Samspillsveilederen - RBUP Øst og Sør

Fortsettelse
Samtale 5
De fleste foreldre-barn par finner fram til gode måter å være sammen på.
Andre opplever forhold som kan forstyrre samværet og samspillet med
barnet. Dette kan dreie seg om egenskaper hos barnet, foreldrenes omsorgsutøvelse
eller de omstendighetene familien lever under.
Det er registrert en overhyppighet av syns og hørselsvansker hos premature
barn. Ved mistanke om sansedefekter eller andre nevrologiske eller
somatiske tilstander som har betydning for barnets forutsetninger for samspill,
er det viktig at de nødvendige undersøkelser blir gjort.
Usikkerhet og engstelse hos foreldrene knyttet til om barnet vil overleve
eller bli skadet vil kunne følge foreldrene den første tiden hjemme. Dette
kan noen ganger forsterkes når de blir alene om ansvaret for barnet. Normalt
sett vil dette avta når foreldrene erfarer at de mestrer omsorgen for sitt
premature barn.
Dersom svangerskap og fødselen har vært spesielt dramatisk, eller en eller
begge foreldrene har, eller har hatt, psykiske lidelser eller traumer som blir
aktivert i tilknytning til det å bli foreldre, kan dette bli en påkjenning som
øker stressnivået hos foreldrene. Dette kan skape en mental tilstand hos
foreldrene som er ugunstig for samspillet med barnet. Studier viser at den
tidlige dialogen med barnet handler hovedsakelig om utveksling av følelser
(Stern 2003). Dersom mor eller far er preget av nedstemthet og/eller uro og
engstelse vil dette påvirke deres sensitivitet og evne til å ”svare” barnet på
en god måte. I de tilfellene der mor er lite sensitiv ovenfor barnets signaler
er sannsynligheten større for at barnets utvikling forstyrres. Dette kan
kompenseres for ved at far deltar aktivt i omsorgen for barnet.
Dersom foreldrene er utsatt for påkjenninger knyttet til sykdom, ulykker,
konflikter eller andre problemer i sin egen familie,- eller venne-nettverk,
eller opplever store belastninger på jobben, kan dette øke stressnivået hos
foreldrene og gjøre dem mindre sensitive overfor barnet.
57