Bind 5 - Hole kommune

Luth eide Ødelien til sin død i 1736, da gården (og annet eiendomgods)
ble arvet av hans svigersønn, prokurator Jørgen
Andersen Nachscow, gift med hans datter Anna Dorothea.
Etter hennes død i 1739 giftet Nachschow seg igjen i 1744
med Karen Sophie Sehested, enke etter Storøyas eier Nils
Arctander. Dermed ble Nachschow også eier av Storøya.
I 1762 var Ødelien «proprietærgods». I 1777 solgte
Storøyas eier Jørgen Andersen Nachschow sine eiendommer
til stesønnen Holger Arctander, og for Ødelien (av
skyld 2 skinn) ble det betalt 80 riksdaler. I 1787 reiste
Nachschows svigersønn, Jørgen Walter på Dramdal i Eiker,
odelsrettssak for Storøya med underliggende eiendommer.
Rettssaken varte helt til 1797. Da ble Walter og hans svoger
og myndling, Andreas Nachschow, av Høyesterett tilkjent
odelsretten til eiendommene. Ved den påfølgende takst ble
Ødelien med plassen Berget vurdert til 1.100 riksdaler (og
Utøya, «hvorpaa der ikke findes Bygninger», til 300 riksdaler).
Holger Arctander var misfornøyd med taksten og forlangte
overskjønn, men angret seg nok bittert da de nye takstmennene
reduserte verdien av Ødelien med Berget til 500 riksdaler,
og Utøya til 50 riksdaler – se bind 1 s. 260–263.
I 1800 solgte Jørgen Walter og Christopher Gram
Nachschow, avdøde Andreas Nachschows sønn, Ødelien til
Peder Christensen Flattum, Christopher Christensen
Flattum og Ole Eriksen Ruud (fra Rud i Soknedalen) for
1.390 riksdaler. Disse tre synes å ha kjøpt eiendommen for å
utnytte skogen, og satt som eiere av Ødelien med Berget til
1810 – se nedenfor.
Brukere
Den første brukeren i Ødelien som vi kjenner navnet på, er
Morten Li, som var husmann her i 1624 (Lien ble da brukt
under Søndre Leine). 18 I 1672 var Rønnert Li nevnt blant et
titall brukere på Utstranda og Krokskogen som ikke møtte på
bygdetinget på Gomnes. I 1679 var Rønnert en av Holebøndene
som ble stevnet av fogden for å ha hogd «små bjelker,
ikun 18 og 16 alninger, imot det kongelig confirmerede
skogreglement». I 1680 vitnet Rønnert Knutsen Li i en grensetvist
mellom Vik og Bili.
Rønnert er et uvanlig navn. I 1673 ble Rønnert skomaker
stevnet på tinget, men han møtte ikke og måtte betale 1 mark
18 Halvorsen 1960, s. 13.
U T V I K A 383