Bind 5 - Hole kommune

«villa» for Alf Johannessen Borgen på den søndre vollen. Den
ble i 1960 makeskiftet med Fearnley og flyttet til Risholmen
ved Hankø. Fearnley overtok samtidig Søndre Gjesval og
Sørigarden Borgens seterrett og skogteig ved Rønningen, og
de to gårdene fikk Elvelien skog ved Homledal. 164 Deretter ble
de gamle seterhusene brent, og vollen tilplantet med skog. På
den gamle vollen er det merker etter flere kølamiler. En av de
største milene på Krokskogen skal ha ligget her.
Steinsvollen
Ingen kilder forteller om finnebosetting på Steinsvollen, som
ligger ved kongeveien mellom Benteplassen og Langebru.
Steinsvollen (også kalt Steinsæter) var seter under Stein, og
boplass en periode på 1800-tallet. I dag ligger størhuset på
østsida av veien, men gamlesetra lå på vestsida, hvor det fortsatt
er tufter.
Steinsvollens historie er preget av et uhyggelig dobbeldrap
som skjedde i det gamle seterhuset i 1804. Etter tradisjonen
spøkte det stygt på setra etter drapene. Budeiene vegret seg for
å ligge der, og til slutt ble det så galt at husene ble flyttet. Flere
av vinduene i gamlesetra hadde jerngitter. Det kunne være farefullt
å være seterbudeie like inntil hovedveien over skauen,
hvor alt slags folk fór forbi.
I 1804 bodde Jøran Engebretsdatter og hennes mann
Engebret Olsen på Steinsvollen med barna Berte og Engebret.
De synes å ha flyttet hit fra Valdres. Ved folketellinga i 1801
164 Fra 1972 har Sørigarden Borgen vært eneeier av Elvelien skog.
«HALSHUGGED OG BRÆNDT»
Utpå formiddagen 17. november 1804 skjedde et grufullt
dobbeltmord på Steinsvollen. En svenske som kalte seg Peder
Walberg hadde overnattet på Søndre Gjesval og stjålet med
seg en øks da han gikk derfra om morgenen. På Steinsvollen
stoppet han for å få noe å spise. Da han var ferdig med maten,
ble han usams med seterkona Jøran Engebretsdatter (40) om
oppgjør. Hun avviste både en rull bjørkenever og en bankoseddel,
og viste ham døren. Han ble sint og hogg Jøran over
nakken med den stjålne øksa, så hun stupte blødende i gulvet.
Barna satte i å skrike, og han hogg da også til guttungen med
øksa, og sparket med sin jernskodde støvel til jenta over høyre
øye og «mishandlet» henne. Deretter stjal han noen klær, et
par sko, to røkte fleskeskinker og 48 skilling i penger, og tok
varme fra peisen og slang under senga og opp i en kiste i stua.
Så satte han en pinne for dørhaspen og dro videre. Naboen på
Steinsvollen og hans hustru kom til og fikk slukket. De sendte
bud over til Bærum om å passe opp forbryteren, og Hans
Johnsrud og hans folk fanget ham. Både Jøran Engebretsdatter
og den seks år gamle sønnen Engebret døde etter øksehuggene,
mens den tolv-årige datteren Berte ble «noget rar av sig
og meget daarlig til at snakke». Peder Walberg ble seinere
dømt til døden, og henrettet på Tanbergmoen 13. august
1805. Han ble halshugd, og liket deretter brent.*
* Etter kirkebøker, og Tveiten (1914) s. 377–379.
BRUK OG PLASSER PÅ KROKSKOGEN 865