Bind 5 - Hole kommune

I 1902 ble Sundvollen fast skysstasjon, og i 1909 tok tredje
generasjon fatt, da Ole Blyberg (1873–1930) etterfulgte foreldrene
som eier av hotellet. Han bygde i 1909 en ny fløy med
spisesal, av materialer fra den gamle Sundvoll-mølla som ble
revet samme år. I 1914 oppførte han en stor og tidsmessig
hotellbygning (seinere kalt «Societeten») i to etasjer på østsiden
av (og vinkelrett på) det gamle hotellet.
Ole Blyberg var gift to ganger, først i 1908 med Maren
Karine Gusgaard (1881–1923) fra Bure i Norderhov (ingen
barn). Etter hennes død i 1923 giftet han seg igjen i 1925 med
Lucy Nøsterud (1896–1992) fra Røyse, og de fikk én sønn,
Johan (f. 1928) – se gnr. 231/1 Sundvollen.
I 1904 begynte AS Lierbanen med båtrute fra Svangstrand
til Sundvollen, og da Bennett’s Reisebureau i 1910 startet fast
rutebil mellom Kristiania og Sundvollen (en svensk «Tidaholmer»
modell 1906 med plass til 10–12 personer), ble
Sundvollen et trafikknutepunkt. Og målet for de fleste reisende
var Sundvolden Hotel, Krokkleiva og Kongens utsikt.
I 1922 skilte Ole Blyberg ut Sundvolden Hotel med den
gamle gårdsbebyggelsen (bnr. 21 av skyld mark 2.80) og solgte
den til advokat Fritz Olsen fra Drammen for 300.000 kroner
(hvorav 200.000 kroner for løsøre). Den nye eieren lånte
100.000 kroner av selgeren Ole Blyberg, og sistnevnte stilte i
tillegg som kausjonist for et lån som Olsen tok opp i Ringerikes
sparebank på samme beløp. Fritz Olsen lånte også 25.000
kroner av AS Schous bryggeri mot pant i eiendommen med
bygninger, og forpliktet seg til, så lenge pantet bestod og minst
«… MER HARMONISK ENN VESTLANDSNATUREN »
«… og så kommer jeg omsider til nyveien av 1860,* den uforlignelige kongevei til
Ringerike og Sundvolden. Jeg bøier inn i «Skaret», propyleet for den femten kilometer
lange kystlinje til Sundvolden, og da går i sannhet teppet op for den norske
Østlandsnatur i all dens egenartede skjønnhet. Enklere, jevnere, ikke så eventyrlig rik som
fjordnaturen der vesterpå kanskje, med til gjengjeld varmere, finere avstemt, mer harmonisk
enn Vestlandsnaturen.
Ad denne vei langs Tyrifjordens mattgylne stålspeil, kantet med kullsvart ur, luftig grønn
løvskog, haver med glassepler, asters og georginer, med Norefjells kritthvite fjelldrag rett
i vest over fjordspeilet, gikk det første innsig av utenlandske turister til Norge i hele siste
halvdel av forrige århundre. Det var kariolens og landauerens glanstid. (…) og innom
Sundvolden og opom «Kongens utsikt» måtte de alle. Den vesle fjellknatten der oppe -
bare 400 meter over havet - var gjennem et helt århundre utsiktsaltanen, hvor Europa
fikk sitt første inntrykk av norsk natur».**
* Caspari sikter til den såkalte «chausséen» fra Bærum over Sollihøgda og Skaret, som var ferdig i 1857.
** Theodor Caspari: Det gamle skysskifte Sundvolden, i Aftenposten 31. desember 1940.
Ole Blyberg (1873–1930).
«TURISMENS VUGGE» I
NORGE
Thomas Bennet, som grunnla
Norges første reisebyrå i 1859,
inspiserte Sundvolden Hotel i 1848
og ga det sin beste anbefaling. Etter
at «chausséen» over Sollihøgda var
ferdig i 1857, la han opp turer for
turister fra Kristiania til Sundvollen.
Bennet tillegges en stor del av æren
for den store tilstrømningen til
Sundvollen i denne tiden. Med den
trolske og ville Krokskogen bakenfor
samt Krokkleiva og Kongens
utsikt, er Sundvollen med rette blitt
kalt «turismens vugge» i Norge.
SU N DVOL L E N 195