• Frå barn til fôrhaustar • Tanker om bondens ... - Lokalhistorie.no

ement
dresse: Bok og Bibliotek
rtner AS, Postboks 163,
1319 Bekkestua
ibliotek
ks 163,
kkestua
nutsen,
ing JBI
ærp, kultur
itetet i
medlem av
i Bok og
ategori vil være
,- Det vil bli
og reportasjer
ne innenfor
Nr. 4. 2011
Årets gave til rådmannen eller kultursjefen!
Abonnement: http://dbpartner.no/bokogbibliotek/
BoB – Nr. 3. 2012
Nr. Nr. 3. 5. 2012 2011
Lokalhistorisk magasin
-postabonnement
Returadresse: Bok og Bibliotek
DB Partner AS, Postboks 163,
1319 Bekkestua
Formidlingsfrykt Strandhugg i nord E-bøker til besvær
Bibliotekene
etter 22. juli
www.bygdeboken.no
Interface Media as
Ensjøvn 8
0655 Oslo
Telefon 22 09 75 70
post@interfacemedia.no
B
Populærvitenskapleg magasin for alle med interesse for lokalhistorie.
Utgis av Landslaget for lokalhistorie og Norsk lokalhistorisk institutt
og kommer ut fire ganger i året. Pris for ett års abonnement er
kr 220. Kontakt oss på e-post: hans.nissen@ntnu.no
eller telefon: 73 59 63 95.
– E-boka blir ingen suksess i den versjonen den eksisterer
i dag.
(Cappelen Damm-sjef Tom Harald Jenssen til Dagens
Næringsliv)
– E-bøker har vore ein revolusjon med eit langvarig tilløp.
Det tek tid før den er innarbeida.
(Ole G. Evensen, assisterande bibliotekdirektør ved
Universitetsbiblioteket, til På Høyden)
– Ifølge avisen (Dagens Næringsliv) mener han (Cappelen
Damm-sjef Tom Harald Jensen) at e-bøker må utvikles til
å bli en rikere opplevelse enn papirboka, og at digitale
titler foreløpig er et mindreverdig produkt.
(Digi.no)
om e-bøker
Bibliotek
eller kornsilo?
Med lupe på norsk
barnelitteratur
B
-postabonnement
Returadresse: Bok og Bibliotek
DB Partner AS, Postboks 163,
1319 Bekkestua
– Vi representerer alle. Men flertallet av våre medlemmer
er eiere i Bokskya.
(Direktør Randi Øgrey, Den norske Bokhandlerforening,
til Aftenposten)
– E-boken skal tydeligvis ikke konkurrere på pris, og det
er jo synd. Vi hadde håpet at e-boken skulle få et miljø å
vokse i, slik at folk tar et skritt som både er viktig for egen
økonomi og for lesningen. Prisen må ned ganske mye for å
få folk til å kjøpe noe som de ikke kan holde i hånden.
(Thomas Nortvedt til Aftenposten)
– E-bøker er vanskelig. Og denne løsningen er ambisiøs
fordi den kan brukes på alle typer apparater. Jeg skjønner
at kundene blir sure av det. Men det skal bli enklere etter
hvert. Det skal både bli flere bøker og enklere løsninger.
(Informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal til Aftenposten)
– Forbrukerrådet er redd forlagenes haltende e-boksatsing
fort kan føre til at norske lesere går over til å handle
engelske e-bøker, eller finner innholdet andre steder. De
– Bruken av e-bøker i norsk akademia ligg etter bruken i ei frykter også at høy pris på e-bøker og det faktum at ikke
rekke andre land. Omtalen av e-bøker i media har hittil alle slipper til, kan føre til økt piratkopiering.
handla mest om forbrukarmarknaden og skjønnlitteratur. (Arve Henriksen, Aftenposten)
(Ole G. Evensen til På Høyden)
– Heldigvis er utvalget bøker i Bokskya ganske lite, og vi
– Om du hadde håpet å spare penger på e-bøker, vil du har andre kanaler vi kan benytte for å tilgjengeliggjøre
nok bli skuffet. I enkelte tilfeller er e-boken fra Bokskya norske e-bøker. Men vi synes denne historien er veldig trist
opptil 120 kroner dyrere enn den samme boken på papir. for norske forlag og norske forfattere.
(Per Kristian Bjørkeng og Kaja Korsvold i Aftenposten) (Markedsansvarlig i den konkurrerende nettbokhandelen
Capris, Beathe Melsnes, til Aftenposten)
– Det er først og fremst veldig negativt at de store i
bokbransjen nok en gang forsøker å styre detaljistleddet. – Verdens største bokhandel, nettkjempen Amazon, har
Det er en gammel strategi på Sehesteds plass å legge seg lenge varslet at det digitale boksalget ville gå forbi papir-
foran i løypa og bremse utviklingen. Vi forleggere er boken. De selger nå mer enn tre ganger så mange e-bøker
interessert i at flest mulig butikker og kanaler er åpne. som bøker med stiv perm. I januar gikk digitalsalget for
(Finn Jørgen Solberg i det frittstående Vega forlag til første gang helt til topps, også forbi billige pocketbøker.
Aftenposten om Bokskya)
(digi.no)
+
Dansk invitasjon
til samarbeid
F
BoB – Nr. 2. 2012
Nr. Nr. 2. 5. 2012 2011
Argumentet for utlån av e-bøker, er at
bibliotekarene kan tilføre en merverdi
til selve teksten. Formidling, er
løsenordet. Men er det ikke slik at
rollen som mellomledd blir stadig
mer tvilsom når vi snakker om
elektroniske filer? Er det ikke slik at
læresetningen om at «den korteste
avstand mellom to punkter» er en rett
linje, er like relevant i en digital
hverdag som i klassisk geometri?
Brukeren vil ikke se poenget i å
oppsøke biblioteket, verken fysisk
eller på nettet, for å laste ned e-bøker.
Den rasjonelle løsningen, er at
forlagene selv, eventuelt i samarbeid
med sine bokhandlere, står for salg,
utlån eller strømming av e-bøker. Nå
ble nylig den første strømmingstjenesten
for lydbøker lansert i Norge, og
et forsøk på å klamre seg til Gutenberg-tradisjonen.
Her går forlagene
og bibliotekene i samme felle. I de
utlånsordningene som skal prøves ut,
kopierer man ventelisteordningen fra
papirbøkenes verden. Når en e-bok er
utlånt, må neste interesserte bruker
«stå i kø» inntil boka er blir «ledig».
I en verden hvor brukerne er vant til
å få det de ønsker på nettet umiddelbart,
vil de på sikt ikke godta en slik
friksjon.
-postabonnement
Bråkmaker på filttøfler
Returadresse: Bok og Bibliotek
DB Partner AS, Postboks 163,
1319 Bekkestua
Radarparet på Solli Den seige myten Mord i biblioteket
B
Utfordreren
E-boka utfordrer ikke bare forlagene og
bokhandlene, men også biblioteket.
utlån av e-bøker ikke er alfa og
omega. Biblioteket må i større grad ta
rollen som kunnskapsformidler og
læringsarena, og litteraturhus og
møtested. Vi trenger biblioteket som
et intellektuelt og åndelig fristed, også
om 20 år, hvor man ikke er konsument
eller avkreves noen form for
motytelse for å bruke det.
Dersom bibliotekvesenet likevel skal
ha utlån av e-bøker som en primæroppgave
i framtiden, ser jeg bare én
Jeg er en varm tilhenger av bibliotek rasjonell løsning: At staten overtar
og ser på folkebibliotekene som det hele og samler alt i én nasjonal
viktige kulturinstitusjoner. Kungliga utlånssentral for e-bøker, basert på en
Biblioteket i Sverige utga nylig en bok økonomi som tilgodeser rettighets-
hvor de spurte om biblioteket fortsatt haverne på en fornuftig måte. Men da
finnes om 20 år. Refrenget i boka er snakker vi vel om litterær institusjon
et rungende Ja. Jeg håper også at vi som, sett med dagens øyne, virker en
snart kommer det sikkert tilsvarende har folkebibliotek om 20 år. Men jeg smule utopisk?
for e-bøker.
tror bibliotekforskerne og bibliotekarene
har en utfordring i å redefinere
– Odd Letnes
De forsøkene vi vil se i år på utlån av institusjonens oppgaver og tjenester.
e-bøker fra norske folkebibliotek, er Det må utvikles et bibliotek hvor
Nr. 3. 2011
ram til få år siden eide bibliotekene
samlingene sine. I en ana-
log tid var det nødvendig å ha
bøker og andre medier under eget tak
for å kunne finne dem når brukeren
spurte etter dem. Digitaliseringen snur
dette på hodet. Når tilbudet i hovedsak
er digitalt, vil behovet for å oppsøke
biblioteket for å låne en bok, synke. De
digitale bøkene er derfor ”lagt” i en
nasjonal base, som en del av pliktavleveringen.
Tjenesten har fått navnet Esentralen,
og den distribuerer ebøker
på forespørsel enten den kommer fra
en privatperson eller et bibliotek.
Vinneren av artikkelkonkurransen
ble…
B
E-sentralen og
folkebibliotekene
Utlånet fra E-sentralen skjer slik:
Når brukeren ønsker å låne en ebok,
går hun inn på sitt kommunale biblioteks
hjemmeside. Bibliotekets hjemmeside
kommuniserer direkte med E-sentralen.
For brukeren ser det ut som om
hun søker i katalogen til nærbiblioteket
sitt, mens hun i virkeligheten søker
direkte i basen til E-sentralen. Når brukeren
finner den boka hun ønsker, aktiverer
hun lånekontoen sin og ber om
å få låne boka. E-sentralen kvitterer
umiddelbart ved å sende låneren fila til
det verktøyet (nettbrett, mobiltelefon)
som ble benyttet til bestillingen. Denne
omveien om brukerens lokale bibliotek
gjør at nærbiblioteket kan legge et filter
på katalogen og tilpasse den lokale
forhold.
Økonomien i det hele var lenge et
Vellykket bibliotek-TV
i Danmark
-postabonnement
Returadresse: Bok og Bibliotek
DB Partner AS, Postboks 163,
1319 Bekkestua
Inspirasjon
eller trussel?
• Etablering av litteraturhus vil
svekke finansieringen av folkebibliotekene,
frykter seks av ti
norske biblioteksjefer.
• 81 prosent av sjefene mener at et
litteraturhus bør samlokaliseres
med biblioteket.
• Mange biblioteksjefer ser på
litteraturhusene som viktige
inspirasjonskilder.
Norge 2016: Bibliotekene er i full gang med å låne ut ebøker. Ordningen administreres
av E-sentralen, som er en statlig utlånstjeneste som betjener alle folkebibliotekene.
“Sangen om
Deichman”
- en roman av
Bibliofanten,
Oslo 2016
Takk for at du
støtter E-sentralen
forfatterne, etter en nøkkel som biblioteksektoren
ikke trenger å tenke på.
Det er E-sentralen som betaler produksjonsleddet
inkludert forfatterne i
første omgang. Men dreier seg bare om
et utlegg: Hver måned fakturerer Esentralen
de enkelt kommunale folkebibliotekene
som har foretatt lån. Beløpene
framkommer på grunnlag av et
telleverk på det enkelte biblioteks
hjemmeside og rapporteres inn til Esentralen,
som så sender faktura til biblioteket.
Enkelt og greit, på samme
måte som teleoperatørene sender tele-
fonregninger.
Det gikk overraskende lett å få E-
sentralen på plass. For en gangs skyld
sto den norske biblioteksektoren samlet.
Det smarte ved grepet er at utlån
og formidling av bøker fortsatt er et
vanskelig spørsmål, men det løste seg ansvar for de enkelte bibliotekene. Og
forholdsvis greit: E-sentralen mottar gevinsten er åpenbar: Et samarbeid
gratis et eksemplar (en fil) av alt som med E-sentralen har frigjort tid i folke-
utgis i Norge. Betaling for utlån skjer bibliotekene, som nå brukes til formid-
etter bruk, med 60 kroner (2016-penling og andre kulturelle og pedagogiske
ger) per utlån. Man trenger dermed ikke arrangementer.
å låse pengene i lisenser eller dyre ”eksemplarer”.
Pengene går til forlagene og
Odd Letnes
Kjør debatt, oppfordrer
nasjonalbibliotekaren
Nr. 1. 2011
D
• Gards- og slektshistorie
• Generell bygdehistorie
• Byhistorie
• Regionshistorie (distriktshistorie)
• Årbøker og andre periodika
• Lokal bedrifts- organisasjons- og institusjonshistorie
Nr. Nr. 1. 5. 2012 2011
• Fotobøker fra lokalsamfunnet
• Biografier og personlig memoarlitteratur
• Samlinger av forskjellig tradisjonsstoff
• Kulturhistoriske vegbøker og andre turhåndbøker
• Lokale sagn og stedsnavn
• Lokale mattradisjoner fra lokalsamfunnet
• Lokale diktsamlinger og andre skriverier
BoB – Nr. 1. 2012
Bok og
Bibliotek
Årets bibliotekprosjekt 2011
Bibliotek som byutvikling Sparekniv Norge rundt Nasjonalbiblioteket svarer
BoB nå som e-utgave
Bok og Bibliotek er nå tilgjengelig for iPad, PC og Mac
– som et rimeligere og annerledes alternativ til papirutgaven.
Noregs minne - meir til-
gjengeleg enn nokon gong
Blodfattige boktips
fra bibliotekarer?
B
-postabonnement
Returadresse: Bok og Bibliotek
DB Partner AS, Postboks 163,
1319 Bekkestua
e norske avisene er så vidt i
siget, og foreløpig er bare en
håndfull tidsskrifter kommet i
gang med e-utgaver – til tross for at
det er stor enighet om at lesebrettene
er kommet for å bli. Det er derfor
viktig å høste erfaringer med denne
typen formidling. Jeg tror Bok og
Bibliotek kan nå nye lesere på denne
måten. En del av de yngste innenfor
målgruppen vil kanskje foretrekke å
lese på skjerm fremfor papir. Mange
av oss eldre er også i full gang med å
eksperimentere med alternativer til
trykte publikasjoner.
Foreløpig er Bok og Biblioteks
elektroniske utgave beregnet på iPad,
PC og Mac, men utviklingen skjer raskt
og målet er på sikt å kunne nå alle
uavhengig av plattform. Neste skritt
blir muligens å tilrettelegge bedre for En av fordelene med e-utgaven av Ønsker du å kjøpe Bok og Bibliotek
bedre lesing på mobiltelefoner.
Bok og Bibliotek er at alle lenker blir elektronisk, klikk deg inn på knappen
klikkbare. Det legges altså til rette for en øverst til høyre på hovedmenyen på
mer dynamisk lesemåte enn det vi er bokogbibliotek.no – KJØP BLADET
Bok og Bibliotek nå bare noen taste- vant med fra for eksempel en tradisjo- TIL PC/MAC/IPAD – og følg veien
trykk unna. Det vil si, du må først nell pdf. Foreløpig er det ellers få derfra.
innom en av verdens største bladkios- forskjeller mellom digital- og papirutgaker
på nett, som heter Zinio. Gjennom ven, men systemet legger til rette for at – Odd Letnes, red.
vårt medlemskap i Fagpressen fikk vi flere finesser kan legges til etter hvert.
et helt klart interessant tilbud fra
Prisen på en elektronisk utgave av
Zinio. Den forholdsvis lave inngangs- Bok og Bibliotek er 32 kroner og et
billetten var med på å gjøre at vi slo årsabonnement (6 utgaver) koster 180
til.
kroner.
Med den nye tilgjengeligheten er
RETURADRESSE:
Landslaget for lokalhistorie
Institutt for historie og
klassiske fag, NTNU,
7491 Trondheim
Av Hans Martin Fagerli, daglig leder i ABM-media
Debatt
Debatt
48 3 / 2011 Bok og Bibliotek
Farvel Farvel til til blåskjermen
blåskjermen
– BIBSYS
– BIBSYS
blir
blir
OCLC-bibliotek
OCLC-bibliotek
TT
irsdag 22.mars ble rundt Web Scale er den størrelsen i ringer på driftskostnader (neppe)
irsdag 400 22.mars deltagere ble rundt på BIBSYS- Web form Scale av er økonomi den størrelsen og brukere i ringer eller på driftskostnader personalkostnader (neppe) (burde på
400 deltagere møtet 2011 på BIBSYS- informert form om man av økonomi må ha for og å brukere lykkes på eller ve- personalkostnader sikt være høyst sannsynlig)? (burde på
hvilket møtet 2011 systemvalg informert BIBSYS om man har må ven. ha Vice for president å lykkes Robert på veMur- sikt være høyst Jeg fikk sannsynlig)? gjennom pausesam-
hvilket tatt. systemvalg For nå er BIBSYS BIBSYS slik har vi ven. har Vice ray president fra OCLC Robert illustrerte Mur- dette Jeg taler fikk med gjennom folk pausesam- som har ”vært
tatt. For kjent nå er det BIBSYS fra tidlig slik på vi har 70-tallet, ray fra poenget OCLC ved illustrerte å kritisere dette bibliotetaler med folk en stund” som har inntrykk ”vært av at
kjent det snart fra over tidlig i historien. på 70-tallet, Med poenget det kene ved for å kritisere feil web-strategi. bibliote- På med ve- en man stund” faktisk inntrykk ikke visste av med at sik-
snart over settes i det historien. sluttstrek Med for nesten det kene 40 for ven feil er web-strategi. det kun de store På som veover- man faktisk kerhet ikke hvilken visste framtid med sik- dagens
settes det år med sluttstrek egenutvikling for nesten og 40 drift ven av er lever, det kun og de disse store blir som stadig over- større kerhet utviklingspersonale hvilken framtid dagens i BIBSYS
år med dagens egenutvikling BIBSYS. og drift av lever, og og disse rikere. blir Bibliotekene stadig større derimot utviklingspersonale har, og dermed i vet BIBSYS man jo heller
dagens BIBSYS. Det mest oppsiktsvekkende og rikere. er ikke Bibliotekene tilstrekkelig derimot synlige, har, og og ikke dermed hvordan vet man jo morgendagens
heller
Det ved mest fellesmøtet oppsiktsvekkende var at det ikke er ikke blir tilstrekkelig ikke det dersom synlige, man og fortset- ikke økonomi hvordan ser morgendagens
ut. Men i arbeidet
ved fellesmøtet var avsatt var tid til at spørsmål, det ikke og blir at ikke ter det som dersom isolerte man øyer fortset- i vevens økonomi gi- med ser å konvertere ut. Men i arbeidet data og funk-
var avsatt ikke tid de til 400 spørsmål, deltagerne og at lot ter seg som gantiske isolerte informasjonsunivers, øyer i vevens gi- med sa å sjoner konvertere til nytt data system og funk- er det tyde-
ikke de provosere 400 deltagerne av dette. lot BIBSYS-bru- seg gantiske Murray informasjonsunivers, til applaus. sa sjonerlig til nytt at det system blir helt er nødvendig det tyde- å ha
provosere kere av har dette. alltid BIBSYS-bru- vært lojale! Kan- Murray til Ingen applaus. blir lykkelig som liten lig at det med blir disse helt nødvendig ressursene å ha videre
kere har skje alltid de visste vært mer lojale! enn Kanunderteg- Ingen lenger. blir Dersom lykkelig man som liten tror at med bi- framover. disse ressursene videre
skje de nede. visste Selv mer satt enn jeg underteg- igjen med lenger. fire bliotekene Dersom man kan bli tror synlige at bi- på framover. ve- I siste BIBSYS-nytt (nr
nede. spørsmål: Selv satt jeg igjen med fire bliotekeneven som kan et bli globalt synlige tilbud, på ve- finnes I 1/2011), siste BIBSYS-nytt som kom etter (nr møtet,
spørsmål:
ven som det et neppe globalt reelle tilbud, alternativer finnes 1/2011), for letter som man kom imidlertid etter møtet, litt på slø-
• Holder OCLCs visjon fordet
neppe OCLC. reelle I så alternativer fall har BIBSYS for valgt letter man ret. Det imidlertid blir større litt på driftskostnaslø- • Holder framtiden? OCLCs visjon for OCLC. rett. I så fall Usikkerheten har BIBSYS i valgt valget ret. av Det der blir i en større overgangsperiode, driftskostna- og
framtiden? • Hva er de økonomiske rett. Usikkerheten OCLC er at man i valget har gått av inn der i en i man en overgangsperiode, har søkt Kunnskapsdepar- og
• Hva er konsekvensene?
de økonomiske OCLC utviklingskontrakt, er at man har gått inn og i en faktisk man har tementet søkt Kunnskapsdepar-
om å få dekket disse
konsekvensene?
• Hvor er det nasjonale utviklingskontrakt, ikke vet ennå hva og man faktisk får. Men tementet merkostnadene. om å få dekket Departementet disse
• Hvor er perspektivet? det nasjonale ikke vet dette ennå forholdet hva man gjenspeiler får. Men jo merkostnadene. sje- innfrir sjelden Departementet slike ønsker, men
perspektivet? • Er fortsatt satsing på et stort dette forholdet la til BIBSYS, gjenspeiler og er jo kanskje sje- innfrir et man sjelden kan slike jo håpe. ønsker, Bibliotekene men
• Er fortsatt og komplisert satsing på bibliotek- et stort la til BIBSYS, forsøk på og å holde er kanskje fortsatt et liv man i de kan og deres jo håpe. institusjoner Bibliotekene må nok
og komplisert system framtidens bibliotek- løsning? forsøk ikke på å helt holde små fortsatt utviklingsressurse-
liv i de og deres akseptere institusjoner den regningen må nok som
system framtidens løsning? ikke helt ne BIBSYS små utviklingsressurse-
sitter på en stund akseptere til. kommer den uansett. regningen som
ne BIBSYS Alternativt sitter på måtte en stund BIBSYS til. gått kommer uansett. For øvrig er det noe paradok-
Visjonen kan utrykkes ved begre- Alternativt inn i en måtte vanskelig BIBSYS omstillingspro- gått For salt øvrig at er eksisterende det noe paradok- standarder
Visjonen pene kan Web utrykkes Scale og ved Economics begre- inn of i en sess vanskelig for mange omstillingspro- av sine ansatte. salt at som eksisterende NORMARC standarder og BIBSYSpene
Web Scale. Scale Economics og Economics of Scale of er sess en for mange av sine ansatte. som NORMARC MARC ikke og lar seg BIBSYS- konvertere
Scale. god Economics gammel of OCLC-strategi. Scale er en Jeg
MARC direkte ikke lar til MARC21. seg konvertere Blant data-
god gammel hørte den OCLC-strategi. første gang som Jeg fersking Det mest overraskende ved dette direkte folk til MARC21. er dette neppe Blant overraskende, data-
hørte den på første IFLA-møtet gang som i Bryssel fersking i 1978! Det mest informasjonsmøtet overraskende ved var dette det fullfolk er men dette blant neppe de overraskende,
som en gang trodde
på IFLA-møtet Det var OCLCs i Bryssel legendariske i 1978! informasjonsmøtet distendige fraværet var av det enhver fullantyd- men blant at MARC-formatene de som en gang trodde skulle byg-
Det var rektør OCLCs Frederick legendariske Kilgour som diforestendigening fraværet til hvilke av enhver kostnader antyd- man at står MARC-formatene ge ned grensene skulle for dataflyt bygmelrektørleste Frederick og viste Kilgour til at som man fore- ikke komning til overfor. hvilke kostnader Vil anskaffelse man av står et komge ned lom grensene land for og dataflyt systemer, melmå
det
leste og mer viste langt til at ved man å være ikke liten. kom- overfor. mersielt Vil anskaffelse system av medføre et kominnspalom
land være og skuffende. systemer, må det
mer langt ved å være liten. mersielt system medføre innspa- være skuffende.
Av Hans Martin Fagerli, daglig leder i ABM-media
OCLCs visjon
OCLCs visjon
Lekestue?
Lesestue?
Varmestue?
Fritidsklubb?
48 3 / 2011 Bok og Bibliotek
Temaseksjon:
Bibliotekets verdigrunnlag
Alta: Norges første
feng shui-bibliotek
Nr. 6. 2010
Økonomi
Økonomi
Hvor går
kulturministeren?
Eirik Newth:
B
Eboka og biblioteket
- statusrapport høsten 2010
Hardt skyts
i ebokdebatten
Endelig er norsk
webDewey klar
Vi trykker BYGDEBOKEN din
BYGDEBOKEN
www.bygdeboken.no
Interface Media as