Samspillsveilederen - RBUP Øst og Sør

vet best”, kan vi lett øke deres usikkerhet og undergrave deres egen tillit til
at de kan være gode nok foreldre for sine barn.
Å utøve rollen som støtte for foreldrenes opplevelse av mestring, samtidig
som vi skal prøve å redusere forekomsten av uhensiktsmessig omsorgsatferd,
krever ydmykhet for egen ekspertise, respekt for foreldrenes oppfatninger
og noen ganger en stor porsjon tålmodighet. En grunnleggende regel er at
”foreldrene ofte har rett”. Dette gjelder selvfølgelig ikke situasjoner der det
handler om medisinsk behandling. Her er det vi som er eksperter og har det
totale ansvaret. Men når det gjelder den daglige omsorgen kan det oppstå
situasjoner der vi tolker barnets adferd som uttrykk for ubehagelig overstimulering
mens foreldrene for eksempel kan være overbevist om at barnet
synes det er deilig å slå ut med armene og sprelle kraftig med beina når det
bader. I slike situasjoner er det viktig å huske på at våre oppfatninger også
innebærer tolkninger av barnets atferd. Ingen av oss har sikker kunnskap om
barnets opplevelse. Tolkninger innebærer alltid tvetydighet. Vi må derfor ta
høyde for at vi kan ta feil og at foreldrene kan ha fanget opp noe vi ikke har
sett.
På denne måten kan vi fremme foreldrenes gryende tillit til egen mestring.
Dersom en opplever at en stadig kommer i utakt med mor eller far i slike
situasjoner, og blir bekymret for barnets tilstand og foreldrenes behandling
av barnet, er det viktig å søke veiledning. Det hører derfor med at de ansatte
skal ha tilgang til veiledning både i gruppe og individuelt etter behov.
Avdelingssykepleier har ansvaret for at det finnes en ordning med tilgjengelige
veiledere.
8