. Arbeidsinnvandring Gjennom sin forskning har Almås jobbet med arbeidsinnvandring til norsk landbruk. Jeg sitter med en forestilling om dårlig betalte gjestearbeidere og kummerlige boforhold. «Om du får utlendinger inn i norsk landbruk som tilbys dårlige boforhold og lav lønn, så vil det true legitimiteten til landbruket. Prosjektet viste at folk ble 27 Hva betyr lokalhistorie for deg? Lokalhistorisk magasin 2/12
Page 1 and 2: • Frå barn til fôrhaustar • T
Page 3 and 4: Landslaget for lokalhistorie Sekret
Page 5 and 6: Førre sida, venstre: Jonsokbryllau
Page 7 and 8: nek, og berast til førekrakken ved
Page 9 and 10: 2012 deltek ungane i slike idrettsk
Page 11 and 12: Gjenbruk på ulike vis. Forrige sid
Page 13 and 14: Et nasjonalt panorama gjengrodd. Fr
Page 15 and 16: Dei fyrste 100 i politikken… Dett
Page 17 and 18: Forrige side: Fra de var ganske sm
Page 19 and 20: Arbeid, omsorg, kjærlighet Histori
Page 21 and 22: på rekke til en aksling inne i for
Page 23 and 24: Tilbakeblikk — bygd og by i endri
Page 25: Forrige side, venstre: Lufallet der
Page 29 and 30: Sølvskattelistene 1816 på nettet
Page 31 and 32: Forrige side: Statue av Paul Bunyan
Page 33 and 34: Forrige side: Kutteren Folkvang. Fo
Page 35 and 36: Førre sida: Ein av dagane var delt
Page 37 and 38: Venstre: Anders Kirkhusmo på Krist
Page 39 and 40: inga bygdebok i vanleg forstand, me
Page 41 and 42: Marit Sofie Egeberg Krog Entusiaste
Page 43 and 44: - bare slik kan Landslaget som orga

• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?