Samspillsveilederen - RBUP Øst og Sør

Fortsettelse
Samtale 1
Gjennom å samhandle med barnet på bestemte måter kan vi regulere barnets
atferd og hjelpe barnet til å bli våkent og klar for samhandling. Vi vekker
barnet skånsomt ved å gi gradvis sterkere stimulering. Vi tar bort dyna,
snakker avdempet til barnet, berører ansiktet, beveger barnet lett og tar det
opp i loddrett stilling. Når barnet er urolig og utilpass demper vi stemmen,
eventuelt slutter å snakke, prøver å samle armer og ben som er i bevegelse,
og om nødvendig legger barnet i et teppe, vugger det mot egen kropp eller
legger det godt ”leiret” i sengen. Den mest effektive strategien for å ”stilne”
barnets uro er å utløse sugerefleksen. Denne har en generell reduserende
effekt på aktiviteten i barnets nervesystem. Når barnet er utilpass kan det
også selv gjøre forsøk på å stabilisere tilstanden sin, for eksempel ved å snu
seg bort fra skarpt lys, suge på tungen, støtte benet mot underlaget eller
kuvøseveggen.
Barnet må ofte ha aktiv hjelp til å bli våken nok slik at utforsking av omgivelsene
kan skje. Da er det viktig at foreldrene kjenner barnets signaler og
reaksjoner. Det er lett å tolke barnets treghet i forhold til åpne øynene som
uttrykk for behov for mer søvn. Dersom det ikke er lenge siden barnet har
sovet kan vi fortsette å stimulere varsomt til barnet klarer å samle seg og
åpne øynene. På denne måten inviterer vi barnet til å utforske verden.
Det er også vanlig å tenke at barnet er sultent så snart det blir urolig, smatter
eller suger på tungen sin. Dersom vi da gir barnet mat vil det trolig bli
overmett, trøtt og falle i søvn. Dermed går barnet glipp av muligheten til å
utforske omgivelsene. Det er derfor nyttig for foreldrene å vite at sugebevegelser
også kan være uttrykk for at barnet trenger hjelp til å roe seg. På
denne måten kan vi hjelpe foreldrene til å skjelne mellom barnets behov for
søvn og mat, og dets behov for hjelp til å regulere tilstanden sin. Dette vil
øke forekomsten av situasjoner der utforsking og gjensidig samhandling kan
skje.
16