Bind 5 - Hole kommune

Parsell III på Ulvøya Gnr. 235/10
Hytta ligger nordvest på øya. Tomta ble utskilt i 1960 og
solgt til Hildur Wilhelmine Porsholt (f. 1907) for 23.750
kroner. Siden 1992 eies eiendommen av Eva Elisabeth
Porsholt (f. 1948). Hun er bosatt i Oslo.
Parsell II på Ulvøya Gnr. 235/11
Hytta ligger på tangen nordøst på øya. Tomta ble utskilt i
1960 og solgt til Toralf Olsen for 16.800 kroner. Han solgte i
1964 parsellen videre til Carl Otto Lyche (f. 1924) for 18.000
kroner. I 1979 ble Helge Kjekshus (f. 1933) ny eier. Han solgte
eiendommen i 1998 til Randi Bård Gundersen Størmer (f.
1947). Siden 2002 eies den av Torkild Waagaard (f. 1950) fra
Hønefoss.
Eiendommen er på 11 dekar.
Ulvehiet på Ulvøya Gnr. 235/12
Hytta ligger lengst sør på øya. Tomta ble utskilt i 1960 og
solgt til disponent Per Essmann for 24.500 kroner. I 1962
solgte han parsellen videre til Åse og Egil Nøttestad for 33.000
kroner. De overdro den i 1974 til sin datter, Unn Grethe
Nøttestad (f. 1959). Eiendommen er på 12 dekar, og eies i dag
av Unn Grethe Nøttestads bo.
Vestsiden på Amundsøya Gnr. 235/13
Utskilt i 1971, og i 1973 solgt til Rolf Thune (f. 1925) for
18.000 kroner. I 1985 ble eiendommen solgt til Hallgerd
Garberg (f. 1962) og Halvard Tretvoll (f. 1955). Siden 1993
har til Nina Elisabeth Jordan (f. 1958) vært eier. Hun er bosatt
i Oslo.
Eiendommen er på 4,7 dekar.
Knutepunkt på Amundsøya Gnr. 235/14
Utskilt i 1972, og i 1973 solgt til Knut Ole Thune (f. 1923) i
Oslo for 32.000 kroner. I 2003 ble eiendommen overtatt av
Hans Petter Thune (f. 1962), bosatt i Auli på Romerike. Han
solgte den i 2008 videre til Guro Knapstad og Ole-Petter
Novsett. De er bosatt i Oslo. Eiendommen er på 7,5 dekar.
ALSTADSTEINEN
Alstadsteinen fra Toten har en
innskrift fra førkristen tid, fra
900-tallet. Runesteinen er den
første skriftlige kilden hvor navnet
Ringerike er nevnt. Innskriften er:
«Jorunn reiste denne steinen etter
….. som åtte (var gift med) henne,
og førte den frå Ringerike, utan or
(utantil) Ulvøya….». Navnet på
mannen som steinen er reist etter,
mangler altså, men navnet
RINGERIKE (skrevet «hrikariki») er
helt klart. Forskerne har vært uenige
om hva som ble ført fra Ringerike,
Jorunn eller steinen, for språklig sett
er begge tolkninger mulige.
Professor Magnus Olsen har pekt
på at steinen er av såkalt ringerikssandstein,
som en gang kan ha vært
brutt på Ulvøya i Steinsfjorden.*
* Halvorsen 1984 s. 47, og Olav
Norheim: Ringerikssteinar med runetrykkfeil,
i heftet Ringerike 2002 s.
38–39.
U T V I K A 445