Bind 5 - Hole kommune

KROKSKOG-GÅRDER FØR
SVARTEDAUEN?
Det er ikke utenkelig at det var fast
bosetting på Krokskogen før
Svartedauen. Både ved Kneika
(Rudsødegården) og ved
Øskjevallsetra kan det ha vært
gårder, den siste med jordvei helt
over mot Brua.* I østhellinga mot
Lomma, der de gjengrodde vollene
etter Øiersetrene ligger i dag, kan
det også ha vært en gård. Her kan
en se at «det har vært enda større
områder under kultur enn på de
andre to».** Navnet Øiersetra er
utolket, og kan tenkes å ha sammenheng
med «øde».
* Øskjevallsetra er blitt forklart med
Øde-Sjørvold. Gårdsnavnet Sjørvoll i
Norderhov er forklart med «gården som
ligger ved sjøen» (Steinsfjorden). Det
passer svært dårlig på Øskjevall, men kan
det tenkes at Sjørvoll i Åsa har hatt et
underbruk her før Svartedauen ..?
** Schjander/Graff.
738 BRU K OG PL A S SE R PÅ K ROK SKOGE N
Etter Svartedauen 1349–50 hadde de som overlevde pesten
nok av jord de kunne bruke i bygda. Urskogen tok snart over
inne på skogen, og tettet til rideveier og seterløkker. Slik lå det
i tre hundre år, inntil nye folk kom vandrende herover for å
finne livsgrunnlag.
Det gikk et allfar over Krokskogen før nyveien stod ferdig
i 1804–05. Her red Oslo-bispen Jens Nilssøn i 1590-årene.
Den var kun en enkel ridevei, som det er svært få rester etter i
dag. Først en mannsalder eller to seinere, da frakt av trekøl til
Bærumsverket førte til behov for bedre veier, ble det en forandring.
Det gamle allfaret fulgte høydedragene mellom elvedalene,
unngikk myrer og bekkefar. «Folk hadde god tid den gang, så
omveier og slyng på linjen kunne det godt være, smalsporet
kunne veien også være, og bratt – hesten kom opp der kjøretøyer
senere i tiden måtte gå utenom». 1
Jens Nilssøn var biskop i Oslo fra 1580, da han overtok
etter svigerfaren Frants Berg. I 25 år, fra han i 1574 som svigerfarens
medhjelper og reisefølge på visitasreisene, og til
1599, året før han døde, førte Jens Nilssøn nøyaktig og detaljert
dagbok fra alle reisene på hesteryggen rundt i sitt store
bispedømme. Som biskop hadde han alltid med sin medhjelper,
«drengen» Oluf Børgersøn, til å nedtegne hva han ville ha
med i dagboken. Dessverre er det bare dagbøkene for årene
1593–97 som er bevart, og der er det en beskrivelse fra hans
reise over Krokskogen i september 1594. Vårt sitat er hentet
fra der han passerte Lommebroen (i Lommedalen) rett før
Jonsrud gård: 2
«Så drog vi fra Lummebro i vest og nordvest 1/3 av 1 fjerding
til Jonsrud som ligger rett under Krogskougen. Der kom hr.
Hans på Hole til bispen. Så drog vi derfra i nordvest 1 fjerding
og hadde en slem vei til en kleiv som heter Albukrocken. Så
derfra fremdeles i nordvest over Krogskougen 1 fjerding til et
lite vann som heter Miskougtjernet, det er rundt, ligger på venstre
hånd og er ikke større enn en fiskedam. Så derfra over
Krogskougen 2 pileskudd til noen jordbroer som kalles
Langebrumyrene som vi dro over. Så derfra i nordvest ½ mil
til en stor stein som ligger midt på skogen og kalles
Midskougsteen, 1 mil fra Jonsrud. Litt før vi kom dit, kom her
Anders på Nordroff bispen i møte. Da vi kom til Midskougsteen
1 Fr. Schjander i heftet Ringerike 1966–67 s. 10.
2 Merk at han feilaktig kaller Langebrutjern for «Miskougtjernet».