Bind 5 - Hole kommune

Kleivstua rundt 1910 – nærmest som en bondegård.
Hovedbygningen ble ombygd til sveitserstil i
1890–91.
«LÆSKENDE PJOLTRE»
I 1899 var Sønsterud Jaktforening
på Kleivstua, og i gjesteboka er det
innført: «Herlig utsikt over gamle
Norge. Læskende pjoltre og god
foring satte kronen på verket.
Utbytte 2 harer 3 storfugl».*
* V.V.: Kleivstua, i Ringerikes Blad 30.
november 1942.
874 BRU K OG PL A S SE R PÅ K ROK SKOGE N
Fra Kleivstua rundt 1925. Fra venstre Margrethe
Petronelle Berg (f. Leegaard), Petra Nicolaisen (f.
Leegaard), lensmann Nicolai Nicolaisen, Marie
Lange Falch, Laura Falch og Margit Johansen.
Andersen Svarstad, i 1851 tok Kleivstua igjen på odel og
betalte 1.000 spesidaler for eiendommen. Dette førte til at
Bull bygde hotell rett over veien og tok opp konkurransen.
Det ble en rift om kundene som utartet seg til mange slags
spissfindigheter. Anders Paulsen skal ha bombardert Bulls
gjester med steiner, og de samme gjestene måtte betale avgift
når de passerte Kleivstuas tun på vei til Dronningens utsikt!
Men grunnlaget for to turiststeder på Kleiva var ikke til stede,
og Bull la snart ned driften og solgte eiendommen. Huset skal
etter tradisjonen ha blitt tatt ned og flyttet til Hønefoss.
I 1861 solgte Jens Andersen Svarstad Kleivstua til hotelleier
Johan Blyberg (1830–1909) for 550 spesidaler. Blyberg var
siden 1854 eier av Sundvolden Hotel etter sine foreldre. I folketellinga
1865 var «Klevstuen ubeboet, dette Nummer eies af
Johan Blyberg».
Blyberg eide Kleivstua til 1872, da han solgte det til svogeren
Hans Jensen Berg for 700 spesidaler. Dermed kom en slekt
til Kleivstua som satt som eiere i 125 år.
Hans Jensen Berg (1817–1890) fra Berg på Røyse var gift
med Maren f. Blyberg, datter av Anne Dorthea f. Lagesen og
Ole Blyberg på Sundvolden Hotel. De fikk åtte barn, og var
eiere av Kleivstua til 1890. Hans Berg var utdannet underoffiser
og fikk etter hvert stor ferdighet i landmåling og karttegning,
som han praktiserte ved siden av å drive slektsgården
Berg samt Kleivstua (fra 1873 var han engasjert av
Hovedskylddelingskommisjonen og reiste land og strand
rundt som karttegner og landmåler, sammen med to av sønnene).
Av deres åtte barn (hvorav seks vokste opp) kan det
synes som at sønnen Ole Berg (1853–1886), som seinere ble