Bind 5 - Hole kommune

GÅRDSBESTYRER I MER ENN
20 ÅR
I mer enn 20 år, fra 1922 til 1943, var
Maren og Hans Hermansen bestyrerpar
på Midtskogen. De hadde
2–3 kyr, 1 hest, høner og gris, og
dyrket poteter, kål og gulrøtter.
Hans Hermansen (1897–1979) var
fra Bruløkkene, og Maren Lovise
(1895–1991) fra «Borgers-Hårum» i
Steinsfjerdingen. De fikk tre sønner:
Harry (1921–2003), Thorbjørn
(1924–1942) og Vidar (1926–2005).
Sønnene hadde sju kilometers
skolevei fra Midtskogen til
Sundvollen. Hans Hermansen
arbeidet også i skogen for
Andresen, og Maren Lovise kokte
mat til familien Andresen da de var
der. Familien bygde i 1947 hus i
Sundvollen – se gnr. 231/57
Maurstad (Dronningveien 33).
786 BRU K OG PL A S SE R PÅ K ROK SKOGEN
TØMMERFLØTING I ISIELVA
Forstkandidat Andresens skoger sognet for en stor del til Isielva, og i 1930-årene ble det
fløtet tømmer i elva ned til Bjørum sag.* For å sikre nok vann til fløtinga var det dammer
i Niskinvannet (Holmevannet) og Aurtjern (bygd 1936). Vann fra Plassevannet ved
Toresplassen ble ikke brukt. Det foregikk ingen fløting i elvestubbene fra Aurtjern og
Niskinvann. Vannet i det ene tjernet ble sluppet om morgenen, og i 13–tida (etter lunsj)
ble vannet sluppet i det andre. Ofte oppstod det tømmerfloker, og de ble sprengt med
dynamitt. En gang ble det sprengt nedafor Steinlaussetra, og kuene til Maren Mosengen
ble så skremt at de fløy over alle hauger etterpå. Da turte ikke fløterkara kjøpe melk hos
Maren i langsommelige tider etterpå. Forstøtningsmurer ble bygd for at fløtinga skulle
gå lettere, og det ble laftet opp vegger som ble fylt med stein. Inntil 12 mann kunne det
være i arbeid på Bjørumsaga om våren, i de ukene skjæringa foregikk.**
* Bjørum sag ble grunnlagt i 1855. Dammen ble bygd i 1853, og fram til da gikk sjøørretten opp
Isielva helt til Kneikafossen.
** Fortalt av Bjarne Røste (1911–2001) til Kjeld Nørgaard (lydbåndintervju 17. september 1990 i
Hole bygdearkiv).
Skylda på Midtskogen var i 1867 2,94 mark, i 1902 var
den 10,19 mark og i 1970 over 49 mark. I 1928 ble
Langmyrstykket (bnr. 2 av skyld 82 øre) makeskiftet med
hoffjegermester Fearnley på Toresplassen (skjøte først utstedt
og jordskifteforretning foretatt i 1970, som del av gnr. 240/2).
Etter Elise Catharina Andresen overtok en av sønnene,
forstkandidat Guthorm Andresen (1868–1944), som eier
fra 1935. Han ledet selv driften av sine skoger, og var med der
det skjedde. Ikledd brun skinnjakke og stor, bredremmet hatt
var han på hogstplassene, ved Isielva under fløtingen, og ellers
på Bjørum sag.
Etter Guthorm Andresens død i 1944 var det hjemmelsovergang
til arvingene, hans fire gjenlevende søsken
Engelhardt, Julie, Harald og Else Margrethe Andresen. Etter
oppgjør mellom arvingene ble eiendommen eid med en halvpart
hver av Guthorm Andresens nevø Engelhardt Carl
Andresen (sønn av søsteren Julie), og Else Margrethe Andresen.
Sistnevnte solgte i 1970 sin halvpart for 250.000 kroner til
Engelhardt Carl Andresen, som dermed ble eneeier.
I 1968 ble gnr. 240/1 Midtskogen (tidligere 62/1) slått
sammen med 18 skogeiendommer til et «nytt» nummer, gnr.
240/1 Forstkandidat Andresens skoger. De 18 skogteigene
var: