Samspillsveilederen - RBUP Øst og Sør

Fortsettelse
Samtale 4
at evnen til å oppfatte og organisere synsinntrykk bedres vesentlig og barnet
blir mer fysiologisk og motorisk stabil. Barnet tar selv initiativ til dialog
og utvikler et større atferdsrepertoar med smil, differensierte lyder, latter og
fryd, samt ulike utrykk for ”nå er det nok”. Slik oppstår det et samspill mellom
barnet og foreldrene som gir gjensidig sterke følelsesmessige opplevelser.
Samspillet får betydning for barnets erfaringer av verden som vekselvis
et behagelig, eller ubehagelig sted å være. Foreldrene gjør erfaringer som
får betydning for deres opplevelser av glede og mestring av foreldrerollen.
I månedene som følger vil ”småsnakkingen” og pludringen øke på og barnet
lærer ”turtaking”, dvs å bytte på hvem som ”snakker” i den gjensidige dialogen.
Dette er grunnleggende læring i forhold til språkutvikling. Det enkelte
foreldre-barn par vil gradvis utvikle sine individuelle mønstre for samspillets
forløp og barnet danner forventninger til hva foreldrene kommer til å gjøre
i samspillet. Barnet vil ha ulike forventninger til mor og far, eller søsken,
avhengig av hvilke erfaringer det har med den enkelte. Ettersom barnet utvikler
samspill med flere i familien vil det lære flere måter å samspille på og
etablere den tryggheten og roen som ligger i å kunne forutsi andres atferd.
Barn som deltar i forutsigbare samspill vil over tid etablere en opplevelse
av at det kan påvirke verden ved sine egne utspill. Disse erfaringene ansees
å være helt grunnleggende forløpere til dannelsen av ”selvet”, det vil
si hvordan barnet etter hvert vil oppleve seg selv som person ( ”jeg er en
som kan påvirke hva som skjer”) Daniel Stern har skrevet en bok, ”Barnets
interpersonlige verden” der han beskriver utviklingen av det tidlige samspillet
mellom barnet og foreldrene (Stern 2003).
52