Bind 5 - Hole kommune

«INDSATSEN VAR LIVET…»
«Mens Anna Kolbjørnsdatter har
faat denne brede plass baade i
historie og folketradition, er hun
glemt den kvinde i Hole, som utførte
en heltedaad langt større enn
Annas; ti mens den første var den
fornemme vertinde, som kunde
bænke fienden til høibords i egen
stue uten anden resiko end et mulig
fangenskap, gik derimot den anden
paa sin vovelige færd like i løvens
gap, en færd som kunde ha døden
tilfølge. Indsatsen var livet - større
kan den ikke gis! Hun, som satte
denne store indsats, var bare en
fattig husmandskone og saaledes i
social rang den mægtige prestefrue
langt underlegen - noget der har
gjort sit til, at hendes navn ikke
straaler i folketraditionens glorie.
Denne kvindes navn var Kari
Rasmusdatter Hiran. Hun tok den
farlige uriaspost at gaa like ind i
fiendens leir, spionere og føre den
bak lyset».*
* Tveiten (1914), s. 395.
824 BRU K OG PL A S SE R PÅ K ROK SKOGE N
KRIGSHELTEN KARI RASMUSDATTER
Noen dager etter slaget i Nordkleiva satte kaptein Coucheron en vågal plan ut i livet.
Han ønsket en kvinne som var villig til å gå til Jonsrud og fortelle svenskene at nordmennene
hadde fått forsterkninger og planla et angrep mot fiendens leir. Men slike kvinner
var ikke lette å finne – inntil Kari Rasmusdatter fra Hiran meldte seg.
Kari gikk, og da hun kom «ind mot tjernet saa mødte hun en hel flokk svensker, som
grep hende og truet hende på livet for at faa kunskab om de norskes stilling». Kari fulgte
instruksen fra kaptein Coucheron, og sa det hun hadde fått beskjed om. Hun ble deretter
tatt med til Jonsrud og forhørt av en oberstløytnant. Han fikk også vite at
Coucheron hadde fått forsterkninger på flere tusen mann og at motangrepet kunne
ventes når som helst. Svenskene trakk da forposten ved Jonsrud tilbake til hovedstyrken
ved Bærums verk, hvor Kari ble tatt med og forhørt av en general. Hun må ha virket like
overbevisende, i hvert fall lot de henne gå hjem igjen, selv om hun førte til torgs argumentet
om at hennes egne ville «hugge hende i mange stykker», om de fikk vite at hun
hadde tystet til fienden! Noen dager etter brøt svenskene opp fra Lommedalen, og
startet tilbaketrekningen mot Sverige.
I en militærrulle i 1699 finner vi Bent Aslesen Solli, som da
var soldat og bosatt i Solli (Sollihøgda). 109 I 1703 var Bent
husmann under Skamarka på Tyristrand, da han ble beskyldt
for å ha stjålet sauer fra bonden på Solberg. Da saken kom
opp på bygdetinget, sendte Bent kona Kari Rasmusdatter for
å tale sin sak. Det endte med at bondekona Marte Solberg og
hennes sønn, Ole Taraldsen, måtte be Bent og Kari om unnskyldning
fordi de hadde «brugt en utilbørlig mund (…) hvorimod
de anførte schieldsord ej bør komme Bent eller hans hustrue
til nogen æris forklejning i nogen maade». 110
Rundt 1710 synes Bent og Kari å ha flyttet fra Skamarka til
den karrige plassen på Krokskogen.
Bent Aslesen og Kari Rasmusdatter lot seg hyre av de norske
styrkene i 1716 med forespeiling om rikelig belønning. Da
det hele var over viste kaptein Coucheron dem til fogd Lars
Mikkelsen. Han skrev en anbefaling om belønning, men denne
uteble. 15. mai 1717, mer enn ett år seinere, skrev Kari
Rasmusdatter brev til Slotsloven (den norske regjeringen) på
Akershus. Her forklarte hun hele saken og «…derfore som
Fattigdommen i denne besuerlige Tid nu trænger mig altfor
haart, nødiges jeg til underdanigst at søge Øfrigheden om en
Belønning for min og Mandz Troeschab, Flid og store Hazard».
Det endte med at de fikk 2 riksdaler i penger samt 3 års halvt
109 Solli var trolig i Fjulsrud-eie (Sollihøgda), men kan ha vært i Hollerud-eie på
Tyristrand.
110 Høyendahl (2007).