12 Lokalhistorisk magasin 2/12 Tema: Jordbrukslandet preget det store hamskiftet, hadde imidlertid mange positive sider, med tanke på økologi og bærekraft. Dette framstår i dag s<strong>om</strong> et idealjordbruk. Sammenlignet med den foregående perioden hadde vi fått vi et langt mer produktivt og frodig landskap, et landskap i balanse, uten bruk av importert energi – i form av bensin og kraftfôr – og med minimal bruk av kunstgjødsel. Det er dette vi i dag vil kalle et bærekraftig jordbruk. I 1960- og 70-åra så vi ettervirkningene av det andre hamskiftet, s<strong>om</strong> jeg allerede har vært inne på. Bilen og traktoren hadde for alvor begynt å prege landskapet og det daglige livet. Fra myndighetenes side ble det satset på en såkalt kanalisering av jordbruket. Landet ble delt mell<strong>om</strong> korn- og melkedistrikter, mens de fleste bøndene – med unntak av de lengst mot <strong>no</strong>rd – tidligere hadde k<strong>om</strong>binert husdyrhold og kornproduksjon. Dette medførte et volds<strong>om</strong>t brudd, men har <strong>no</strong>k samtidig medvirket <strong>til</strong> at mange mindre gårdsbruk i melkedistriktene ble opprettholdt, skjermet for konkurranse fra de større gårdene. Vi opplevde at det virkelig store skillet mell<strong>om</strong> «før» og «nå» gikk i 1950-årene. Endringene hadde vært langt mer drastiske enn ved det første hamskiftet. De fleste gjenværende setrene ble lagt ned, og <strong>til</strong>groingen skjøt fart. Det var nå miljøproblemene for alvor viste seg i jord bruks landskapet. Forstenet svette Kulturhistorikerne var nå blitt flinkere <strong>til</strong> å lese historien i selve landskapet. Det ble satt i gang <strong>om</strong>fattende registreringer og intervjuundersøkelser, og vi konstaterte at kunnskapene <strong>om</strong> tidligere tiders driftsformer fortsatt var levende i lokalmiljøet. Vi så både lengre og kortere historiske linjer. Da jeg i 1980 var på feltarbeid i Bjerkreim i Dalene, var minnene fra hamskiftetiden i ferd med å bli historie. Jeg beundret et praktfullt steingjerde, og bonden kunne fortelle at dette hadde faren satt opp i 1907. Innmarka var blitt fulldyrket, og s<strong>om</strong> mange av gjerdene fra denne tiden var dette s<strong>no</strong>rrett og regelmessig. Alt hadde foregått med håndmakt – både dyrkingen og muringen av gjerdene – før de effektive hesteredskapene slapp <strong>til</strong>. For meg var steingjerdene ikke bare vakre, men de var også minner fra menneskenes slit. De var forstenet svette. Et gjerde s<strong>om</strong> er lagt på plass med maskiner, er <strong>no</strong>e helt annet enn det s<strong>om</strong> er murt opp for hånd. Vi så også lengre historiske linjer. Vi registrerte smååkre fra spadebrukets tid, fra før ca. 1860. Og vi registrerte bøgarder – gjerder mot utmarka – og geil eller fegater, hvor dyra kunne føres fra utmarka og inn på tunet, uten av de forsynte seg av avlingen. De eldre gjerdene slynget seg gjenn<strong>om</strong> landskapet, og arkeologene kunne fortelle at disse videreførte tradisjoner <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> folkevandringstiden. Det samme gjaldt stav løene. Vakre steingjerder — minner fra menneskenes slit, forstenet svette. Foto: Anders Beer Wilse. Eier: Norsk folkemuseum. På Strilelandet utenfor Bergen, hvor jeg var på feltarbeid i 1970-årene, kunne mine kollegaer arkeologene og pollenanalytikerne påvise at de trebare lyngheiene hadde tradisjoner <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> tidlig jernalder, ja <strong>til</strong> dels enda lengre. Den gamle fiskerbonden Mandus Fondenes fortalte <strong>om</strong> hvordan han inn<strong>til</strong> nylig med jevne mell<strong>om</strong>r<strong>om</strong> hadde svidd av lyngheiene for få gode beiter. Her ute i havgapet, kunne dyra gå ute både s<strong>om</strong>mer og vinter. Det var en egen kunst å svi en lynghei, for å holde brannen under kontroll og sikre at ikke jordsmonnet ble ødelagt. Slik fikk vi innblikk i våre forfedres landskap og livsform <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> forhistorisk tid. Det samme gjaldt seterbruket i for eksempel Gudbrandsdalen, s<strong>om</strong> har røtter <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> jordbrukets <strong>barn</strong>d<strong>om</strong>. Her var driften ennå ikke helt opphørt, og minnene var fremdeles levende. Selv <strong>om</strong> mange av setrene og de mindre gårdene er lagt ned, og de gamle beitene er erstattet med skog og kratt, kan landskapet fortsatt leses s<strong>om</strong> en historiebok. De fysiske minnene er bevart, s<strong>om</strong> kilder <strong>til</strong> den lange historien. Men mange av forbindelseslinjene er brutt, og det er stadig færre mennesker s<strong>om</strong> selv har opplevd de eldre driftsformene. Til gjengjeld er vi i dag vitne <strong>til</strong> en revitalisering, hvor man bevisst går inn for å opprettholde driften eller <strong>til</strong>trekke seg turister eller nye typer fastboende. Eller hvor man minnes forfedrenes liv. I Todalen på Nord-Møre – Vangsgutanes heimbygd – er setrene for lengst lagt ned, men det arrangeres årlige setervandringer. Bygdas identitet er på mange måter knyttet <strong>til</strong> seterlivet og markaslåtten i fjellet. Nedleggingen av utmarka og <strong>til</strong>groingen av det tradisjonelle jordbrukslandskapet engasjerer mange mennesker i dag. Vi må vel likevel se i øynene at vi ikke klarer å snu utviklingen. I motsatt fall må det skje en drastisk <strong>om</strong>legging av jordbruket, <strong>no</strong>e jeg tviler på <strong>om</strong> det er vilje <strong>til</strong>, <strong>til</strong> tross for alle de vakre ordene fra politikerne. Dermed har jeg k<strong>om</strong>met <strong>til</strong> et nytt tema: Det moderne menneskets dobbeltmoral.
Et nasjonalt pa<strong>no</strong>rama gjengrodd. Fra samme utsiktspunkt mot Atnsjøen og Ronde-massivet 1967 og 2004. Forfatteren var på feltarbeid her i 1979, og for ham var det dypt tragisk å se hvor mye s<strong>om</strong> hadde grodd <strong>til</strong> siden den gang. Foto: Knut Aune Kunstforlag og Oskar Puschmann, Skog og landskap. 13 Tema: Jordbrukslandet Lokalhistorisk magasin 2/12
Change language