Bind 5 - Hole kommune

Svartkiend (eller
«Thorejørgensen») på
utskiftingskartet over
Krokskogens allmenning
i 1823. Vest for
Plassevannet ligger
Nysetra, hvor den gamle
finneplassen Wolden lå.
Sør for Tores-plassen
ligger Rønningen, og
nede i kartets venstre
hjørne ser vi Damtjern.
© Fotograf Marit Fagerli
BYGSLET I ALLMENNINGEN
De fleste finnene slo seg ned i
allmenningen. Det var kongen som
«eide» allmenningen, og bøndene
hadde bruksrett. Fogden var kongens
fullmektig, og hadde fullmakt
til å bygsle bort «et stykke skog» til
de som ønsket å bosette seg der.
Kongen trengte penger i statskassa,
og bygselinntekter fra plasser i
allmenningen tilkom majesteten.
Det var også stort behov for trekøl
til jernverket i Lommedalen, og
finnene brant køl og var et nøysomt
folkeferd som fant livsgrunnlag
inne på skogen. De dyrket korn
og hadde noen få husdyr, og levde
ellers av jakt og fiske.
742 BRU K OG PL A S SE R PÅ K ROK SKOGE N
Etter gamle Henriks død i 1671 var det sønnen Henrik
Henriksen d.y. (f. ca. 1633) som overtok på Svartkiend (gammelt
matrikkelnr. 99 av skyld 5 lispund). Han hadde i ung alder
ryddet seg en annen plass på Krokskogen, antagelig i det
samme strøket. I 1666 hadde han tre sønner: Tore (8), Anders
(3) og Johan (½). Han drev Svartkiend til 1680, da han flyttet
til Bærum og bygslet den store gården Stein (Sten), som da var
halvgård (skyld 10 lispund), mot årlig avgift 60 riksdaler.
«… TIL DENNIS FADER BORT BØXSLET»
Om Jørgen Henriksen og Toresplassen heter det i manntallet 1686:
«Jørgen Hendrichsen Finde iligemaade paa Krogschougen, besidder en Pladz schylder 1
Fiering. Sr. Hans Must nu eiegende, mens fremviste Sr. Laurs Jacobsens Bøxsell Seddel af
Dato 4 Martj 1681. Betalt sin Landschyld og Kongl. Schatter efter Proportion, beretted
at Pladzen af forrige Fouged Hans Nielsen til dennis Fader bort bøxslet. Mens denne
Jørgen gifued 7 Rdr. i Bøxsell der af. Hans Familie er Kone og 3 Børn og en Dreng her i
Landet fød af Finde Forældre.»