• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no
• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no
• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
inga bygdebok i vanleg forstand, men<br />
boka er det også. Eit fabelaktig oppslagsverk<br />
er det blitt.”<br />
Personregisteret <strong>om</strong>fattar <strong>om</strong> lag<br />
3500 namn, og mange av desse har <strong>til</strong>knyting<br />
<strong>til</strong> andre bygder – først og fremst<br />
Volda og nabobygdene elles. Ein viktig<br />
detalj er at ein i namneregisteret så langt<br />
s<strong>om</strong> råd også har sett inn fødsels- og/<br />
eller dødsdato, slik at slektsganskarar<br />
lettare skal kunne knyte personar i denne<br />
boka opp mot <strong>til</strong> dømes ættebøkene ”Ørstingar<br />
I/II”, busetnadssogene for Volda<br />
og andre bygdebøker i distriktet.<br />
Nærings og kultursoga vart lansert<br />
på det årvisse felles, opne møtet for alle<br />
dei seks (!) sogelaga i Ørsta måndag 5.<br />
mars i år, og dagen etter vart ho også lagd<br />
ut for sal frå servicekontoret på Ørsta<br />
rådhus og hos bokhandlarane, mell<strong>om</strong><br />
anna også internettbokhandelen<br />
Haugenbok.<br />
Nicolay Heinrich<br />
Knudtzon III.<br />
Klippfisk, verdiskaping<br />
og samfunnsbygging<br />
/ Odd W.<br />
Williamsen. Nordmøre<br />
museums<br />
skrifter nr. 3, Kristiansund,<br />
2012.<br />
– 192 sider – Nkr<br />
290.00.<br />
Forfatteren av denne boka er Odd W.<br />
Williamsen, konservator ved Nordmøre<br />
museum/ Norsk klippfiskmuseum. Hans<br />
faglige bakgrunn borger for solid innsikt<br />
i Kristiansunds og regionens historie og<br />
gjør ham godt egnet <strong>til</strong> å skrive en biografi<br />
<strong>om</strong> byens d<strong>om</strong>inerende skikkelse<br />
og regionens største gründer og verdiskaper<br />
i annen halvdel av 1800-tallet,<br />
klippfiskeksportøren N.H. Knudtzon<br />
(1816–1895). Knudtzons livsverk skal ha<br />
gitt arbeid <strong>til</strong> ca. 10 000 mennesker og<br />
lagt ”grunnlaget for mye av den infrastruktur<br />
byen fortsatt preges av.”<br />
Knudtzon ble både kalt ”Kristiansundskongen”<br />
og ”byens far”. Williamsen<br />
ønsker ikke bare å gjøre leserne kjent<br />
med Knudtzon s<strong>om</strong> mesén, hans slektsbakgrunn<br />
og hans økon<strong>om</strong>iske og kulturelle<br />
virks<strong>om</strong>het, men også å analysere<br />
hans mangefasetterte virks<strong>om</strong>het og<br />
drøfte ham s<strong>om</strong> type og vise hva s<strong>om</strong><br />
gjorde ham <strong>til</strong> en så vellykket<br />
forretningsmann.<br />
Knudtzonslekten k<strong>om</strong> opprinnelig<br />
fra Synderjylland. De to brødrene Hans<br />
Carl og Nicolay Hinrich (I) k<strong>om</strong> fra<br />
Bredsted i Schleswig. Den førstnevnte<br />
av dem slo seg ned i Trondheim i 1767,<br />
den andre k<strong>om</strong> dit i 1780 og flyttet <strong>til</strong><br />
Kristiansund. De to ble opphav <strong>til</strong> Trondheims<br />
og Kristiansundsgreinene av familien<br />
Knudtzon. Etters<strong>om</strong> Bredsted<br />
hørte <strong>til</strong> Flensburg amt, kalte de to seg<br />
flensburgere og kunne knytte seg <strong>til</strong> den<br />
stolte, eldre tradisjonen med pr<strong>om</strong>inente<br />
trondheimske kjøpmannsfamilier med<br />
røtter i Flensburg.<br />
Da faren døde i 1837, ble Nicolay<br />
Heinrich Knudtzon III s<strong>om</strong> 21-åring kalt<br />
hjem for å lede familiefirmaet på morens<br />
vegne. Det var basert på handel med<br />
klippfisk og rederivirks<strong>om</strong>het. Han<br />
overtok handelshuset i 1841, og så mulighetene<br />
for å etablere handelsforbindelser<br />
med nye markeder på den andre siden av<br />
Atlanterhavet, <strong>til</strong> Vest-India og <strong>til</strong> Sør-<br />
Amerika. Han sendte sin første last med<br />
klippfisk <strong>til</strong> Havanna i 1845, og skipet fra<br />
1850 av regelmessig klippfisk <strong>til</strong> Brasil.<br />
Samtidig ble handelsbåndene <strong>til</strong> Spania<br />
sterkere, og Knudtzon bidro sterkt <strong>til</strong> å<br />
trekke klippfiskeksporten fra Trondheim<br />
<strong>til</strong> Kristiansund. Dette førte <strong>til</strong> at Kristiansund<br />
ble landets viktigste eksporthavn<br />
for denne varen. Da Knudtzon startet<br />
opp sin handel, var Norges eksport<br />
<strong>om</strong>kring 10 millioner kg klippfisk. I 1894<br />
– året før Knudtzon døde – var den nådd<br />
opp <strong>til</strong> 64 millioner kg. Kristiansund<br />
stod for halvparten av dette.<br />
Klippfiskeksporten gjorde Knudtzon<br />
<strong>til</strong> en av Norges rikeste menn. I 1870<br />
hadde han tre ganger høyere inntekt enn<br />
hele Kristiansund k<strong>om</strong>mune. Hans personlige<br />
formue var dobbelt så stor s<strong>om</strong><br />
forvaltningskapitalen <strong>til</strong> Kristiansund<br />
Sparebank, der han for øvrig var medlem<br />
av bankens direksjon i 50 år (herav 38 år<br />
s<strong>om</strong> formann). Han var ettertraktet i alle<br />
slags styrer og verv og toneangivende i<br />
byens kulturelle liv.<br />
Forfatteren gir svar på hvorfor klippfiskmarkedet<br />
ble så drastisk utvidet fra<br />
1850-tallet og drøfter hvordan Knudtzon<br />
løste disse utfordringene og skapte sin<br />
ufattelig store suksess. Sentrale spørsmål<br />
er: Hva var det s<strong>om</strong> gjorde ham <strong>til</strong> en så<br />
dyktig gründerpersonlighet, et handelsgeni?<br />
Hvordan kan han forstås i forhold<br />
annen forskning knyttet suksessfaktorer<br />
hos handelsaristokratiet?<br />
Knudtzon og hans hustru fikk ni <strong>barn</strong><br />
i løpet av 17 år, men slekten døde likevel<br />
ut. Da byens store sønn gikk bort, ble all<br />
kreditt s<strong>om</strong> ”hans” fiskere hadde fått,<br />
ettergitt.<br />
Boka er rikt illustrert. Storparten av<br />
bildene er hentet fra Nordmøre museums<br />
fotosamling.<br />
Samfunn i krig /<br />
Morten Nordhagen<br />
Ottosen &<br />
Rasmus Glenthøj<br />
(red.)<br />
I årene 1808–09<br />
var Skandinavia i<br />
krig. Sverige<br />
hadde frivillig<br />
kastet seg inn i Napoleonskrigenes malstrøm<br />
i 1805, mens Danmark-Norge mot<br />
sin vilje ble dratt med gjenn<strong>om</strong> det britiske<br />
angrepet på København i 1807.<br />
Skandinavia ble en del av et europeisk<br />
stormaktsoppgjør hvor Danmark-Norge<br />
og Sverige, med sin finske riksdel, sto på<br />
hver sin side. Historien <strong>om</strong> disse viktige<br />
årene har blitt fortalt før, men nesten<br />
alltid med et rent nasjonalt fokus. Denne<br />
boken gir et samlet bilde av de dramatiske<br />
krigene s<strong>om</strong> forandret Skandinavia.<br />
Boken forteller historien <strong>om</strong> økon<strong>om</strong>isk<br />
og mental mobilisering, allmenne patriotiske<br />
og nasjonalistiske strømninger,<br />
soldaters og siviles erfaringer/opplevelser<br />
og krigenes politiske, økon<strong>om</strong>iske og<br />
samfunnsmessige konsekvenser.<br />
Morten Nordhagen Ottosen er stipendiat<br />
i historie ved Universitetet i Oslo og<br />
forsker på <strong>no</strong>rsk og europeisk historie i<br />
revolusjons- og napoleonstiden med<br />
særlig vekt på folkelig deltakelse, identitet<br />
og patriotisme.<br />
Rasmus Glenthøj er post.doc. i historie<br />
ved Syddansk Universitet, der han<br />
forsker på dansk og <strong>no</strong>rsk historie med<br />
særlig fokus på nasjonalisme, borgerskap<br />
og politisk kultur.<br />
39<br />
Bok og skrift<br />
Lokalhistorisk magasin 2/12