Bind 5 - Hole kommune

KROKSUND – KROKKLEIVA
– KROKSKOGEN
Navnet Kroksund synes å ha bakgrunn
i at sundet gjør en krok på
seg her. Sundet har dermed gitt
navn både til gården, kleiva og
skogen bakenfor. En skog fikk
gjerne navn etter stedet du kommer
til på den andre siden, og folk
som kom fra området rundt Viken
(innerste del av Oslofjorden) kom
til Kroken. Første gang Krokskogen
er nevnt i en skriftlig kilde er i en
islandsk annal (årbok) fra 1276, der
det heter at kong Magnus
Lagabøter da reiste fra Oslo over
Kroka skog og videre gjennom
Ringerike, Hadeland og Toten til
Eidsvoll for å holde ting med bøndene
der – Eidsivatinget.
14 FOROR ØSTSIDA D AV FJORDEN – OG KROKSKOGEN
I 1349–50 kom Svartedauen og la dem øde. På 1600-tallet
ble de tatt opp igjen, og fra 1620-årene var flere av de tidligere
gårdene på Utstranda plasser eller bruk under gårder i
Østbygda og på Røyse.
Nes synes å være den eldste gården i denne delen av Hole.
Med et usammensatt naturnavn tilhører Nes den aller eldste
gruppen når det gjelder gårdsnavn, og skylda i 1647 viser også
at den er gammel. Men det er lite trolig at den ble ryddet så
tidlig som de første gårdene ellers i bygda.
En jordebok fra 1577 over alle gårder og bruk som kongen
hadde skatteinntekter av, viser at det i 1577 ikke var en eneste
gård som var i bruk på hele østsida av fjorden. I Sundvollen, der
det gamle allfaret fra Krokskogen krysset over Kroksundet, var
det også folketomt da biskop Jens Nilssøn red her i 1590-årene.
Det gamle Østre Hole var delt i fire fjerdinger:
Årnesfjerdingen, Steinsfjerdingen, Holefjerdingen og
Bønsnesfjerdingen. Seinere ble Årnesfjerdingen delt i to, da
«Utstrandfjerdingen» ble egen krets. En fjerding var en gammel
administrativ enhet, i utgangspunkt en fjerdedel av et
fylke, herred eller prestegjeld.
Det er usikkert når navnet Utstranda eller Utstrandfjerdingen
ble brukt første gang. I et dokument fra 1746 i forbindelse
med innføring av omgangsskole i bygda, var østsida av fjorden
en av rodene i Årnesfjerdingen krets. Det var den fortsatt
i 1845. Først da omgangsskolen i Hole ble avløst av faste skoler
tidlig i 1860-årene, ble Utstranda egen skolekrets.
I tillegg til jordbruk har fiske og hellebryting gitt livsgrunnlag
her. Etter at den nye veien til Svangstrand og over
Sollihøgda til Bærum ble åpnet i 1850-årene, ble turisme en
viktig «attåtnæring». Man leide bort våningshuset til sommergjester
og bodde selv i bryggerhuset.
Krokskogens historie er en spennende del av Hole-historien.
Vi vet ikke om det var fast bosetting på Krokskogen før
Svartedauen, men noen av gårds- og seternavnene kan tyde på
det. En del av skogfinnene som kom fra 1650-årene ble utover
på 1700-tallet delvis assimilert i den øvrige befolkningen,
mens andre reiste tilbake til områdene ved svenskegrensen
hvor de kom fra.
Steinalder og bronsealder
Allerede i steinalderen vandret det folk på østsida av fjorden
på jakt etter livsopphold. En rekke steinalderfunn er registrert
her, men ingen boplasser. Steinalderens fangst- og veidefolk
ble trukket hit av gode fiskeplasser ved fjorden, og nærhet til
Krokskogens vilt.